Årsmelding 1998
Fjernsynsovervåking blir mer og mer vanlig. Antall kameraer og utplasseringssteder øker. Datatilsynet ser nye tendenser innen overvåkingen; direkte oppkobling mot politiet, fjernsynsovervåking av skoler og eldreboliger, montering av Internettkameraer og drosjenæringens ønske om kameraovervåking.
Politiets overvåking med kamera
I 1998 kom det krav fra mange hold om at politiet skulle ta i bruk fjernsynsovervåking av offentlige gater og torg. Frem til i dag har politiet ikke selv brukt med kameraer til overvåking, med unntak av de som er montert utenfor politistasjonene. Fjernsynsovervåking i regi av politiet skal nå settes igang i Bodø sentrum og rundt Sentralbanestasjonen i Oslo.
Denne praksisen reiser spørsmål som trenger en politisk avklaring. Lovgrunnlaget er ett av spørsmålene. Personregisterloven § 37a gir generell hjemmel for overvåking av offentlige rom og gjelder også for politiet. Forskrift om fjernsynsovervåking, som bl.a. annet gir hjemmel for å utlevere opptakene til politiet, er ikke egnet. Hvis det er politiet selv som overvåker vil de kunne ende opp i en dobbeltrolle.
Når politiet står for fjernsynsovervåkingen blir store mengder overskuddsinformasjon tilgjengelig og politiets bruk av denne informasjonen må være regulert.
Prøveprosjekt
I Oslo skal politiet gjennomføre et prøveprosjekt i områdene rundt Oslo Sentralbanestasjon. Døgnet rundt skal flere kameraer være i drift. Grønland politistasjon skal følge med på kameraenes monitorer, og på forhånd skal det være avklart i hvilke tilfeller bildene skal overføres til kommandosentralen ved Oslo Politikammer.
Prøveprosjektet har en tidsramme på inntil ett år. En evaluering av prosjektet skal bl.a. gi svar på hvilken kriminalitet som fanges opp, om systemet virker kriminalitetsforebyggende og om kriminaliteten forflytter seg. Datatilsynet har ytret ønske om å være med på en slik evaluering.
Storbritannia er av de landene som har mest erfaring med slik overvåking i regi av politiet.
De fleste av disse kamerasystemene er digitale, og teknologi for å gjenkjenne ansikter er tatt i bruk bl.a. på flyplasser og ved T-banestasjoner. Så langt er politiet i Storbritannia fornøyd og dette har igjen ført til et økt press i Norge for innføring av lignende systemer. Forkjempere for personvern i Storbritannia er langt mer skeptiske og ennå er ikke systemet evaluert. Vil kriminaliteten bare forflytte seg til områder uten fjernsynsovervåking?
Direkte kobling
På Oslo Hovedflyplass Gardermoen er det satt opp om lag 400 kameraer. Datatilsynet kjenner til reaksjoner fra både ansatte og publikum som har følt seg krenket av overvåkingen.
På befaring ble Datatilsynet kjent med at også politiet er koblet direkte til systemet. Dette medfører problemer i forhold til Datatilsynets regelverk. Når det er snakk om utlevering til politiet i Forskrift om fjernsynsovervåking, er det snakk om en fysisk utlevering av et opptak, ikke direkte oppkobling. Datatilsynet stiller spørsmål ved om en slik overvåking er hjemlet i lovverket. Dette vil bli avklart i løpet av 1999.
Internettkameraer
Personregisterloven gjelder for bilder fra Internettkamera når enkeltpersoner kan bli gjenkjent direkte eller indirekte på bildene, og hvis bildene er tatt på offentlig sted. Internettkameraer som faller innenfor lovverket gir nye utfordringer for regelverket, særlig i forhold til reglene om tilgang til og utlevering av bildene. Normalt skal bare den som er avbildet kunne få opptaket utlevert fra et overvåkingskamera. Blir bildene lagt fritt ut på Internett kan ingen kontrollere tilgjengelighet eller hvem som laster dem ned. Normalt skal opptak fra overvåkingskamera slettes senest én uke etter opptak. På Internett vil bildene få lengre levetid og derfor er det grunn til skepsis ved bruk av Internettkameraer for overvåking.
Overvåking av barnehager
Nylig har Datatilsynet fått forespørsler fra publikum om lovligheten av å benytte seg av fast installerte Internettkameraer i barnehager. Foreldrene kan ved hjelp av passord gå inn på barnehagens Internettsider og i direkte overføring se sine små leke. Formålet skal være å fremme kontakten mellom foreldre og barn. Det er spørsmål om dette oppfyller personregisterlovens krav til saklig behov for overvåking.
Overvåking av skoleelever
Datatilsynet har det siste året fått flere henvendelser fra skoler som vil overvåke både skolegårder og innendørs lokaler. Begrunnelsene er de samme som for et kjøpesenter - å forebygge tyverier, vold og vandalisme. Enkelte skoler har også montert kameraer utenfor skoleområdet for å hindre salg av narkotika og voldstrusler mot skoleungdommene.
Datatilsynet mener en eventuell overvåking av skoleanlegg bare bør finne sted på tidspunkt ingen har sitt faste tilhold der. Å skifte ut lærere og den tryggheten de representerer i skolegården, med kameraovervåking, er også et tankekors.
Overvåking i drosjer
Drosjesjåførenes sikkerhet har vært fokusert i mediene i 1998. Drosjenæringen vurderer nye tiltak for å gjøre drosjen til et trygt arbeidssted for sjåførene. Ett forslag til tiltak er å benytte seg av fast monterte automatkameraer som tar ett eller flere bilder av hver passasjer. Om dette vil virke preventivt i forhold til vold og ran er ennå ikke dokumentert. Datatilsynet har ikke myndighet til å gripe inn, men deltar svært gjerne på en kommende evaluering av de ulike systemene.
Overvåking av skipsleder
Sommeren 1998 ble Datatilsynet gjort oppmerksom på Kystverkets planer om å sette opp overvåkingskameraer i skjærgården i ytre Oslofjord. Det er skipsleden som skal festes til filmen, men det blir også personovervåking fordi de linjegående fartøyene kan identifiseres. Datatilsynet gjorde Kystverket oppmerksom på at overvåkede områder skal merkes tydelig. Dette fremgår av Straffelovens § 390b. Hvordan informasjon eller skilting skal skje ble ikke avklart i 1998.