Datatilsynet har behandlet en rekke søknader om tillatelse til å opprette personregister i tilknytning til forskningsprosjekter. Noen av disse er omtalt under avsnittet om Elektronisk registrering av helseopplysninger (Nyfødtkohorten, HUNT-undersøkelsen og Lipidklinikken).
Nedenfor beskrives andre prosjekter som er vurdert i forhold til personregisterloven.
Heroinprosjektet
Et viktig prosjekt som ble behandlet i 1996 var "Injiserende narkotikamisbruk i Oslo" (heroinprosjektet). I forbindelse med prosjektet reiste Datatilsynet spørsmål om hvor sterk forskernes taushetsplikt var i forhold til en eventuell vitneplikt for domstolene. Justisdepartementet uttalte til dette at forskernes taushetsplikt må stå tilbake for en eventuell vitneplikt i forhold til domstolene. Dette gjelder både når taushetsplikten er selvpålagt og etter forvaltningsloven. Det vil kunne stille seg annerledes i forhold til forskere som er underlagt taushetsplikt etter særlovgivning.
Saken ble også forelagt Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) for uttalelse. Komiteen uttaler at det vil være problematisk å avgi et taushetsløfte så lenge man ikke kan gi noen garantier i forhold til en eventuell vitneplikt. Datatilsynet har i konsesjonen for prosjektet påpekt at respondenten samtidig som han blir informert om forskernes taushetsplikt, også skal informeres om at taushetsplikten står tilbake for en eventuell vitneplikt i en straffesak.
Pålagt vitneplikt vil skape store forskningsetiske problemer, og vil sette forskernes integritet på en alvorlig prøve.
Flyktningregnskapet
På oppdrag fra Kommunaldepartementet ble SINTEF bedt om å gjennomføre en kartlegging av kommunenes helseutgifter for flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, bosatt i et utvalg kommuner i løpet av de siste fem årene.
Saken ble forelagt NESH som uttalte at faren for stigmatiserende virkninger ville reduseres ved at det er helseutgifter for en klart avgrenset gruppe som skal kartlegges, og at prosjektets resultater bare brukes til et klart avgrenset formål. Formålet skulle være grunnlag for Beregningsutvalgets arbeid. På denne bakgrunn ble det gitt konsesjon for prosjektet.
Forskningens achilleshæl
Det er flere spørsmål som reises når forskningsprosjekter skal reguleres i forhold til personregisterloven.
1) Et gjennomgående problem innen forskningen er at informasjonen til respondentene er mangelfull. Informasjonsbrevet mangler ofte opplysninger om at deltakelse er frivillig og at deltakerne har rett til å trekke seg på et hvilket som helst tidspunkt. Det mangler ofte informasjon om bakgrunnen for prosjektet, hvem som er finansieringskilder til prosjektet og hvem som har tilgang til datamaterialet. I tillegg gir informasjonsbrevet sjelden noen fyllestgjørende gjennomgang av prosjektet.
2) Flere forskere har søkt om å få registrere respondenter som ikke ønsker å være med i prosjektet og årsaken til det. Datatilsynet har kategorisk avvist et slikt ønske fordi en slik framgangsmåte vil rokke ved deltakelsens frivillighet. En respondent må kunne si nei til å være med i et prosjekt uten å måtte redegjøre for årsaken. Dette prinsippet må, etter Datatilsynets oppfatning, være en av grunnpillarene i forskningsetikken som er basis for kontakten mellom forsker og respondent.
3) Det kan stilles spørsmål ved om det skal gjennomføres purringer i forskningsprosjekter. Bruk av purrerunder er fra forskersynspunkt med på å øke svarprosenten. På den andre siden kan en eller flere purrerunder sette kravet til frivillighet under press. Ikke minst gjelder dette i forhold til telefonisk eller oppsøkende purrerunder. Slik kontakt kan være med på å forsterke forskerens press på respondenten. For de fleste er det langt vanskeligere å si nei gjennom forskerens aktive kontakt, enn når dette skjer passivt.
4) I enkelte store prosjekter er registerets bruk ikke fullt ut klarlagt på innsamlingstidspunktet. Kan en respondent i så fall avgi en blancofullmakt om bruk av opplysningene?
Dette vil ligge i et grenseland i forhold til at respondenten skal være fullstendig informert. Dette ble likevel gjennomført i HUNT-undersøkelsen hvor opplysningene skal lagres i flere ti-år (se avsnittet om elektronisk registrering av helseopplysninger, side 15).
En betydelig del av Datatilsynets virksomhet er knyttet til regulering av forskningsregistre. Mange av disse registrene inneholder svært sensitiv informasjon.
For en del av de mest ordinære forskningsregistrene er det fra 1. januar 1997 gitt konsesjonsfritak i forskrifts form. Det gir Datatilsynet mulighet til å konsentrere seg om reguleringen og sikringen av opplysninger i de "store" og "tunge" forskningsregistrene.