I følge personregisterlovens forskrifter er pressens personregistre til bruk i journalistisk virksomhet fritatt fra konsesjonsplikt. Bestemmelsen gir ingen begrensninger i forhold til hva som kan registreres. I tillegg til de personopplysninger pressen selv registrerer i sine redaksjonelle personregistre, ønsker mediene i økende grad også å benytte andre, eksterne personregistre i sitt arbeid. Det gjelder både offentlig tilgjengelige registre som Brønnøysundregistrene og skattelistene, og opplysninger fra registre som ikke er offentlig tilgjengelige, som for eksempel kredittopplysningsforetakenes registre.
Bruk av skatteopplysninger
Hver høst legges ligningen ut til offentlig gjennomsyn på landets ligningskontorer. I medhold av offentlighetsloven kan skattelistene også massedistribueres. Mange medier skaffer gjerne et elektronisk eksemplar av listene til bruk i sin journalistiske virksomhet. For eksempel trykkes det såkalte "ti på topp"-lister over skattytere i mange kommuner. Det er Datatilsynets oppfatning at dette ikke er i samsvar med hensynene bak reglene om offentlig ligning.
Datatilsynet mottar fra tid til annen melding om at lokalpressen stiller sine registre med ligningsopplysninger til rådighet for ideelle organisasjoner, slik at de kan trykke og distribuere skatteaviser. Distribusjon av skatteaviser synes å være en god inntektskilde for mange musikkorps og idrettslag. Datatilsynet har flere ganger påpekt at å bruke pressens personregistre på denne måten, ikke er i samsvar med regelen om konsesjonsfritak. Konsesjonsfritak for pressens personregistre er betinget av at registrene brukes i journalistisk virksomhet. Å trykke skatteaviser for ideelle organisasjoner er etter Datatilsynets oppfatning, ikke journalistisk virksomhet. Når registrene brukes slik, utløser det konsesjonsplikt. Det er hittil hverken søkt om eller gitt konsesjon for slik bruk av pressens personregistre.
Datatilsynet har også mottatt henvendelser fra presseorganer som i tillegg til sin ordinære journalistiske virksomhet, ønsker å trykke egne ligningsbøker. De har søkt om konsesjon for å opprette personregistre i denne sammenheng. Det er ikke gitt noen tillatelse til å opprette personregister for trykking av ligningsbøker i 1996.
Pressens bruk av kredittopplysningsforetakenes tjenester
Datatilsynet har sett flere eksempler på at pressen har kjøpt opplysninger fra kredittopplysningsforetak. I personregisterloven § 17 heter det at kredittopplysninger ikke skal gis når det etter det som foreligger går fram at bestilleren ikke har saklig behov for opplysningene. Om det foreligger saklig behov skal vurderes i sammenheng med formålet med kredittopplysningsvirksomhet, som er å gi meddelelser som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Av forarbeidene til personregisterloven går det fram at kredittopplysningsforetakene ikke skal ha noen utstrakt undersøkelsesplikt i denne sammenheng.
Har pressen saklig behov etter loven?
Datatilsynet har fått meldinger om at kredittopplysningsforetak har levert ut opplysninger om privatpersoners inntektsforhold til pressen til bruk i journalistisk virksomhet. Det er Datatilsynets oppfatning at pressen sjelden kan sies å ha saklig behov - etter loven - for denne type kredittopplysninger til bruk i journalistisk virksomhet. Kredittopplysningsbyråenes registre skal i første rekke brukes i forbindelse med handel og behov for kredittvurdering. Datatilsynet har markert dette standpunktet.
Kredittopplysningsforetakene er bedt om å gjøre en noe grundigere undersøkelse ved forespørsler om kredittopplysninger fra pressen enn fra andre næringsdrivende. Datatilsynet har derfor orientert kredittopplysningsforetakene om at presseorganers redaksjoner ikke skal ha on-line-tilknytning til kredittopplysningsforetakenes databaser. On-line-tilknytning gjør det vanskelig å kontrollere om det foreligger saklig behov.
Opplysningene i kredittopplysningsforetakenes databaser er for øvrig tilgjengelige i offentlige registre hvor mediene selvfølgelig har full anledning til å hente ut den aktuelle informasjonen.
"Konkursryttersaken"
I den såkalte "konkursryttersaken" kjøpte pressen opplysninger om personer som en eller flere ganger har gått konkurs, og brukte opplysningene i journalistiske virksomhet. Opplysningene ble kjøpt etter aktiv markedsføring fra et kredittopplysningsforetaks side. Opplysningene i den aktuelle saken ble utgitt som en liste. Slike lister kan i henhold til personregisterloven bare inneholde opplysninger om næringsdrivende. Listen kan bare distribueres til abonnenter og medlemmer. Ingen av disse vilkårene var oppfylt i den aktuelle saken.
Også i denne saken påpekte Datatilsynet at pressen neppe har et saklig behov for de utleverte kredittopplysningene. Det forelå ingen kredittvurderingssituasjon.
Bruk av passbilder i journalistisk øyemed
Datatilsynet har i 1996 sett eksempel på utlevering av passbilder fra politiets passregister til pressen for bruk i journalistisk virksomhet. Datatilsynet reagerte på denne bruken av passregisteret, som er et konsesjonsregulert register. Det ble påpekt at utleveringen kan være i strid med registerets formål. Det er også bemerket at utleveringen er noe underlig sett i lys av at politiet selv var pådrivere for å få lovhjemlet det unntak fra offentlighet som i dag finnes i offentlighetsloven § 6 nr 8.