Datatilsynet arbeider for å øke publikums og registereiernes bevissthet om rettigheter og -plikter rundt personvern. I 1998 har arbeidet vært knyttet til satsingsområdene helsesektoren, justissektoren og elektroniske spor innen samferdsel.
Datatilsynet har en vid målgruppe for informasjonsvirksomheten. Publikum, fagmiljøer og formelle rammesettere er hovedgrupper. De viktigste kanalene er mediekontakt, webtjenesten, årsmeldingen, magasinet SPOR, pressemøter, seminarer, foredrag og en høy publisitet rundt kontrollvirksomheten. I 1998 arbeidet Datatilsynet med å legge til rette oppdatert informasjon for fagmiljøer og publikum, spesielt innenfor satsingsområdene helsesektoren, justissektoren og elektroniske spor innen samferdsel. I denne satsingen har webtjenesten stått sentralt.
Videre har Datatilsynet prioritert arbeidet med å informere om utviklingen i trusselbildet og om tekniske valg og muligheter. Retningslinjer og veiledninger for sikkerhet har vært fortløpende publisert på Datatilsynets hjemmeside på Internett, og sendt ut gratis på oppfordring via post eller e-post.
Informasjonsarbeidet i Datatilsynet bygger på prinsippene i den statlige informasjonspolitikken.
Meroffentlighet og offentlig journal
Meroffentlighet er et krav Datatilsynet setter til seg selv, og det har lykkes å yte en god dokumentservice overfor aviser, radio, tv og andre aktører.
Datatilsynet bruker normalt en til tre dager på å besvare bestillinger av saksdokumenter fra tilsynets offentlig journal. Journalen er fyldig og innholdsrik og legges bl.a. ut på pressesenteret i regjeringskvartalet. Behandlingen av journalbestillinger er arbeidskrevende. Datatilsynet bruker mer enn et halvt årsverk på arbeidet med å finne frem, kopiere og sende ut dokumenter. I 1998 mottok DT 260 bestillinger fra journalen og sendte ut om lag 1 400 dokumenter. Detter en øking fra 1997.
Mediekontakt
Aviser, fagblader, radio og tv er sentrale samarbeidspartnere for Datatilsynet. DT legger vekt på prinsippet om meroffentlighet og tilgjengelighet. Alle henvendelser blir behandlet raskt og likt. Mer enn et årsverk benyttes til daglig mediekontakt.
I meldingsåret arrangerte Datatilsynet pressemøter. Dette er åpne debattmøter med deltakere fra fagmiljø og media med tema som "Hva er forskjellen mellom informasjon på papir og på diskett?"
Utsendelse av informasjonsmateriell
Alt brosjyremateriell fra Datatilsynet blir gratis tilsendt (også klassesett).
Oppdatert informasjonsmateriell legges ut på Datatilsynets webtjeneste, et av Datatilsynets satsingsområder innen informasjonsvirksomheten.
SPOR
I 1998 ble fem nummer av Datatilsynets kvartalsskrift SPOR utgitt. Bladet distribueres fast og gratis til
3 000 mottakere, mot 2 500 i 1997. I tillegg mottar Datatilsynet mange ekstrabestillinger pr. nummer, fra studenter, fagmiljø og presse. SPOR gir generell informasjon om Datatilsynets virksomhet. Aktuelle temaer i meldingsåret har bl.a. vært nye retningslinjer for informasjonssikkerhet, Datatilsynets kontrollvirksomhet, ny lovgivning i helsesektoren, det nye telemarkedet, sentralt reservasjonsregister, bransjevise adferdsnormer, småbåtregisteret, fjernsynsovervåking og risikoanalyse.
Foredrag og seminarer
Daglig mottar Datatilsynet forespørsler om foredrag, forelesninger og om deltakelse på ulike seminarer og samlinger. Direkte kontakt med DTs ulike målgrupper har høy prioritet for tilsynet.
1998 deltok Datatilsynets ledelse, jurister og teknologer på mer enn 60 ulike eksterne arrangementer landet rundt. Temaene har kretset rundt personvern og personalforvaltning i det offentlige; forskningsetikk, informasjonssikkerhet, kunderegistre, rettigheter og plikter, personalregistre og personvern generelt. Foredragene har vært holdt på universitet og høyskoler, blant brukergrupper i det offentlige og private og på ulike fagsamlinger. I meldingsåret har Datatilsynet også kunnet bidra med ulike foredrag og seminarer på engelsk, spansk, fransk og i ett tilfelle med simultantolk for serbokroatisk.
Satsing på Internett
Gjennom meldingsåret har Datatilsynet arbeidet med å bedre kvaliteten på websidene. Webstedet er en spesielt viktig informasjonsressurs når den nye loven om behandling av personopplysninger kommer. DT har lagt vekt både på innholdet og enkel fremkommelighet.
Datatilsynet har siden 1991 hatt sin egen adresse på Internett. Inntil meldingsåret har dokumentene på webstedet stort sett vært kopier av brosjyrer og informasjonsskriv, noen få oversikter, samt en del pressemeldinger.
I løpet av året har Datatilsynet kommet langt på vei mot et sett temasider som skal fungere som en grei innfallsport for de av brukerne som kommer til DTs sider med ulike spørsmål. Temasidene kommer til å bli lagt ut i begynnelsen av 1999, og vil omhandle temaer som Datatilsynet får mange spørsmål om - som for eksempel kredittopplysning, kameraovervåking, forskning og bruk av fødselsnummer.
For å øke antallet brukere på webstedet har DT sett det som ønskelig og nødvendig å presentere aktuelt stoff på forsiden med jevne mellomrom. Saker og høringsuttalelser som Datatilsynet har lagt ut her har blitt relativt godt dekket av avisene. Andre forsideoppslag, som for eksempel temasiden om kredittopplysning, har blitt godt besøkt. Høringsdokumentet "Retningslinjer for informasjonssikkerhet for kommuner og fylkeskommuner" som også har blitt presentert på forsiden har vært ett av de mest leste dokumentene på webstedet.
Datatilsynet har lagt vekt på å gjøre det enklere å finne frem blant de sidene som ligger i nivået under forsiden, slik at leserne blir interessert i å skaffe seg mest mulig informasjon. De forskjellige teamene er tydeligere indeksert, og med pekere slik at man kan komme direkte til disse sidene. Blant annet er sidene med stoff om informasjonssikkerhet blitt omarbeidet for å gi bedre oversikt. Tilbakemeldinger fra de som besøker webstedet, sammen med analyser av statistikker over bruken, bidrar til å identifisere de sidene vi har måttet forandre.
På Datatilsynets websider er det også lagt ut pekere til relevante dokumenter andre steder på Internett. Dette er gjort både for å tilby leseren mest mulig informasjon, og for at Datatilsynets websted i stadig større utstrekning skal bli oppfattet som et viktig og nyttig sted å finne aktuell informasjon om personvern.
Det er også arbeidet med å gjøre det enklere å finne fram til Datatilsynets websted. Søkemaskinene på Internett er laget slik at "mest relevante" pekere skal komme først i resultatlistene ved søking på stikkord. Forskjellige metoder er benyttet for å bidra til at bruk av søkeord som "Datatilsynet", "personvern" etc. skal gi tilbakemeldinger som inneholder pekere til Datatilsynets websted. Det er registrert at pekere til Datatilsynets sider kommer stadig høyere opp på resultatlistene på flere av søkemaskinene.
Oppslutningen om sidene har økt siste halvdel av 1998. Webstedet hadde et snitt på 3 000 oppslag i uken i vårmånedene. I løpet av høsten steg antallet jevnt til om lag 7 500 oppslag i uka i november og desember. Fra august og utover har DT også sett at et økende antall lesere går videre fra forsiden til andre dokumenter på webstedet. Navigasjonsikonene som er lagt inn i de forskjellige dokumentene har også vært flittig brukt, noe DT ser som et tegn på at sidene også har blitt lest.