Datatilsynets styre hadde fram til 8. mars 1996 følgende syv medlemmer og varamedlemmer:
Knut S. Selmer (formann) (varamedlem Jon Bing)
Fanny Platou Amble (varamedlem Erik Samuelsen)
Ruth Drolsum (varamedlem Nils E. Øy)
Pål Gundersen (varamedlem Tor Andersen)
Arne Jacobsen (varamedlem Vidar Lindefjeld)
Åshild Movik (varamedlem Edith Holand)
Erling Ree-Pedersen (varamedlem Inger Elisabeth Kvaase)
Styret fikk ny sammensetning fra 8. mars og vil i de påfølgende fire årene ha disse medlemmer og varamedlemmer:
Halvdan Skard (formann) (varamedlem Lars Jorkjend)
Åshild Movik (nestformann) (varamedlem Ida Børresen)
Arne Dag Hestnes (varamedlem Jan Tore Bergh)
Pål Gundersen (varamedlem Bjørn Erikson)
Maja Arnestad (varamedlem Anne-Cecilie Fagerlie)
Knut E. Schrøder (varamedlem Roald Tørrisen)
Hilde Gaarder (varamedlem Kirsten Sandberg)
Marie Haavardstun var opprinnelig oppnevnt som styremedlem fra 8. mars. På grunn av hennes dødsfall ble Maja Arnestad oppnevnt i hennes sted fra 28. mai 1996.
Datatilsynets styre har hatt syv møter i 1996 og behandlet 20 saker. I tillegg ble 25 saker lagt fram til orientering.
15 av sakene styret hadde til behandling var klagesaker. 14 av klagesakene ble sendt over til Justisdepartementet som klageinstans, mens i en klagesak ble administrasjonens vedtak omgjort av styret .
Datatilsynets styre behandler primært saker som aktualiserer nye eller endrede problemstillinger for personvernet og saker som berører sentrale samfunnsmessige spørsmål. Administrasjonen forbereder sakene for styret.
STYRETS BERETNING
1996 har vært et år med nye utfordringer innen Datatilsynets ansvarsområde. Dessuten er det løpende behov for en gjennomgang av arbeidsoppgaver og nye tilpasninger i en tid med rivende utvikling innen hovedområdet og tilgrensende områder. Det pågår en kontinuerlig debatt, med innspill fra mange engasjerte og berørte parter. Datatilsynet må spille en sentral rolle i denne debatten.
Datatilsynet føler ansvaret for å peke på nye problemstillinger, og et særlig ansvar for at det tas hensyn til de ressurssvake og ikke-organisertes interesser.
Utviklingen av informasjonsteknologien reiser stadig nye spørsmål. Statssekretærutvalgets utredning "Bit for bit" og tilsvarende arbeid i den kommunale del av offentlig forvaltning forsøker å finne noen svar. Datatilsynet møter utfordringer både på det prinsipielle plan og i den daglige IT-virkelighet. Et eksempel på utviklingens fart, er antall aktive Internettbrukere som er mangedoblet de siste årene. Datatilsynet trenger å være på høyde med denne utviklingen.
Gjennom året må Datatilsynet gjøre vanskelige avveininger mellom kryssende hensyn. Ofte vil selv den enkelte person ha motstridende ønsker, som dessuten kan skifte over tid. Eksempelvis vil en person ønske at personlige helseopplysninger er strengt beskyttet, men likevel ikke så strengt beskyttet at det hindrer best mulig og tidligst mulig behandling av en sykdom.
Som det går fram av årsmeldingen er personvernet i overvåkingsammenheng blitt sterkere fokusert i løpet av året. Bruk av elektronisk overvåking og registrering er blitt lettere i mange sammenhenger. En stor del av bruken er begrunnet ut fra generelle samfunnshensyn. Det kan være nødvendig å arbeide mer med disse spørsmålene, blant annet i kjølevannet av Stortingets behandling av Lund-kommisjonens arbeid.
En viktig side ved arbeidet med nye og fornyende avveininger er behandlingen av klagesaker. Styret har også i 1996 lagt stor vekt på klagebehandling. I de tilfeller hvor klagerne ikke får medhold, går sakene videre til Justisdepartementet. Den endelige avveining i departementet kan bli styrende for behandlingen av senere saker. Det er i denne sammenheng viktig at behandlingstiden er så kort som mulig.
Ved skifte av styre har det vært naturlig å drøfte styrets oppgaver, blant annet styrets rolle utenom klagesaksbehandlingen. Det bør ikke bli slik at funksjonen som klageorgan går på bekostning av andre forvaltningsmessige styringsoppgaver. Samtidig ønsker styret å delta aktivt i arbeidet med Datatilsynets planer og strategiutforming (for eksempel virksomhetsstrategi og informasjonsstrategi) og i evalueringer av Datatilsynets virksomhet.
Styret ønsker at Datatilsynet skal utvikles til et stadig bedre serviceorgan for dem som vil opprette registre og innføre nye systemer. Datatilsynet bør være en pådriver for de gode løsninger som fremmer personvernet i alle sammenhenger.