Først publisert i Datatilsynets tidsskrift SPOR 2/1998 - SPOR magasin
For å kunne beregne kundenes opptjente poeng og administrere kundeforholdene, fører bonuskortselskapene kunderegistre med relativt omfattende innhold. Hvilke opplysninger bonuskortselskapene har saklig behov for i sin virksomhet, har vært gjenstand for diskusjon.
Datatilsynet har i løpet av meldingsåret gjennomført et større arbeid knyttet til elektroniske spor i varehandelen. Det er foretatt en kartlegging av de registreringer som gjøres når kundene benytter et eller flere kort i forbindelse med en handel, og det er sett på hva de registrerte opplysningene benyttes til og om det er i samsvar med eksisterende regelverk. En aktuell problemstilling har også vært å se på om personopplysninger brukes som et slags betalingsmiddel: I bytte mot bonuspoeng gir kundene fra seg opplysninger om seg selv.
Registrerer varekjøp
De sakene som er behandlet av Datatilsynet i løpet av året, viser at både enkeltstående forretninger og bonussamarbeidende ønsker å registrere hvilke varer kundene kjøper. Dette er mulig når kundene identifiserer seg ved hjelp av bonuskortet sitt i forbindelse med handelen. Hvilke varer som kjøpes, registreres på kundens identitetsnummer når hver vare slås inn eller skannes i kassen.
Hva brukes opplysningene til?
Opplysninger om kundens varekjøp kan brukes i ulike sammenhenger. Først og fremst oppgir registereierne at de vil bruke opplysningene til å beregne oppsamlet bonus. Deretter kan opplysningene vise seg å være nyttige dersom kundene klager på bonuspoengene de blir tildelt. Registereierne innrømmer også at opplysningene er av interesse i markedsføringssammenheng.
Datatilsynet har vært spesielt opptatt av registrering og bruk av de innsamlede personopplysningene. Hvilke opplysninger skal det være lov til å registrere når kundene bruker kortet til identifikasjon? Hva skal den enkelte registereier ha lov til å bruke de elektroniske sporene til? Skal det være lov å bruke opplysninger om kjøp av glutenfrie produkter til å reklamere for legemiddelfirmaers produkter? Skal det være lov å sende storforbrukere av potetgull og sjokolade et tilbud om rimelige priser i byens helsestudio?
Mengder av informasjon
Registrering av når, hvor og hvilke varer kundene kjøper, gir registereier nærmest uante muligheter når det gjelder profildannelse og bruk av opplysningene. Når slike registreringer foretas av et bonusselskap som består av et samarbeid mellom flere ulike forretningstyper, vil det bli samlet enorme antall data. På bakgrunn av kundens forbruksmønster, kan det utledes mengder av informasjon om kunden.
Saklig behov
Etter Datatilsynets oppfatning skal det mye til før det kan tillates registrert hvilke varer kundene kjøper. Det må foreligge et saklig behov for registrering av opplysningene. At forretningen ønsker å benytte opplysningene i markedsføringssammenheng for egne eller andres produkter, er etter Datatilsynets oppfatning ikke et slikt saklig behov. Det er ikke ønskelig at folk skal motta reklame basert på sine daglige innkjøp.
Informasjon til kunden
Kjennetegn ved elektroniske spor er at de som regel registreres uten at den registrerte bevisst har gitt opplysningene fra seg eller er klar over at opplysningene blir registrert. Opplysninger registreres ved at kundens kort leses og varene registreres i kassen. Datatilsynet har derfor fokusert på at varehandelen må informere kundene godt slik at de kjenner betingelsene ved bruk av bonuskortet. Blant annet må det informeres om hvilke opplysninger som registreres, slik at kundene selv kan gjøre et bevisst valg med hensyn til om de ønsker å gi fra seg opplysninger om seg selv. Er kundene klar over hvilke opplysninger som genereres ved bruk av et bonuskort, og hvilket potensiale som ligger i eventuell bruk av disse opplysningene? Datatilsynet har fokusert på at kundene må få informasjon slik at de settes i stand til å vurdere de personvernmessige konsekvensene ved å bruke kort når de handler.
Elektroniske spor i samferdselssektoren
Den teknologiske utvikling har ført til utstrakt bruk av elektroniske registreringssystemer som kan inneholde detaljerte opplysninger om våre reisevaner. At for eksempel fly- og passasjerfergeselskapene registrerer opplysninger om avreisested, destinasjon og tidspunkter, synes selvfølgelig. Det er imidlertid ikke like selvfølgelig at også bankene registrerer nøyaktig tidspunkt og sted for bruk av elektroniske betalingskort. I sistnevnte tilfelle vil slike opplysninger ofte bli registrert uten at den enkelte bevisst har gitt opplysningene fra seg.
Datatilsynet har i løpet av 1997 kartlagt omfanget av elektroniske spor i samferdselssektoren og stilt spørsmål om hvem, hva og hvorfor slike opplysninger registreres. Kunnskap om elektroniske spor setter Datatilsynet i stand til å belyse hvilke personverntrusler slike opplysninger kan representere og hvilke tiltak som kan eller bør iverksettes.
Reiselivsbransjen
I samferdselssektoren er det særlig i reiselivsbransjen det er registrert opplysninger som forteller hvor en reisende har vært og når han var det. De to største reisereservasjonssystemene, Amadeus og Sabre, inneholder opplysninger om navn, adresse, reiserute, bestilling av tilleggstjenester (røyker/ikke røker, vegetarmåltider, rullestol ol) og prisopplysninger. Registrene benyttes ved bestilling av fly, jernbane, ferger, hotell og leiebil fra den enkelte turoperatør.
Elektronisk billettering
I den senere tid er det utviklet elektroniske billetteringssystemer som i første omgang vil bli brukt ved personbefordring på buss-, trikk- og jernbane. Betaling av reisen skjer ved bruk av et elektronisk kort som inneholder opplysninger om korttype (klippekort/periodekort), kortnummer og eventuelt opplysninger om kortinnehavers navn, adresse ol. De elektroniske billetteringssystemene gjør det mulig for transportøren å samle inn detaljerte opplysninger om kundenes reisevaner. Opplysningene vil bli brukt av transportøren blant annet til å planlegge og tilrettelegge for effektiv drift av rutetilbudet.
Datatilsynet har utarbeidet et utkast til konsesjon for elektroniske billetteringssystemer som er sendt en rekke transportørselskaper for uttalelse. I utkastet er det lagt opp til et registreringssystem hvor kundenes reiseopplysninger i stor grad skal aggregeres og holdes atskilt fra opplysninger som identifiserer den enkelte passasjer.
Vegtrafikk
Opplysninger om når og hvor man har vært kan også finnes i de elektroniske innkrevingssystemene som benyttes av bompengeselskapene. Av personvernhensyn har Datatilsynet begrenset selskapenes adgang til å registrere tidspunkt og sted for passering. Ved gyldige periodeabonnementer (for eksempel månedskort) har bompengeselskapene normalt verken behov for, eller tillatelse til, å registrere at passering er skjedd. Ved klippekortabonnement må det derimot foretas en debitering av kundens konto. Det er likevel ikke tillatt å registrere tidspunkt og sted for den enkelte passering.
Fotografering
Ved passering av bomstasjonen uten gyldig abonnement blir kjøretøyet fotografert forfra. Bompengeselskapenes register over ugyldige passeringer inneholder, i tillegg til fotografiet, opplysninger om tidspunkt og sted for passeringen, og årsaken til at bilen er fotografert (ugyldig abonnement, feil ved den elektroniske brikken, ingen brikke ol). Registeret skal bare brukes i forbindelse med innkreving av tilleggsavgift. Opplysningene skal derfor slettes når kravet er oppgjort. Opplysninger om eiers navn og adresse kan i denne forbindelse innhentes fra Vegdirektoratets database over registrerte kjøretøyer.
Overvåking av vegnett
Vegmeldingssentralene foretar en kontinuerlig overvåking av trafikken på sentrale vegnett. Overvåkingen skjer ved bruk av fjernsynskameraer og ulike typer sensorer som registrerer trafikkflyt, trafikktetthet, type kjøretøy (personbil, lastebil) ol. Formålet med overvåkingen er først og fremst å ivareta trafikksikkerhetsmessige forhold. Det foretas derfor ingen systematisk registrering av opplysninger som kan knyttes til identifiserbare enkeltpersoner.