Først publisert i Datatilsynets tidsskrift SPOR 1/2000

I en tvist mellom påtalemyndigheten og Telenor Nextel uttalte Datatilsynet seg om de personvernmessige sider i saken. Tvisten dreier seg om hvilken framgangsmåte som må brukes og hvilke vilkår som må foreligge for at utlevering av opplysninger skal kunne finne sted.

Påtalemyndigheten har krevd å få tilgang på navn og telefonnummer til den av Telenor Nextels Internettkunder som var koplet til Internett med et såkalt vertsnavn på et bestemt tidspunkt. Vertsadressen refererer til et dynamisk IP-nummer, som fører fram til kunden og telefonnummeret Internettilknytningen er gjort på.

Hovedspørsmålet i tvisten har vært hvorvidt påtalemyndigheten kan få tilgang til opplysningene uten å få tillatelse fra Post- og teletilsynet eller etter rettens kjennelse. Tvisten handler ikke om påtalemyndigheten i forbindelse med etterforskningen av et straffbart forhold kan få tilgang til opplysningene.

Bør innhente rettens kjennelse
Knut-Brede Kaspersen er leder av Datatilsynets juridiske seksjon. Han påpeker at Datatilsynets oppfatning er at påtalemyndigheten bør innhente rettens kjennelse før tilgang gis.

- Telekommunikasjonsloven § 9-3 åpner for innhenting av opplysninger til annet politiarbeide enn etterforskning av mistanke om et konkret straffbart forhold. Bestemmelsen er spesiell ved at det ikke er noen utenforliggende myndighet som kontrollerer at innhentingen av opplysninger er i overensstemmelse med lovens vilkår. Å gi påtalemyndigheten en slik tilgang vil være å åpne for en generell overvåking som vesentlig innskrenker den enkelte borgers frihet og som strider mot grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, sier Kaspersen.

Ikke konsekvens
Datatilsynet er også av den oppfatning at hvis det ikke skal avkreves kjennelse for tilgang til identiteten bak IP-adresser vil det mangle konsekvens i systemet.

- Dette mener vi fordi unntaket i bestemmelsen ikke omfatter trafikkdata om den enkelte telekunde i andre kommunikasjonssystemer, som for eksempel mobil- og fastlinjetelefoni. I disse tilfellene må påtalemyndighetene ha rettens kjennelse for å få tilgang på opplysningene. Spesielt merkelig blir det dersom mobiltelefonsamtaler rutes innom et IP-nettverk. I slike tilfeller vil valg av teknologi være avgjørende for om unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse eller ikke. Det har neppe vært lovgivers intensjoner, sier Knut-Brede Kaspersen. .

- At det også kan reises tvil om hvorvidt koplingen av data fra Internett og den flyktige IP-adressen fører fram til riktig person, tilsier også at det bør være en rettslig forhåndskontroll, fastslår han.

Høyesterett behandlet saken i desember 1999. Kjæremålet fra Telenor Nextel ble forkastet. Politiet kan få tilgang til brukeridentitet uten å innhente tillatelse fra Post- og Teletilsynet eller rettens kjennelse på forhånd.