Norske borgere står oppført i en rekke registre det er lovpålagt å være registrert i. Eksempler på slike registre kan være Folkeregisteret, skatte- og ligningsregistre, Enhetsregisteret, eiendomsregistre, mv. Datatilsynet er av den oppfatning at opplysninger som er avlevert til slik pliktig registrering ikke bør brukes til andre formål enn det som er oppgitt. Dette handler om å gi enkeltmennesket rett til å ha kontroll med bruk av egne personlige opplysninger.
Adgangen til å reservere seg mot reklame fra Barnas Trafikklubb
Barnas Trafikklubb sender ut reklame til alle treåringer i landet. Barnas navn og adresse hentes fra Folkeregisteret. Datatilsynet mottok en klage på denne framgangsmåten i 1999.
Bruk av Folkeregisteret reguleres av lov om folkeregistrering. I denne loven bestemmes det i hvilke tilfeller folkeregisteropplysninger kan leveres ut. Folkeregisteret er i utgangspunktet unntatt konsesjonsplikt. Personregisterlovens regler skal likevel gjelde dersom ikke annet følger av den aktuelle hjemmelsloven.
Rett til å reservere seg
Enhver skal kunne reservere sitt navn i et register "mot bruk til utsending av direkte reklame eller liknende publikasjoner". Denne bestemmelsen gjelder også for Folkeregisteret, siden lov om folkeregistrering ikke bestemmer noe annet.
Datatilsynet hadde ingen innsigelser mot at Folkeregisteret leverte ut opplysningene til Barnas Trafikklubb, men påpekte at det måtte innføres en reservasjonsadgang i tråd med personregisterloven.
Nektet reservasjonsadgang
Sentralkontoret for folkeregistrering nektet å innføre en slik reservasjonsadgang, siden det mente at utsendelsene fra Barnas Trafikklubb ikke kunne ses på som reklame. Datatilsynet mente på sin side at det var reklame, og at det uansett måtte kunne ses på som "liknende publikasjoner". Sentralkontoret ville likevel ikke innføre reservasjonsadgang, og henviste til at dette ville være teknisk umulig.
Reservasjonsadgangen er en lovhjemmlet rett for borgerne og Datatilsynet så derfor alvorlig på saken. Tilsynet ba Finansdepartementet, som Sentralkontorets overordnede instans, å sørge for at reservasjonsadgang ble innført.
Finansdepartementet fikk i stand et møte mellom departementet, Trygg Trafikk, Sentralkontoret og Datatilsynet. I dette møtet kom man til enighet om hvordan Sentralkontoret kunne innføre en reservasjonsordning, uten at det ville medføre store tekniske utfordringer.
Retting av opplysninger i folkeregisteret
I henhold til folkeregisterloven plikter man å melde fra til Folkeregisteret når man bosetter seg i et folkeregisterdistrikt. I meldingen til folkeregisteret skal flyttedato oppgis. Denne datoen er i folkeregisterforskriften definert som ”den datoen som den meldepliktige har oppgitt som flyttedag”.
Endring av oppgitt flyttedato
Datatilsynet vurderte i 1999 en sak vedrørende krav om å få endret oppgitt flyttedato. Skattedirektoratet kom fram til at datoen bare kan endres i de tilfellene det kan påvises at datoen er feil på grunn av forhold som kan lastes Folkeregisteret. Der det ikke kan påvises slik feil, for eksempel når den meldepliktige selv har oppgitt feil dato, kan rettelse av datoen ikke skje, etter Skattedirektoratets oppfatning.
Som begrunnelse for dette ble det blant annet uttalt at "oppgitt flyttedato er som navnet tilsier den dato melder selv oppgir at flyttingen har skjedd" og at Folkeregisteret ikke fører noen kontroll med denne datoen. Skattedirektoratet opplyste videre at datoen kun legges til grunn ved føring av skattemanntallet, og at man i utgangspunktet må ta saken opp med ligningskontoret dersom man mener at datoen er feil.
Opplysninger skal rettes
Etter Datatilsynets vurdering var det i strid med personregisterloven å avskjære muligheten for å rette datoen i andre tilfeller enn når feilen skyldes folkeregisteret selv. Personregisterloven krever at registerfører av eget tiltak skal rette, slette eller supplere opplysninger dersom mangelen kan få betydning for den registrerte. Det essensielle med bestemmelsen er å motvirke at vedtak eller beslutninger fattes på grunnlag av uriktige, ufullstendige eller ulovlige opplysninger. For dette formålet er det etter Datatilsynets oppfatning, av underordnet betydning om årsaken til mangelen er hos Folkeregisteret eller hos melderen selv.
Dato ble grunnlag for avgiftsfastsettelse
I denne saken ble angjeldende dato blant annet benyttet av Toll- og avgiftsdirektoratet som grunnlag for fastsettelse av importavgift på motorkjøretøy – med økt importavgift som resultat. Datatilsynet mener at dette er en god illustrasjon på hvilke konsekvenser det kan få når Folkeregisterets registerdata benyttes som grunnlag for vedtak i offentlige organer.
Datatilsynet fant også grunn til å stille spørsmål om Skattedirektoratets fortolkning av folkeregisterforskriften er i overensstemmelse med forvaltningsloven § 17 om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt, og folkeregisterforskriften § 40 om at ”Registerføreren må påse at registerføringen blir fullstendig og holder et kvalitativt høyt nivå”.
Datatilsynet har varslet Skattedirektoratet om at det vurderes å pålegge retting av flyttedato i den konkrete saken.
Det siste i saken
I et brev fra Finansdepartementet datert 10.februar 2000 går det fram at det bør være adgang til å rette feilregistreringer, selv om feilen skyldes melderen selv. Departementet ber Skattedirektoratet endre forskriften i tråd med dette.