Internett har de siste årene vært i en rask og voldsom vekst. Vi kan knapt forestille oss hvilke konsekvenser denne veksten vil få for personvernet. Alle kan spre informasjon verden over ved hjelp av noen få tastetrykk. Muligheten til retting og sletting av personopplysninger er illusorisk og potensialet for spredning er uten grenser.
Gjennom media, foredrag, seminarer og andre kanaler har Datatilsynet søkt å nå ut til Internettaktørene. Resultatet er stadig flere henvendelser om personvern og regelverk. Tilgangen på personopplysninger på Internett utvides hele tiden. Datatilsynet har hverken som oppgave å stikke kjepper i hjulene for den nye teknologien eller å legge uforholdsmessige begrensninger på ytringsfriheten. Men personvernet kan styrkes ved å begrense spredningen av informasjonen.
Konsesjoner og krav om samtykke
1998 har vært sterkt preget av saker hvor aktører med store personregistre vil legge disse ut på Internett. Eksempler på dette er Telenors ønske om å legge ut telefonkatalogens hvite sider og Konkurransetilsynets som vil legge ut en database med vedtak.
Datatilsynet stiller strenge krav til personregistre på Internett. Hovedregelen for en slik offentliggjøring er kravet om samtykke fra den enkelte før opplysningene legges ut på nettet.
Ofte kan anonymisering av personopplysninger være et fullgodt alternativ. Konkurransetilsynets databaser er egnet for anonymisering. Her er det vedtakets innhold som er viktig, og ikke hvem det gjelder. Det ble gitt konsesjon med vilkår om samtykke og anonymisering.
Grensen mellom offentlighet og personvern
Det har blitt reist mange spørsmål om grensen mellom offentlighetsprinsippet og personvern når dokumenter og journaler blir offentlig tilgjengelig på Internett.
Etter søknad fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus ble det gitt en tidsbegrenset dispensasjon fra konsesjonen for utlevering av opplysninger fra offentlig journal. I følge konsesjonen fra Datatilsynet skulle opplysningene ikke være tilgjengelige i elektronisk form utover tre måneder. Dispensasjonen ble gitt i forbindelse med at Fylkesmannen ble invitert til å være med på Statens Informasjonstjenestes prosjekt "Elektronisk postjournal". Denne tjenesten gjør postjournaler fra en rekke departementer og andre offentlige organer tilgjengelig over Internett for avisredaksjoner.
Datatilsynet har tatt kontakt med Statens Informasjonstjeneste for å få mer informasjon om hvordan Elektronisk postjournal er bygd opp og skal også delta på en kommende evaluering.
Lignende spørsmål ble reist av Oslo byrett og Høyesterett i forbindelse med ønsket om å publisere rettens berammingslister på Internett. Listene skal være offentlig tilgjengelig ifølge domstolslovens offentlighetsprinsipp. Begge instanser har fått Datatilsynets vurdering.
Datatilsynet er generelt skeptisk til registre som blir liggende over ubegrenset tid på Internett og mener krav om sletting eller anonymisering etter en viss tid er vesentlig. En sletting fra primærkilden vil begrense spredning og oppsporing betraktelig. Tidsbegrensning på offentliggjøring av personopplysninger på Internett er et nyttig verktøy for personvernet.
Private registre
Mange som henvender seg til Datatilsynet er bekymret fordi andre har publisert opplysninger om dem på Internett. Personregisterloven er ikke oppdatert i forhold til de spørsmålene som reises, og vanskelige tolkningsspørsmål oppstår som følge av dette. Et vanlig problem er at personregisterloven ikke gjelder i forhold til personregistre opprettet for privat bruk. Mulighetene for å spre opplysninger langt utenfor hjemmets fire vegger har gjort disse registrene til en større personverntrussel enn tidligere. I tillegg ser det ut til at Internett har gjort det mer attraktivt å lage registre til ulike private formål. Et eksempel er utlegging av personopplysninger i forbindelse med hobbyer som f.eks. slektsforskning. Datatilsynet merker en økende pågang fra publikum som mener dette er en trussel mot personvernet.