Årsmelding 1996
Mulighetene for å kartlegge det enkelte menneskets hverdag og å overvåke aktuelle personer er store gjennom andre systemer og metoder. Utviklingen på dette området går raskt og mulighetene blir flere og flere. Datatilsynet har i 1996 arbeidet med saker på forskjellige områder hvor overvåkingspotensialet er tydelig tilstede. Flere av områdene er aktuelle å følge opp med videre arbeid og vurderinger i forhold til personregisterloven og den enkeltes rett til personvern. Dette gjelder blant annet overvåking på samferdselsområdet.
Satellitt-sporing
Spesielt innenfor transportsektoren brukes det i større og større utstrekning teknologi som åpner for en detaljert sporing av for eksempel kjøretøy. Kjøretøyet utstyres med en antenne som sender signaler om hvor kjøretøyet befinner seg via satellitt og over til et elektronisk kart. Teknologien kalles Global Positioning System (GPS), og er tatt i bruk blant annet i drosjer, fiskefartøyer og utrykningskjøretøyer. Slik satellitt-sporing vil vanligvis falle utenfor personregisterlovens område fordi det som regel ikke lagres informasjon i registre. Teknologien reiser likevel personvernspørsmål. Teknologien er i utgangspunktet ment for kontroll av kjøretøy, men den innebærer et stort kontroll- og overvåkingspotensiale overfor sjåførene. Det er derfor viktig at partene i arbeidslivet er med og utformer regler for bruk av slike systemer på sin arbeidsplass.
Elektronisk billettering
Elektronisk billetteringssystem gjør at transportøren får en meget detaljert oversikt over hvor og når passasjerene benytter kollektivtilbudet. Transportøren kan dermed i stor grad effektivisere sitt rutenett ved å sette inn ressurser på de steder og til de tider trafikken er størst. Samtidig åpner et elektronisk billetteringssystem for at transportøren kan tilby kundene et større spekter av tjenester, for eksempel å refundere ubrukt verdi på et mistet kort.
Datatilsynet har fulgt utviklingen av elektroniske billettsystemer fordi systemene slik de fleste av dem nå er utformet, også innebærer en eksakt kartlegging av enkeltpersoners reiser. På den bakgrunn har Datatilsynet satt i gang et arbeid for å utforme standardiserte regler for lagring av personopplysninger i billettsystemene. Målet for arbeidet er regler som sikrer at kundene og transportør får nyte godt av de fordeler elektronisk billettering tilbyr, samtidig som at registreringen av enkeltpersoners reiser reduseres til et minimum.
Bompengeringen og politiet
Opplysninger om passeringer i bompengeringer er ofte interessant informasjon for eksempel for politiet. Datatilsynet har i en konsesjon satt som vilkår for utlevering av opplysninger, at den som ber om opplysningene må ha hjemmel i en lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Datatilsynet er av den oppfatning at politiet bare kan få tilgang til opplysninger når saken politiet er interessert, er individualisert. Dette innebærer at politiet etter straffeprosesslovens regler om tvangsmidler, vil ha en hjemmel til å kreve opplysninger utlevert i forbindelse med etterforskning av kjent gjerningsmann. Dersom politiet ber om en masseutskrift i saker som ikke er individualisert, for eksempel på alle passeringer i et bestemt tidsrom, kan dette ikke skje uten klar lovhjemmel.
Anmeldelse av Postverket
På bakgrunn av en reportasje i Verdens Gang (mars 1996) om opptak av AUF- medlemmer ved postkontorer i Oslo, ba Datatilsynet om en redegjørelse fra Posten om utleveringen av opptaket til politiet. Årsaken til dette skyldes forskrifter til personregisterloven som gir tre måneders slettefrist for postverkets videoopptak. Ut fra opplysningene Datatilsynet fikk oppgitt, oppbevarte Posten billedopptak som skulle vært slettet i henhold til reglene. Ettersom Posten hadde vært en av høringsinstansene for forskriften, var slettereglene kjent for dem.
Interessant i saken var også det faktum at Oslo forhørsrett hadde gitt beslutning om utlevering av opptakene til Oslo Politikammer. I redegjørelsen fra Posten gikk det fram at det var søkt om forlenget lagringstid (seks måneder), og samtidig bedt om oppsettende virkning for opptak som allerede var gjort. Datatilsynet kom til at Posten ikke hadde tillatelse til å være i besittelse av de videoopptak som ble utlevert til Oslo politikammer. Saken ble lagt fram for styret i Datatilsynet, og det ble besluttet å anmelde Posten for brudd på forskriften om bruk av billedopptak gjort ved fjernsynsovervåking. Saken er overført til Asker og Bærum politikammer fordi Oslo politikammer er part i saken. Saken ble ikke ferdigbehandlet i meldingsåret.
Denne saken reiser også prinsipielle spørsmål i forhold til bruk av overskuddsinformasjon. I dette tilfellet var billedopptakene av interesse som bevis mellom to utenforstående tredjeparter, hvor det var tilfeldig at det var Posten som var i besittelse av slik informasjon.
Fjernsynsovervåking
Datatilsynet mottar jevnlig spørsmål knyttet til om og når bruk av fjernsynsovervåking er tillatt og hvordan ulike overvåkingssituasjoner kan reguleres.
Ett eksempel dreide seg om en butikk hvor ansatte var mistenkte for tyveri. Det ble satt opp kamera i garderoben for å avsløre tyven. Det ble ikke gitt informasjon om overvåkingen, slik straffeloven § 390b krever. I ett annet eksempel foretok en arbeidsgiver overvåking av de ansatte ved hjelp av kamera i brannvarslere. Dette var ikke informert om eller diskutert med tjenestemansorganisasjonene eller andre ansatte.
Det er en tendens til at fjernsynsovervåking i større grad vurderes som et virkemiddel for å rydde opp i vanskelige situasjoner på arbeidsplassen eller i nære omgivelser. Eksemplet fra skolevesenet hvor det ble vurdert å sette opp kamera for å overvåke elevenes sigarettrøyking og forhindre forsøpling med sigarettsneiper, illustrerer utviklingen.
Datatilsynet har i 1996 også hatt oppmerksomheten rettet mot fjernsynsovervåking med direkte overføring av bildene til Internett. I disse sakene har Datatilsynet spesielt vært opptatt av om enkeltpersoner kan identifiseres på bildet eller opptaket som overføres. Dersom enkeltpersoner kan identifiseres, skal den avbildede gi samtykke til at bildet eller filmen kan leveres ut. Datatilsynet har kommet til at i de fleste konkrete tilfellene faller ikke opptakene som overføres til Internett inn under personregisterlovens regler fordi enkeltpersonene ikke identifiseres. Datatilsynet er likevel betenkt over utviklingen blant annet fordi den representerer en spredning av informasjon som den interesserte Internettbruker kan laste ned på egen maskin og bruke til det formålet han eller hun måtte ønske.
Datatilsynet har ikke myndighet til å nekte at fjernsynsovervåking finner sted. Det er "overvåkeren" som selv skal forholde seg til om det foreligger en saklig begrunnelse eller et særskilt behov for å foreta overvåkingen.
Datatilsynet får ofte spørsmål om hvilke konsekvenser det får å sette i gang overvåking tilsynet har uttrykt skepsis overfor. I slike tilfeller må det vises til gjeldende regelverk og manglende sanksjonsbestemmelser.