Årsmelding for 1998

Å analysere innholdet i søppelsekker for å lete seg frem til hvem som har satt dette fra seg på gale steder er et lovlig inngrep mot en privatperson. Lovligheten er likevel ikke en garanti for at folk flest synes denne fremgangsmåten er i orden. Slike tiltak vil sannsynligvis oppfattes som svært ubehagelige.

I et avisoppslag på vårparten kom det frem at en kommune gikk gjennom ulovlig plassert søppel ved kommunens miljøstasjoner. Søppelet skulle identifisere synderen. Datatilsynets direktør uttalte i den forbindelse sin avsky for slike tiltak og satte spørsmålstegn ved lovligheten.

Etter en henvendelse skulle Datatilsynet bringe klarhet i om det foregikk en registrering i strid med personregisterlovens regler i denne saken og i tilfelle hvordan kommunen hadde vurdert denne registreringen i forhold til regelverket.

Kommunen hadde på sin side fått spørsmålet utredet av et advokatkontor. Det viste seg at tiltaket etter all sannsynlighet er hjemlet i forurensningslovens regler. Kommunen hadde altså hjemmel for avfallsanalysen. Hvorvidt det var klokt å benytte den, er en annen sak.

Saken er et godt eksempel på at personvern er mye mer enn registrering av personopplysninger i et register. Tiltak som i varierende grad kan være samfunnsnyttige gir konsekvenser som er mindre hyggelige eller direkte ubehagelig for den enkelte. Selv med de beste hensikter og loven i hånd kan personvernet krenkes.