Årsmelding 1996
Stadig oftere er personvernproblemene knyttet til et tiltak eller en løsning som er vanskelige å forutsi og overskue.
I den siste delen av meldingsåret har den offentlige debatten om Schengen-samarbeidets innhold og utviklingsmuligheter blant annet dreid seg om hvorvidt deler av det er eller i framtiden vil kunne bli, et verktøy for ikke ønskelig overvåkning og integritetskrenkelse av norske borgere.
Selv om Datatilsynet ikke har vært engasjert i debatten, belyser den en problemstilling som blir stadig mer aktuell: Hvordan og hvor finner man et rimelig balansepunkt mellom forbryterjakt og respekt for de lovlydiges rettigheter, og hvordan avstemmes tiltakene for å forebygge eller avsløre lovbrudd mot ønsket om og behovet for et samfunnsfelleskap bygget på tillit og frihet?
Det dreier seg om verdivalg gjennom politiske prosesser der Datatilsynet samtidig skal både gjenspeile og være med på å forme opinion. Personregisterloven og Stortingets årlige debatter om Datatilsynets virksomhet angir mål, markerer retningslinjer og gir råd og veiledning. I den rivende utvikling av såvel behov som muligheter, er Datatilsynet imidlertid henvist til å finne løsninger og formulere standpunkter innenfor den ramme av selvstendig ansvar loven tilbyr. Savnet av et kompetent forskningsmiljø som kan beskjeftige seg mer systematisk med framtidens personverntrusler, både de teknologiavhengige og de som skyldes endringer i sosiale, kulturelle og økonomiske forhold, blir stadig tydeligere. Det samme gjelder utvikling av personvernfremmende løsninger.
Ett eksempel på de krav til fantasi og kunnskaper som stilles til Datatilsynet fra en IT-virkelighet i dramatisk endring, er alle henvendelsene i tilknytning til den raske Internettutbyggingen. Fordi det kan dreie seg om utlevering av personopplysninger på et medium som hverken har noen ansvarlig eier eller reguleres av avtaler og som dertil er verdensomspennende, presenteres Datatilsynet regelmessig nye, konkrete spørsmål publikum venter svar på.
I meldingsåret ble Internetts kommersielle muligheter utviklet også i vårt land. Dette vil i framtiden bety at de "spor" brukerne etterlater seg ved bruk av og opptreden i nettet, vil bli benyttet for eksempel til utvikling og lagring av brukerprofiler. Forventninger om å kunne skjerme seg mot uønsket informasjon fra et globalt nettverk har ikke kunnet innfris, og illustrerer den omstendighet at det er klare begrensninger knyttet til effektiviteten av nasjonale reguleringer innenfor personvernområdet. Desto viktigere blir det med et aktivt, norsk engasjement i arbeidet for å utvikle forpliktende, internasjonale avtaler.
Datatilsynet oppnådde i 1996 å bli invitert som observatør i arbeidsgruppen som er opprettet i henhold til artikkel 29 i EUs personverndirektiv. Denne deltagelsen vil innebære muligheter for at norske myndigheter tidlig og direkte blir orientert om hvordan EU-landenes tilsynsmyndigheter i fellesskap velger å forstå direktivets konkrete innhold på de fleste punkter.
Arbeidet i Personregisterlovutvalget som ble nedsatt av Regjeringen høsten 1995 for å utarbeide et forslag til revisjon av personregisterloven av 1978, ble innledet i 1996. Som viktig leverandør til utvalgets arbeidsgrunnlag har arbeidet engasjert Datatilsynets medarbeidere og ledelse i betydelig utstrekning. Ett uttrykk for dette er en prosjektrapport (Prosjekt om ny personvernlovgivning) som sammenfatter viktige deler av Datatilsynets erfaringer og vurderinger av kommende års personverntrusler.
Like før årets utløp forelå en rekke endringer av og tilføyelser til personregisterlovens forskrifter. Forskriftene er et resultat av et nært samarbeide mellom tilsyn og departement over forholdsvis lang tid. Med den raske utvikling innenfor det samfunnsområdet Datatilsynet har ansvar for, framstiller det seg som ønskelig å kunne tilpasse det formelle regelverket til en virkelighet i stor bevegelse hurtigst mulig. På denne bakgrunn kan det pekes på den praktiske mulighet for å delegere forskriftsmyndighet til Datatilsynet departementet har. Det kan nevnes at den svenske Datainspeksjonen i løpet av 1996 har utarbeidet og iverksatt ni forskrifter.
Statssekretærutvalget for IT la i 1996 fram sin rapport om IT-utviklingen i Norge; Den norske IT-veien - Bit for Bit. Rapporten skal danne grunnlag for en IT-politisk plattform. Datatilsynet har deltatt i diskusjonen knyttet til rapportens vurderinger av personvernhensyn i forhold til bruk av teknologi, og har ved flere anledninger pekt på at effektiv teknologibruk og den enkeltes behov for personvern kan funksjonere i et samspill.
Behovet for et sertifiseringsorgan for IT ble ytterligere bekreftet i 1996. Hvorvidt utstyr og løsninger er egnet til å tilfredsstille spesifiserte krav fra Datatilsynet vil forutsette konkrete vurderinger i et teknologisk miljø med høy kompetanse og kapasitet. Et initiativ i Stortingets finanskomite (Budsjett-innst.S.I. (1996-97)) gir håp om at saken, som har alminnelig og bred tilslutning også innenfor IT-industrien, de store brukerorganisasjonene og teleoperatørene, nå vies tilstrekkelig oppmerksomhet og at et forslag til løsning kan påregnes i løpet av neste meldingsår.