Først publisert i Datatilsynets tidsskrift SPOR 2/1998 - SPORmagasin
I virksomhetsåret fikk vi bekreftet tidligere inntrykk av at IT-utviklingen innebærer nye måter å innhente persondata på. Den enkeltes bruk av Internett innebærer for eksempel at det er teknisk mulig å danne seg et bilde av vedkommendes interesser, preferanser, meninger og holdninger. Dette vil være opplysninger av stor kommersiell og forvaltningsmessig interesse i forbindelse med planlegging, markedsføring og tilretteleggelse av markeder.
Brukerne er ofte ukjente med et slikt overvåkningspotensiale, og kan dermed ikke forholde seg til det på en fornuftig måte.
Internasjonaliseringen av informasjonssamfunnet innebærer utfordringer til nasjonalt regelverk og nasjonale tilsynsorganer som Datatilsynet. Ved slutten av året var det 20 år siden Stortinget vedtok dagens Personregisterlov som er basis for Datatilsynets virksomhet. Selv om loven har vist seg som et overraskende dynamisk og elastisk verktøy, var det rimeligvis i 1978 ikke mulig å ha klare forestillinger om den fremtidige utviklingens fart og retning.
Den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen som har preget også vårt land i disse årene har, nødvendigvis også måttet få konsekvenser for Datatilsynets faktiske organisasjon og arbeidsmåte. Antallet konsesjonssøknader har stabilisert seg, mens det relative antall særlig kompliserte og ressurskrevende søknader vokser. Antallet telefonhenvendelser øker.
Behovet for å styrke ombuds- og tilsynsvirksomheten har økt markert. Mediesamfunnet forutsetter at nettopp et organ som Datatilsynet nærmest har døgnkontinuerlig beredskap og er rede til å svare og kommentere. Henvendelser og oppgaver som innebærer deltagelse i utrednings- og planleggingsgrupper både sivilt og offentlig har vist klar økning. Datatilsynets administrasjon kan tilby teknologisk og juridisk personvernkompetanse som stadig flere innser betydningen av å trekke inn i forberedende arbeider og planlegging av prosjekter som har personvernsensitive implikasjoner.
Denne egentlig gledelige utviklingen har innebåret forsterkede krav til personalplanlegging: Datatilsynet vil kunne øke sin kontakt- og forhandlingseffektivitet ved å engasjere og beholde dyktige medarbeidere med solid erfaring som kan opptre og representere statens personvernmyndighet med autoritet og kompetanse.
I den senere tid har Datatilsynet ytterligere fått forsterket inntrykket av at det er nødvendig å få noe klarere og kanskje mer restriktive regler for bruk av videoopptak i kontrolløyemed. En fortgang med dette ble signalisert i Regjeringens arbeidsplaner og det er mitt håp at nye regler og retningslinjer vil kunne foreligge innen utgangen av neste år.
I løpet av 1997 har Datatilsynets tekniske regelverk blitt ytterligere utviklet, gjort klarere og forbedret slik at tilsynet er bedre rustet til å takle den teknologiske utviklingen og forandringer i trusselbildet. I dette arbeidet har vi mottatt verdifulle forslag og kommentarer fra tunge aktører når det gjelder forvaltning av store mengder, delvis meget sensitive, personopplysninger. Arbeidet har blant annet resultert i egne retningslinjer for informasjonssikkerhet ved behandling av personopplysninger. Retningslinjene ble omtalt i SPOR nr 1-98.
Det har også blitt klart at det i løpet av 1998 ville bli vedtatt en ny lov som grunnlag for Datatilsynets fremtidige virke. Dette har medført at arbeidet med å formulere planer og analysere ressursbehov i forbindelse med gjennomføringen av nye lovregler og henhørende forskrifter, er innledet. Budsjettproposisjonen varsler at behovet vil bli vurdert av Regjeringen i løpet av 1998. Datatilsynet venter ikke dramatiske endringer knyttet til den daglige virksomhet.
I denne magasinutgaven av SPOR presenterer vi flere saker og problemområder hentet fra Datatilsynets arbeid i 1997. Sakene er også beskrevet i årsmeldingen vår, som ble oversendt Justisdepartementet i begynnelsen av mars.