Datatilsynet hadde 116 høringssaker i meldingsåret. Mange av sakene kjennetegnes ved sitt volum og sin kompleksitet. I særlig grad høringer knyttet til arbeidet med ny lov om helseregistre og regelverket for Schengenavtalen. Disse er omtalt andre steder i meldingen.
Datatilsynet legger stor vekt på høringsarbeid, noe som er i overensstemmelse med Stortingets uttrykte ønske. Som høringsinstans kan Datatilsynet bidra til at samfunnsplanleggere og beslutningstakere har tilstrekkelig informasjon om personvern og sikring av personopplysninger.
Av de uttalelser Datatilsynet vektla kan nevnes midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Datatilsynet presiserte det ville være "mer i samsvar med de politiske myndighetenes ønske om å beklage uriktige handlinger og bygge opp et solid grunnlag for ny tillit, om det blir gitt mulighet for maksimalt innsyn i alle opplysninger om vedkommende. Tilsynet vil anta at jo lenger tilbake i tid det aktuelle materialet er registrert, jo mindre betenkelig vil det være å gi den enkelte det fullstendige innsyn - - -".
I forbindelse med høring om politiets overvåkingstjeneste understreker Datatilsynet viktigheten av legalitetsgrunnlaget for overvåkingspolitiets registre, og at en lovregulering er å foretrekke fremfor konsesjon. En lovregulering vil i større grad fremme sakens politiske drøftelse. I uttalelsen ble det også pekt på behovet for en tidsangitt slettebestemmelse for registeropplysningene, noe som vil medføre en aktiv gjennomgang og prøving av vilkårene for registrering.
Justisdepartementet har i meldingsåret også foreslått opprettelsen av et sentralt reservasjonsregister, et register Datatilsynet har etterlyst i lang tid. De senere år har det stadig kommet nye metoder for markedsføring mot enkeltpersoner, som reklame sendt på e-post eller telefaks. Adgangen til reservasjon må derfor ikke begrenses til post- og telefonmarkedsføring. Registeret er ennå ikke opprettet.
Forslag til ny regnskapslov var på høring i 1996. Saken var stor og kompleks, og først etter høringsfristen ble Datatilsynet klar over en del uheldige konsekvenser av forslaget, først og fremst forslaget om dokumentasjon av transaksjoner som er foretatt av privatpersoner ved kontantsalg over 10 000 kroner. Datatilsynet var prinsipielt imot en slik ordning, men uttalte sekundært at den nedre beløpsgrensen burde heves betydelig og foreslo grensen fastsatt til 1 G (tilsvarende beløp over kr. 40 000). Dette ble det ikke tatt hensyn til da regjeringen fremmet forslag om ny regnskapslov for Stortinget (regjeringen hadde justert beløpsgrensen til 20 000).
I sin begrunnelse uttalte Datatilsynet at "det norske samfunn er basert på at borgerne i stor grad kan opptre anonymt, noe som av de fleste oppleves som et gode. Innføring av regler om registrering av private varekjøp med kjøpesum over en relativ lav beløpsgrense innebærer at denne anonymiteten i stor grad forsvinner. Datatilsynet kan ikke se at hensynene bak den foreslåtte bestemmelsen er så tungtveiende at borgerne blir tvunget til å gi fra seg et viktig gode, nemlig anonymiteten."
Saken vakte stor allmenn interesse. Stortinget vedtok at dokumentasjonskravet på kontantkjøp bare kan skje gjennom registrering av selger.
Datatilsynet ved direktøren ble i meldingsåret også innkalt til en åpen høring i Stortinget om opprettelse av personregister i forbindelse med forslag om innføring av kontantstøtten.
Etater og organisasjoner har hatt en høy aktivitet rundt regler for bruk av Internett i meldingsåret. Som regel blir Datatilsynet forespurt om høringsuttalelser og råd.
Kontor- og datateknisk landsforening har tatt initiativ til opprettelsen av et klageorgan for utenomrettslig behandling av klager over bruk av Internett, Internett etisk råd. Rådet har laget et utkast til etiske regler for Internettbruk. Datatilsynet ga sine synspunkter på reglene. Konklusjonen var at reglene i stor grad bar preg av de større kommersielle aktørenes interesser: Å verne de ulike kommersielle aktørenes økonomiske interesser og løse konflikter mellom disse. De svake aktørenes personvern blir ikke godt nok ivaretatt i forslaget. Datatilsynet poengterte dette både i høringsuttalelsen og på et etterfølgende høringsseminar.
I forhold til Schengens informasjonssystem (SIS) har Datatilsynet i meldingsåret engasjert seg i to viktige områder; forslag til lov om SIS og etablering av en prosjektgruppe i det nasjonale Schengenprosjektet.
Datatilsynet har i flere år vært opptatt av hvilke konsekvenser Schengensamarbeidet vil få for personvernet. Deltakelse i Stortingets åpne høringer om Schengenavtalen, debatter i media og deltakelse i Schengenlandenes felles tilsynsorgan JSA er eksempler på tilsynets engasjement. Generelt savner Datatilsynet en harmonisering av regelverket innenfor politisektoren og spesielt i forhold til viktige personvernregler som innsyn, retting og sletting av opplysninger. Man vil lett kunne havne i paradoksale situasjoner hvis SIS og politiets øvrige registre skal operere med ulike rettigheter.