Først publisert i Datatilsynets tidsskrift SPOR 2/1998 - SPOR magasin
Innstillingen foreslår blant annet nye regler for kontroll av tele- og datakommunikasjon. Det foreslås også at det i en prøvetid skal åpnes for romavlytting, avlytting på offentlig sted, plassering av peilesendere og utsatt underretning til den mistenkte. For å ivareta den mistenktes rettssikkerhet er det blant annet foreslått å oppnevne advokat for den mistenkte i noen tilfeller.
Forslaget om endringer i gjeldende regler og praksis for bekjempelse av kriminalitet berører helt grunnleggende prinsipper knyttet til vern av den enkeltes personlige integritet.
I alle saker av denne karakter vil interessen for personvern være satt opp mot samfunnsinteressen av å få kontroll med kriminaliteten. Datatilsynet har selvfølgelig stor forståelse for, og er opptatt av, viktigheten av å bekjempe kriminalitet.
Partsinteresser
Datatilsynet uttalte i høringsuttalelsen at delinnstillingen alene ikke burde danne grunnlag for slike endringer i straffelov, straffeprosesslov og telekommunikasjonslov som utvalget foreslår. Datatilsynet mener at innstillingen i for stor grad er preget av partsinteresser og ikke gir et rimelig avveid bilde av de hensyn som må tas når slike omfattende endringer foreslås. Datatilsynet har derfor bedt om at innstillingen blir supplert med en tilleggsinnstilling slik at det skapes et bredt og godt avveid beslutningsgrunnlag for de lovgivende organer.
Store konsekvenser for tredjemann
Uavhengig av om lovforslaget blir supplert med en tilleggsinnstilling, mener Datatilsynet at forslagene som er fremsatt innebærer for store konsekvenser for den uskyldige tredjemann og hans integritet, til at de bør gjennomføres. Noen eksempler fra innstillingen er godt egnet til å belyse dette. Det er foreslått at overskuddsinformasjon fra kontroll av tele- og datakommunikasjon bør kunne brukes til etterforskning av enhver straffbar handling og til forebyggende arbeid. Dette innebærer at adgangen til å foreta telefonkontroll utvides langt ut over det forslaget reflekterer. Faren for at det begjæres telefonkontroll ut fra vikarierende motiver vil være til stede. En etterfølgende domstolskontroll slik utvalget legger opp til, vil ikke kunne rette opp de integritetskrenkelser som kan følge av kontrollen.
Kriminelle tilpasser seg
Endringer i etterforskningsmetoder hindrer ikke at profesjonelle kriminelle tilpasser sin virksomhet de nye metodene. Bruk av kryptering og taleforvrengende metoder vil effektivt kunne hindre avlytting av tele- og datakommunikasjon. De nye etterforskningsmetodene vil da i hovedsak ramme andre enn målgruppen; småkriminelle og uskyldige tredjeparter. En tilfeldig tredjemann vil ikke ha forutsetninger for å ha kunnskap om overvåkingen. Når det i tillegg foreslås å gi adgang til avlytting av tredjemanns egen telefon, vil tredjemann bli fokusert på en kompromitterende måte som Datatilsynet ikke kan akseptere.
Dette, sett sammen med de andre forslagene om økt bruk av trafikkdata, større adgang til romavlytting, løpende utlevering av informasjon fra for eksempel banker, utsatt underretning til mistenkte og det totale fravær av regulering av opplysningenes "liv" etter at de er samlet inn, har bidratt til at Datatilsynet stiller seg negativ til forslagene i innstillingen.
Tilrettelegging for avlytting
Datatilsynet legger for dagen de samme bekymringene i høringsuttalelsen til Justisdepartementets utredning om telefonkontroll og moderne telekommunikasjonssystemer.
Her konkluderer Datatilsynet med at myndighetene ikke bør kunne gi pålegg om at telesystemene skal være tilrettelagt for avlytting gjennom konsesjonsvilkår alene. Dersom samfunnet ønsker at telesystemene skal være klargjort for avlytting bør det avgjøres politisk og vedtas i lovs form. Men Datatilsynet mener at det ikke er ønskelig at teleoperatørene får plikt til å tilrettelegge sine systemer for avlytting, hverken gjennom lov eller på annen måte. Jo lettere teknisk det er å avlytte, jo oftere vil myndighetene kunne ønske å benytte virkemiddelet. Datatilsynet er opptatt av at det skal være både juridiske og teknologiske barrierer som beskytter borgerne mot avlytting.