I forhold til Schengen informasjonssystem (SIS) har Datatilsynet i meldingsåret engasjert seg i to viktige områder; forslag til lov om SIS og etablering av en prosjektgruppe i det nasjonale Schengenprosjektet.

Årsmelding 1998

Datatilsynet har i flere år vært opptatt av hvilke konsekvenser Schengensamarbeidet vil få for personvernet. Deltakelse i Stortingets åpne høringer om Schengenavtalen, debatter i media og deltakelse i Schengenlandenes felles tilsynsorgan JSA er eksempler på tilsynets engasjement.

Høringsuttalelse: Forslag til lov om Schengen informasjonssystem

Høsten -98 sendte Justisdepartementet ut forslag til lov om Schengen informasjonssystem (SIS). Datatilsynet avga en kritisk høringsuttalelse.

Sentrale personvernrettigheter er ikke tilfredsstillende ivaretatt i forslaget, som rett til innsyn og mulighet for å korrigere og slette opplysninger. Forslaget setter til side Datatilsynets vedtakskompetanse på en rekke sentrale områder. Dette gjelder bl.a. vedtaksmyndighet i forhold til retting og sletting av opplysninger slik kompetansen er formulert i personregisterloven §8.

Registeransvarlig (Kriminalpolitisentralen) skal ifølge forslaget ha vedtaksmyndighet i slike saker.

Justisdepartementet gis også en svært vid adgang til å gi forskrifter i medhold av loven.

Forkriftskompetanse foreslås gitt på sentrale områder; som for eksempel hvem som skal ha tilgang til SIS for å kunne gjøre direkte oppslag i registeret, og hvem registeret skal kunne utlevere opplysninger til. Vesentlige bestemmelser som dette bør fremgå av lovteksten fordi den registrerte skal kunne orientere seg om hvem som har tilgang og hvor opplysningene havner. Spørsmål om å utvide kretsen av myndigheter som kan få tilgang til eller utlevert opplysninger bør dessuten være gjenstand for en politisk behandling.

Departementet skal kunne gi forskrift om den praktiske gjennomføringen av Datatilsynets kontroll med den norske delen av SIS. En slik forskriftskompetanse eksisterer ikke for noen andre registre, og vil etter vår oppfatning være i strid med EU-direktiv om beskyttelse av personopplysninger og Schengenavtalens prinsipp (art. 114) om at kontrollorganet skal føre uavhengig kontroll.

Generelt savner Datatilsynet en harmonisering av regelverket innenfor politisektoren og spesielt i forhold til viktige personvernregler som innsyn, retting og sletting av opplysninger. Man vil lett kunne havne i paradoksale situasjoner hvis SIS og politiets øvrige registre skal operere med ulike rettigheter.