Årsmelding for 1996

Både i finansieringsvirksomhetsloven og forskrifter, er det gitt regler om rapporteringsplikt og legitimasjonskontroll i forbindelse med hvitvasking av penger. Reglene om legitimasjonskontroll pålegger banker og finansieringsforetak å kreve legitimasjon inneholdende bilde, signatur og fødselsnummer i forbindelse med en del spesielle tjenester. Dette er en av årsakene til at flere banker den senere tid har innført fullt fødselsnummer på sine legitimasjonskort.

Mange finansieringsinstitusjoner har undersøkelsesplikt dersom det er mistanke om at en økonomisk transaksjon kan knyttes til utbyttet av en ulovlig handling som kan straffes med fengsel i mer enn seks måneder. Institusjonene har plikt til å etablere kontrollrutiner som sikrer gjennomføring av slike undersøkelser. Dersom mistanken om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling ikke avkreftes gjennom undersøkelsene, skal finansinstitusjonen rapportere saken til Økokrim.

Personregister

Finansinstitusjonen skal føre et eget personregister til bruk ved undersøkelsene. Registeret er fritatt fra konsesjonsplikt og er regulert i egen forskrift. De registrerte får ikke informasjon om rapportering til og registrering hos Økokrim på bakgrunn av mistanke om hvitvasking av penger. De har heller ikke innsynsrett i opplysningene før ett år etter at etterforskning av saken er avsluttet.

Lovendring i 1996

Kretsen av finansieringsinstitusjoner som omfattes av meldeplikt i henhold til finansieringsvirksomhetsloven og omfanget av rapporteringsplikten ble utvidet ved en lovendring i 1996. I skrivende stund er reglene ennå ikke trådt i kraft. Før lovendringen, gjaldt rapporteringsplikten bare for transaksjoner som kunne ha tilknytning til straffbare forhold som omfattes av straffeloven (kapitlene 24 til 26). Etter lovendringen vil alle straffbare forhold som kan straffes med mer enn seks måneders fengsel omfattes. Det innebærer at de ansatte i flere finansieringsinstitusjoner får undersøkelses- og rapporteringsplikt om langt flere forhold enn tidligere.

Manglende kompetanse

I en høringsuttalelse ga Datatilsynet uttrykk for bekymring over at de ansatte i finansieringsinstitusjonene ikke har den nødvendige kompetanse for å vurdere om et forhold utløser rapporteringsplikt eller ikke. Kompliserte juridiske vurderinger overlates til personer uten nødvendig juridisk kompetanse. En gal vurdering kan føre til at det registreres ikke ubetydelige mengder overskuddsinformasjon i politiets og finansieringsinstitusjonenes personregistre, noe som igjen kan få store konsekvenser for den det gjelder. Personene registreres i politiets registre uten at de er informert om det eller kan få innsyn i opplysningene.

Sparsomme sletteregler

Også de sparsomme slettereglene som gjelder for politiets registre gjør det betenkelig å registrere på bakgrunn av mistanke. Dette gjelder ikke minst når man vet at vurderingen er foretatt av en person uten den nødvendige kompetanse til å foreta slike vurderinger.

Finansieringsvirksomhetsloven la opp til at opplysningene som ble rapportert til Økokrim bare kunne brukes i etterforskning av saker som var omfattet av undersøkelsesplikten. I forbindelse med lovendringene, ble det også foreslått å oppheve begrensningen i Økokrims etterforskningskompetanse.

Datatilsynet uttalte at det neppe ville få særlig praktisk betydning så lenge rapporteringsplikten stort sett omfatter transaksjoner med tilknytning til alle typer straffbare handlinger. Dersom rapporteringspliktens omfang ikke ble utvidet, ville Datatilsynet være negativ til å oppheve den lovbestemte begrensningen i Økokrims etterforskningskompetanse. Den foreslåtte endringen av Økokrims etterforskningskompetanse, ble ikke vedtatt i Stortinget.