Organisasjon
I 1998 hadde Datatilsynet 22 faste stillingshjemler. Stillingene er fordelt på direktør, administrativ seksjonssjef med fem i staben, juridisk seksjonssjef og ni jurister, teknologisk seksjonssjef og to teknologer, informasjonssjef og webredaktør. Tre av stillingene er nyopprettet i meldingsåret; en teknolog, en sekretær og webredaktøren på informasjon.
Bevilgningen for 1998 var på 10 786 mill kroner fra 9 211 mill kroner i 1997.
Saksbehandling
Saksmengden er mer kompleks og mangfoldig enn tidligere. Dette gir nye utfordringer for saksbehandlingen, kontroll- og informasjonsvirksomheten.
I 1998 ble det totalt registrert 10 107 dokumenter. Året før ble 11 653 dokumenter registrert.
Flere henvendelser er ikke direkte knyttet til søknader om oppretting av registre eller å drive konsesjonspliktig virksomhet. Enkeltpersoners hverdagsliv og engasjement i samfunnsdebatten om personvern resulterer i at de tar kontakt med Datatilsynet. Antall dokumenter er derfor ikke en reell målestokk for saksmengden.
Konsesjoner
Datatilsynet ga konsesjon til å opprette 1 923 personregistre i 1998. Av disse var 505 offentlige, 1 283 private og 135 kandidatregistre. Dette er en nedgang i forhold til 1997 da det ble gitt 2 419 konsesjoner. I meldingsåret ble det gitt om lag 430 konsesjoner til nye forskningsprosjekter. Konsesjoner til forskning utgjorde 22% av det totale antall konsesjoner for personregistre. I tillegg ble det gitt om lag 300 konsesjonsforlengelser til forskning.
Avslag og klager på søknad om konsesjon
Datatilsynet har gitt avslag ved 40 søknader om konsesjon i meldingsåret. I 20 av sakene ble det gitt delvis avslag og i de resterende 20 ble søknadene helt avslått.
I løpet av meldingsåret kom det inn 20 klager over Datatilsynets vedtak, mot ti klager i 1997. I tillegg ble fire klagesaker fra 1997 ferdigbehandlet. Klagen ble trukket i tre av sakene, fem ble omgjort av tilsynets administrasjon og tolv gikk videre til styrebehandling. De resterende fire er fortsatt under behandling i administrasjonen.
Av sakene som ble styrebehandlet i meldingsåret, ble en omgjort av styret. I de resterende sakene fastholdt styret administrasjonens vedtak og oversendte sakene til Justisdepartementet for videre behandling.
Justisdepartementet avgjorde i løpet av dette meldingsåret 13 saker. Av dem ble tre omgjort. I ti av sakene ble Datatilsynets vedtak stadfestet. Ved utgangen av året var to saker fortsatt til behandling i departementet.
Kontroller
Datatilsynet konsentrerte seg i meldingsåret om fylkesvise kontroller innen et bredt spekter fra videobutikker til internasjonale konsern. Tilsynets teknologiseksjon har deltatt sammen med juristene under 41 kontroller av personvern og informasjonssikkerhet i Trøndelag og Rogaland. Resultatene fra kontrollene var i hovedtrekk like i de to fylkene. På tross av en mangel på konkret kjennskap til regelverket fulgte de fleste personvernets generelle grunntanker.
Høringsuttalelser
Datatilsynet mottok 116 høringssaker i 1998 mot 171 i 1997. Flere av sakene er svært omfattende. Dette gjelder spesielt høringssaker knyttet til arbeidet med ny lov om helseregistre og regelverket for Schengenavtalen.
Informasjon
Informasjonsseksjonen har i meldingsåret økt fra en til to stillinger, og har fått en webredaktør i tillegg til informasjonssjef. Datatilsynet har satset på en oppdatert informasjon gjennom sine websider. Magasinet SPOR kom i fem utgaver dette året. Ledelsen, juristene og teknologene har i løpet av året hatt en øking i sin foredrag -og seminarvirksomhet landet rundt.
Sentrale saker
Telekommunikasjonsdirektivet
Datatilsynet tok opp ansvaret for gjennomføring og oppfølging av direktivet om telekommunikasjon med Justisdepartementet i meldingsåret. Direktivet om telekommunikasjon er en utdyping av EUs personverndirektiv 95/46.
Retningslinjer for informasjonssikkerhet
Datatilsynet har et tverrsektorielt ansvar for å gi regler for informasjonssikkerhet, samt føre kontroll med at reglene etterleves. Markante ansvarsområder også i 1998, har vært å informere om forhold av betydning for informasjonssikkerheten, som for eksempel forandringer i trusselbildet og innføring av ny teknologi, og gi råd om organisatoriske og tekniske sikkerhetsløsninger.
Datatilsynet vedtok 9. juni 1998 å ta i bruk nye Retningslinjer for informasjonssikkerhet ved behandling av personopplysninger som underlag ved utarbeidelse av konsesjonsvilkår, og ved Datatilsynets sikkerhetskontroller.
Schengens informasjonssystem
I Schengens informasjonssystem (SIS) har Datatilsynet i meldingsåret engasjert seg i to viktige områder; forslag til lov om SIS og etablering av en prosjektgruppe i det nasjonale Schengenprosjektet.
Datatilsynet har deltatt i Stortingets åpne høringer om Schengenavtalen, i debatter i media og i Schengenlandenes felles tilsynsorgan JSA.
De nye helselovene
Datatilsynet har hatt de nye helselovene til høring i meldingsåret. De viktigste for DT er lov om pasientrettigheter, lov om spesialisthelsetjenesten, lov om helsepersonell og lov om helseregistre.
Personvern og Internett
1998 har vært sterkt preget av saker hvor aktører med omfattende personregistre har ønsket å legge disse ut på Internett. Eksempler på dette er Telenors ønske om å legge ut telefonkatalogens hvite sider og Konkurransetilsynet som vil legge ut en database over vedtak.
Personregisterloven er ikke oppdatert i forhold til mange av de spørsmålene som reises, og vanskelige tolkningsspørsmål oppstår som følge av dette.
Fjernsynsovervåking
Gater, torg, flyplasser, drosjer, sykehjem og skoler blir gjenstand for kameraovervåking for å trygge vår alles hverdag. Fokusering på dette temaet fra såvel yrkesgrupper, enkeltpersoner og media, gir grunn til ettertanke.
Samarbeid og utvalg
- Datatilsynet er representert i "Brukergruppen for elektronisk saksbehandling" som ble nedsatt av Statskonsult høsten 1998.
- Lege/Forsikringutvalget er et statlig utvalg som skal se på forsikringsselskapenes adgang til å innhente, oppbevare og lagre helseopplysninger. Arbeidet forventes avsluttet innen 1999.
- Datatilsynets saksbehandlere i teknologiseksjonen har i 1998 deltatt i Nærings- og handelsdepartementets råd for IT-sikkerhet (RITS) og i de utvalg Rådet har nedsatt. - Samarbeid om veiledninger i informasjonssikkerhet er innledet overfor Justissektoren med mål å utarbeide en sikkerhetshåndbok på overordnet nivå for hele sektoren: Politiet, domstoler og kriminalomsorgen.
- Datatilsynet fortsetter samarbeidet med Sosial- og helsedepartementet og med Statens Helsetilsyn om veiledninger i informasjonssikkerhet for helsesektoren.
- Datatilsynet er representert som observatør i Rådet for persondataarkivering, opprettet etter initiativ fra Norsk forskningsråd.
Internasjonale fora
- Det uformelle, nordiske samarbeidet for datatilsyn fortsatte med tilsynssjefmøte i Åland i 1998.
- Norge er gitt observatørstatus i den såkalte "Artikkel 29"-gruppen. Gruppen har som oppgave,
med utgangspunkt i de to EU-direktivene om personvern og om telekommunikasjon, å arbeide for presisering, konkretisering og felles strategier for de nasjonale tilsynsorganene.
Tilsynssjefene fra alle land som har datatilsyn møtes en gang pr. år, i 1998 i Campostela de Santiago i Spania.
"Berlin-gruppen" møtes to ganger i året for å diskutere personvernspørsmål knyttet til telekommunikasjon. I 1998 ble vårmøtet avholdt i Hongkong og høstmøtet, som vanlig, i Berlin. Norge ble oppfordret til å påta seg vertskapsforpliktelser ved neste møte i april 1999.
- Norge er for tiden også observatør i Schengensamarbeidets tilsyns- og kontrollorgan, JSA (Joint Supervicory Authority.) som hjemles i Schengenavtalen. Norges muligheter for å ta initiativ og øve innflytelse er i utgangspunktet begrenset av vår status som observatør uten stemmerett.