Først publisert i Datatilsynets tidsskrift SPOR 1/2000

En forsikringskunde i Storebrand skulle betale forsikringspremien ved å sende inn en bankgiro til en bank i Sparebank 1 gruppen. Bankfunksjonæren som behandlet giroen, returnerte den til kunden, uten å honorere den, og la ved tilbud om bankens egen forsikringsløsning.

Storebrand klaget denne fremgangsmåten inn for Forbrukerombudet og Datatilsynet, og hevdet at transaksjonsopplysninger i banken var brukt på ulovlig måte.

Datatilsynet ga Storebrand medhold.

Rådgiver Narve Dahler i Datatilsynet sier at personregisterlovens hovedforskrift § 2-4 regulerer bruk av bankers kunderegistre. - Bestemmelsen sier at kunderegistrene bare kan brukes til "ordinære bank- og finanstjenester". Spørsmålet ble derfor om den typen markedsføring som bankfunksjonæren hadde foretatt kunne sies å være ordinær banktjeneste.

Dahler forteller videre at Datatilsynet mener at bankers kunderegistre kan brukes til markedsføring, men da bare til slik type reklame som man sender til alle kunder på for eksempel personkundenivå.

- Bankene kan ikke bruke opplysninger fra registrene til å skille ut kundene enkeltvis, for eksempel på bakgrunn av transaksjonsopplysninger, for så å sende dem reklame. Dette vil ikke være ordinære banktjenester, men mer ha karakter av å være markedsføringsvirksomhet, sier Dahler.