Datatilsynet har gitt søkerne avslag på søknaden i 40 saker i løpet av meldingsåret. Av disse var 20 saker delvis avslag og 20 fullstendig avslag i forhold til søknaden.

Årsmelding 1998

I løpet av meldingsåret kom det inn 20 klager over Datatilsynets vedtak. I tillegg ble fire klagesaker fra 1997 ferdigbehandlet. Klagen ble trukket i tre av sakene. Fem saker ble omgjort av tilsynets administrasjon, og tolv gikk videre til styrebehandling. De resterende fire er fortsatt under behandling i administrasjonen.

Av sakene som ble styrebehandlet i meldingsåret, ble en omgjort av styret. I de resterende sakene fastholdt styret administrasjonens vedtak og oversendte saken til Justisdepartementet for videre behandling.

Justisdepartementet avgjorde i løpet av dette meldingsåret 13 saker. Av dem ble tre omgjort. I ti av sakene ble Datatilsynet vedtak stadfestet. Ved utgangen av meldingsåret var to saker fortsatt til behandling i departementet?

Bruk av motorvognregisteret i kredittopplysningsvirksomhet

Kredittopplysningsbyråene ønsket å hente inn opplysninger fra motorvognregisteret til bruk i kredittopplysningsvirksomhet. De ville bruke opplysningene i en kredittvurdering av den registrerte eier av bilen. Datatilsynet fant ikke å kunne gi tillatelse til denne søknaden.

Avslaget ble i hovedsak begrunnet med at en slik bruk av motorvognregisteret strider mot formålet for opprettelsen av registeret. I tillegg innebærer denne registrering av opplysninger en betydelig svekkelse for den enkeltes personvern. Registrering av eierskap i motorvogn kan isolert sett virke positivt for den enkeltes kredittvurdering, men det er likevel viktig å se på de prinsipielle sidene ved en slik utvidelse av kredittopplysningsbyråenes registre. På sikt kan utvidelsen bidra til at byråene oppretter registre som gir et totalt bilde av hver enkelts gjeld og aktiva, i tillegg til betalingsanmerkninger. Dette vil være en så betydelig utvidelse av den tradisjonelle kredittopplysningsvirksomhet, at utvidelsen bør behandles politisk.

I tillegg er det lagt vekt på at utvidelser kan innebære en fare for større grad av automatiserte beslutninger i kredittgivning. Feil i registrene kan i så fall få meget store konsekvenser for den enkelte, og kan innebære en ugrunnet eller urimelig avvisende holdning overfor den kredittsøkende. Det er i tillegg Datatilsynets erfaring at mange finner det svært belastende å vite at en står oppført i byråenes registre uten at det er registrert betalingsanmerkninger. Hva som registreres bør derfor begrenses til bare å gjelde såkalte negative betalingserfaringer, slik det praktiseres i dag.

Justisdepartementet stadfestet tilsynets vedtak og tiltrådte i hovedsak tilsynets begrunnelse. Det ble understreket fra departementets side:

"Vedtaket er basert på prinsipielle synspunkter om at kredittopplysningsbyråenes registre ikke bør utvides til å inneholde opplysninger om hva den enkelte eier slik at registrene kan utvikle seg til sentrale registre over privatpersoners og næringsdrivendes totaløkonomiske situasjon."

Kreditorforeningens ønske om å opprette et permanent register over samtlige norske skatteytere

Kreditorforeningen i Oslo søkte Datatilsynet om konsesjon for å opprette et permanent register over samtlige skatteytere i Norge. Datatilsynet fant ikke å kunne gi tillatelse til et slikt register og avslaget ble påklaget til Justisdepartementet.

Avslaget ble begrunnet ut fra at det ikke forelå et "saklig behov" for å oppbevare likningsopplysninger om samtlige skatteytere til bruk for inkassovirksomheten. Den som driver inkassovirksomhet foretar først og fremst inndriving av forfalte pengekrav. Inkassobyrået har derfor bare behov for opplysninger om de som er å anse som kunde eller debitor, ikke opplysninger om alle andre skattebetalere. Ved opprettelse av det omsøkte registeret vil inkassobyrået bli sittende med en mengde opplysninger de ikke har behov for, såkalt overskuddsinformasjon. Hensynet til den enkeltes personvern måtte derfor i denne sammenheng veie tyngre enn hensynet til billigere og enklere saksbehandling for inkassobyrået.

Justisdepartementet opprettholdt Datatilsynets vedtak.

Den norske bokklubben

Det har det siste året vært stor pågang fra næringsdrivende som ønsker å registrere detaljer rundt kundenes varekjøp. Datatilsynet har som fast praksis å ikke tillate registrering eller bruk av slike opplysninger i markedsføringsøyemed. De norske bokklubbene ønsket å oppbevare detaljopplysninger om medlemmenes bokkjøp lenger enn det som etter Datatilsynets vurdering var nødvendig. I klagen ble det anført at bokklubbene er pålagt å oppbevare slike detaljopplysninger etter likningsloven. Datatilsynet har sendt saken over til det aktuelle fagdepartement som skal vurdere hvilket detaljnivå opplysningene må

ha for å oppfylle likningslovens regler.