Et personregister er en samling av personopplysninger som er lagret slik at de registrerte kan identifiseres. Registre over næringsdrivende og firmaer omfattes også av personregisterloven. Eksempel på personregistre er registre sortert etter navn. Et register sortert etter bilnummer eller telefonnummer er også et personregister fordi identifisering er mulig.
Det må søkes om konsesjon fra Datatilsynet for å opprette edb-baserte personregistre. Det kreves også konsesjon for å opprette manuelle personregistre som inneholder sensitive personopplysninger. Sensitive personopplysninger er f.eks. opplysninger om rase, politisk eller religiøs oppfatning, opplysninger om en person har vært mistenkt, tiltalt eller dømt for straffbare forhold, helseforhold eller misbruk av rusmidler, seksuelle forhold, andre opplysninger som gjelder familieforhold utenom opplysninger om slektskap, formuesordning mellom ektefeller eller forsørgelsesbyrde.
I 1998 ble det gitt konsesjon til å opprette 1 923 personregistre. Av disse var 505 offentlige, 1283 private og 135 kandidatregistre. Dette er en nedgang i forhold til 1997 da det ble gitt 2 419 konsesjoner til oppretting av personregistre. I 1995 ble det gitt totalt 2 507 konsesjoner for oppretting av personregistre etter søknad.
Konsesjoner for oppretting av personregistre
| Offentlige registre | Private registre |
| 1998 | 505 | 1 418 |
| 1997 | 571 | 1 848 |
| 1996 | 1 528 | 1 185 |
| 1995 | 1 486 | 1 021 |
Konsesjoner for visse typer virksomheter
Personregisterloven omfatter også disse virksomhetene:
Kreditt- og personopplysningsvirksomhet som gir informasjon om kredittverdighet eller økonomisk vederheftighet.
Virksomhet innen databehandling som bearbeider personopplysninger for andre med elektroniske hjelpemidler.
Adresserings- og distribusjonsvirksomhet som selger eller tilbyr adresser for grupper av personer eller utsending av reklame eller annen informasjon til persongrupper.
Virksomhet som driver opinions- og markedsundersøkelser for andre.
Virksomhetskonsesjonen gir bare tillatelse til å drive selve virksomheten. Foretaket må i tillegg søke om konsesjon for å opprette personregister som skal brukes i virksomheten.
Det er gitt totalt 522 virksomhetskonsesjoner i 1998.
Totalt antall virksomhetskonsesjoner Virksomhetskonsesjoner gitt i 1998
Kreditt- og personopplysning 71 4
Databehandling 263 43
Adressering- og distribusjon 122 16
Opinion- og markedsføring 66 18
Sum 522 81
Nye i 1998 Totalt
Kredittopplysning 9 71
Databehandling 30 13+264=277
Adressering- og distribusjon 11 131
Opinion- og markedsføring 5 2+63=65
Sum 55 544
Konsesjon til helhetlig psykiatriplanlegging for barn og ungdom
Stortinget har gitt uttrykk for at kommunene og fylkeskommunene skal styrke tilbudet til mennesker under 18 år med alvorlige psykiske lidelser. En arbeidsgruppe under ledelse av SINTEF/NIS utarbeidet i 1997 en metode for å kartlegge voksne pasienters behov for hjelp. Tilsvarende metode ble utarbeidet for barn og ungdom i 1998. Kartleggingen skal skaffe nødvendig oversikt over behovene slik at det kan planlegges utbygging av tilbudet til pasientgruppen. I tillegg skal kartleggingen danne grunnlag for beslutninger om tiltak som kan settes inn overfor hver enkelt pasient.
Det skal samles inn til dels svært sensitive og detaljerte opplysninger fra hver pasient og pasientens nærmeste fagperson, som lege eller fysioterapeut. Gruppen som skal vurdere behovene for de individuelle tiltakene består av fagfolk fra kommunalt og fylkeskommunalt nivå innen aktuelle tjenestetilbud som bolig, opplæring, fritid, helse- og sosiale tjenester.
Datatilsynet ga konsesjon for metodene i 1997 for voksne og i 1998 for barn og ungdom.
I tillegg har SINTEF/NIS fått konsesjon til å bearbeide avidentifiserte kommunale psykiatridata. Dette registeret skal bare benyttes til forskning og utarbeiding av statistikk på grunnlag av kommunale psykiatridata.