Erfaringene fra virksomhetsåret bekrefter tendenser fra foregående år mot mer omfattende, internasjonalt arbeid på personvernområdet.
Årsmelding 1998
Det uformelle, nordiske samarbeidet fortsatte med tilsynssjefmøte i Åland. Norge sto som arrangør av et nordisk saksbehandlermøte for jurister, der også jurister fra Justsidepartementets sivilavdeling deltok. Arrangementet ble av gjestende deltakere karakterisert som meget vellykket og vil bli gjentatt i Sverige i 1999.
Norge er gitt observatørstatus i den såkalte 'Artikkel 29'-gruppen. Gruppen har som oppgave, med utgangspunkt i de to EU-direktivene om personvern og om telekommunikasjon, å arbeide for presisering, konkretisering og felles strategier for de nasjonale tilsynsorganene. EU-kommisjonen er sekretariat og saksforbereder. Gruppen møtes 7-8 ganger pr. år på sjefsnivå.
EUs tilsynssjefer har et årlig møte på forsommeren. Årets møte var lagt til Dublin. Møtet danner rammen om uformelle drøftelser og informasjoner og har ingen besluttende eller innstillende myndighet. Også her har Norge mottatt generøs invitasjon til deltagelse.
Tilsynssjefene fra alle land som har datatilsyn møtes en gang pr. år, i 1998 i Campostela de Santiago i Spania. Programmet preges av foredrag og innledninger med påfølgende diskusjoner. I et særmøte av EU- og EØS-tilsynssjefene ble det denne gangen avgitt to uttalelser - en om den planlagte, islandske gen-databanken og en om bruk av Internett for publisering av etterforskningsrapporter etc. (Clinton-saken).
Den såkalte "Berlin-gruppen" møtes to ganger i året for å diskutere personvernspørsmål knyttet til telekommunikasjon. I 1998 ble vårmøtet avholdt i Hongkong og høstmøtet, som vanlig, i Berlin. Norge ble oppfordret til å påta seg vertskapsforpliktelser ved neste møte i april 1999.
Takket være Næringsdepartementets velvillige imøtekommenhet er tilsynet tildelt ekstraordinære midler som setter oss i stand til å imøtekomme oppfordringen. Ved meldingsårets utløp var forberedelsene i god gjenge.
Norge er for tiden også observatør i Schengensamarbeidets tilsyns- og kontrollorgan, JSA (Joint Supervicory Authority) som hjemles i Schengenavtalen. Det møtes 6-8 ganger pr. år. Norges muligheter for å ta initiativ og øve innflytelse er i utgangspunktet begrenset av vår status som observatør uten stemmerett. Det gir grunn til ettertanke at JSA synes å savne ønskede hjemler og ressurser for å kunne spille en aktiv rolle når det gjelder å hevde viktige personverninteresser innenfor Schengensamarbeidet. Undertiden kan det se ut til at organet blir oversett fordi det ikke råder over sanksjonsmuligheter og har helt minimale, administrative ressurser. JSA fremstiller seg derfor i dag som et atskillig svakere korrektiv enn hva det i sin tid antagelig var tenkt som.