Årsmelding for 1996

Det er et sentralt personvernprinsipp at den enkelte skal ha informasjon om, og en viss kontroll med, hvordan opplysninger om en selv blir brukt. Dette er viktig for å kunne kontrollere at beslutninger fattes på riktig grunnlag eller at opplysninger ikke tilflyter andre enn de som har behov for dem. Det har den senere tid vært fokusert på informasjon til personer som registreres i personregistre.

Regler om informasjon

EUs direktiv om beskyttelse av personopplysninger (personverndirektivet) legger opp til at de som registreres i et personregister skal få informasjon om det. Informasjon skal gis både når personopplysninger hentes fra den registrerte selv, og når de leveres fra en registereier til en annen uten at den registrerte har gitt forhåndssamtykke. Den registrerte skal ha informasjon blant annet om hvem den registeransvarlige er, formålet med innsamlingen av opplysninger og om man er pliktig til å gi fra seg informasjon om seg selv, om det skal skje en utlevering av opplysninger og om rett til innsyn i registeret. Unntak fra informasjonsplikten kan gjøres når det er umulig eller urimelig tyngende å informere, eller utleveringen av opplysningene er hjemlet i lov.

I norsk personvernlovgivning finner vi få bestemmelser om informasjon til den registrerte. Ett unntak er personregisterloven § 19 som pålegger kredittopplysningsforetak å sende melding til registrerte ikke-næringsdrivende når kredittopplysninger om dem er levert ut. Dette gir den registrerte informasjon om hvordan egne opplysninger er brukt og gjør det mulig å kontrollere at kredittopplysningsforetaket har handlet i samsvar med reglene som gjelder for bruk av kredittopplysninger.

I 1996 har Datatilsynet arbeidet med revisjon av konsesjoner for kredittopplysningsforetakenes personregistre. Dette arbeidet har blant annet ledet til at kredittopplysningsbyråene vil bli pålagt en plikt til å varsle de registrere ikke bare når opplysninger leveres ut, men også ved innregistrering av en del opplysninger, for eksempel når opplysninger er mottatt fra forliksrådene. Hensynet bak dette vilkåret er å legge forholdene bedre til rette for informerte borgere og å øke kvaliteten i registrene.

Forsikring

Datatilsynet har også arbeidet for bedre informasjon om hvilke registreringer som gjøres i forsikringsbransjens personregistre. Disse registrene inneholder en del svært sensitive opplysninger. Det er Datatilsynets oppfatning at informasjon til forsikringskundene er meget viktig. Henvendelser til Datatilsynet tyder på at mange føler uro ved at de ikke vet hva forsikringsselskapene har registrert om dem og hva opplysningene brukes til.

Forskningsregistre

Et annet område hvor informasjon om registrering står sentralt, er når det opprettes forskningsregistre. Som hovedregel skal oppretting av personregistre til bruk i forskning bygge på den registrertes informerte samtykke. Samtykket skal omfatte alle deler av en undersøkelse. Det innebærer at om noen opplysninger innhentes gjennom intervju, og noen innhentes direkte fra et allerede eksisterende personregister, skal respondenten samtykke ikke bare i intervjuet, men også i at det hentes opplysninger fra andre registre. På den måten kan den registrerte holde en viss oversikt over hvor opplysninger om ham befinner seg og hva de brukes til.

Den norske personregisterlovgivningen vil antagelig få flere regler om informasjon til den registrerte i løpet av nærmeste framtid. I forbindelse med Stortingets behandling av Datatilsynets årsmelding for 1992, ble det besluttet å utrede behovet for regler om varsling av den registrerte ved innføring av opplysninger om han eller henne i et personregister. Personregisterlovutvalget er satt ned for å utarbeide forslag til ny personvernlovgivning. Utvalget ser blant annet på spørsmålet om informasjon til den registrerte.