Først publisert i Datatilsynets tidsskrift SPOR 2/1998 - SPOR magasin
Den største undersøkelsen rettet seg mot publikum. I den andre undersøkelsen fikk et utvalg av journalister anledning til å diskutere personvernspørsmål generelt og sitt forhold til Datatilsynet spesielt. Formålet med kartleggingen har vært å skaffe innspill til Datatilsynets planleggings- og prioriteringsarbeid og informasjonsvirksomhet, og å få en oversikt over hva folk flest mener er trusler mot privatlivets fred og personvernet.
Publikumsundersøkelsen bekrefter Datatilsynets erfaringer med at regler om beskyttelse av privatlivet og retten til et personvern oppfattes som viktig for enkeltmennesket. Det er i situasjoner som oppleves som krenkende eller hvor privatlivets sfære føles truet at det konkrete og uttrykte behovet for Datatilsynets støtte er aller mest synlig.
Undersøkelsen viser likevel at kriminalitetsbekjempelse og oppklaring av kriminelle handlinger oppfattes som viktigere enn personvern generelt sett. Dette ga 68 prosent av publikumsgruppen utrykk for. Kvinner og eldre mennesker ser ut til å legge større vekt på dette hensynet enn på personvern. Publikum mener at økt kontroll og overvåking kan gjennomføres på bekostning av andre verdier, som for eksempel personvernet, viser undersøkelsen.
Fødselsnummer - personnummer
Bruk av personnummer i tillegg til fødselsdato er bekymringsfull, mener 55 prosent av de spurte. Her er bekymringen betydelig lavere hos de yngste årsklassene, hvor hele 44 prosent ikke synes det er så viktig å holde personnummeret privat. I gruppen som oppgir å ha utdanning på grunnskolenivå og gruppen som oppgir å ha lav inntekt, er bekymringen for bruk av personnummer minst.
Varierende grad av følsomhet
Helseopplysninger er svært følsomme, opplysninger om økonomi og opplysninger om betalingsevne er ganske følsomme. Opplysninger om politisk oppfatning og fagforeningsmedlemskap vurderes i langt mindre grad som følsomme opplysninger, viser undersøkelsen.
Misbruk
Opplysningene fryktes misbrukt spesielt i salg og markedsføringssammenheng (49 prosent), i helsevesenet (35 prosent) og generelt ved bruk av elektroniske hjelpemidler (26 prosent). Utvalget har svært liten bekymring for misbruk av personopplysninger når det gjelder bruk av opplysninger i forskning (5 prosent). Kvinner mener i større grad enn menn at det er stor fare for misbruk av personopplysninger i kontakt med helsevesenet. Begge kjønn oppgir likevel salg og markedsføring som den mest risikable sammenhengen.
Er personvernet bra nok?
48 prosent av utvalget mener at dagens lover og regler er stort sett slik de bør være. Samtidig mener 39 prosent at reglene er for svake. Denne oppfatningen får størst tilslutning i gruppene med lavest utdanning.
Bonus, rabatt og fordeler - er kort godt?
Hele 76 prosent av utvalget hadde bonuskort. De som noen gang hadde latt være å bruke kortet fordi de visste at transaksjonen ville bli registrert, utgjorde bare 8 prosent av utvalget. Over halvparten av de som aldri hadde ønsket å unngå registrering (64 prosent) oppga at det ikke var noe problem med registrering når de brukte bonuskortene sine. Flere menn enn kvinner mener dette, og andelen øker med utdanning og inntekt. Bare 7 prosent var ikke klar over at det foregikk en registrering når de brukte kortet sitt.
Innsyn
Svært få, bare 9 prosent, har benyttet seg av innsynsretten og bedt om å få se opplysninger om seg selv i et personregister. Det oppleves ikke som et behov å bruke innsynsretten, viser resultatene.
Overvåking
Det oppleves som lite problematisk å bli overvåket med videokamera på offentlige steder som for eksempel jernbanestasjoner, store plasser mv. Men når kameraet beveger seg nærmere den personlige sfære blir overvåking sett på som mer problematisk av et flertall - 55 prosent mener eksempelvis at overvåking i drosje er negativt.
Tillit
Publikum oppgir å ha tillit til at Datatilsynet løser sine oppgaver og ivaretar personvernet på en skikkelig måte. 57 prosent mener at Datatilsynet gjør en god jobb.
Journalistene er fornøyde
Undersøkelsen blant journalistene viste at de fleste mener at grensen for privatlivet har flyttet seg de senere årene og at det er viktig å sette inn ressurser på områder som kommersialisering av personopplysninger, teknologiens muligheter og utfordringer generelt, overvåking og personkontroll og personfokusering i markedsføring, forskning og i medier.
Journalistene oppfatter Datatilsynet som en tilgjengelig etat som skaper tillit og er åpent deltagende i samfunnsdebatten.