Først publisert i Datatilsynets tidsskrift SPOR 1/2000
- Det har vært behov for å vurdere regelverket som skal ta vare på personvernet innen telekommunikasjon slik at det fortsatt virker etter hensikten, og at det er i samsvar med dagens teknologi. I løpet av året har vi derfor jobbet mye med disse problemstillingene. Dette sier senioringeniør Bjørn Nilsen i Datatilsynet.
Konsesjon for registrering av samtaledata for telefoni vært basert på de tjenester og den teknologi som er representert ved Telenors tilbud. Den nye situasjonen med mange konkurrerende operatører og forskjellige teknologiske løsninger, har gjort det nødvendig å lage et nytt rammeverk for konsesjonene.
- Det nye regelverket skal være uavhengig av teknologi og sikre at vilkårene blir like for alle operatørene, forteller Nilsen.
Viktige utviklingstrekk
Det er to viktige utviklingstrekk i telesektoren som gjør at det er nødvendig å vurdere hvorvidt konsesjonsvilkårene dekker behovene i dag. Det ene forholdet gjelder den teknologiske utviklingen, mens det andre knytter seg til dereguleringen av markedet og framveksten av mange nye operatører både på nettsiden og tjenestesiden.
Nilsen sier at telekommunikasjon er et felt i spenning mellom mange ulike og til dels motstridende interesser.
- Kommersielle hensyn mot personvernhensyn, personvern mot forbrukerhensyn, og forskjellige typer personvernhensyn mot hverandre.
Direktiver
I arbeidet med nye konsesjonsvilkår legges det vekt på å få en harmonisering i forhold til EUs telekommunikasjonsdirektiv.
- EU-direktivet legger til grunn at landene skal tilskynde utvikling av valgmuligheter som gir mulighet til anonym og strengt privat adgang til offentlige teletjenester. Vi i Datatilsynet er av den oppfatning at det i praksis finnes få muligheter som gir slik anonymitet, forteller Nilsen.
- Ikke minst fører nødvendige funksjoner for fakturering av abonnenter og samtrafikkavregning mellom ulike teleoperatører til at nesten all bruk av teletjenester blir sporbar på en eller annen måte.
Offentliggjøring av abonnentopplysninger
Det er personvernmessige hensyn som gjør det nødvendig at abonnentene selv kan avgjøre i hvor stor grad deres personopplysninger skal offentliggjøres i en telefonkatalog. Dette gjelder både trykte og elektroniske abonnentkataloger.
Nilsen mener at abonnenten skal ha rett til kostnadsfritt å kreve å bli utelatt fra en trykt eller elektronisk katalog, at opplysninger om vedkommende ikke skal kunne brukes til direkte markedsføring, og at vedkommendes adresse delvis utelates.
Opplysninger skal slettes
Et viktig personvernprinsipp er at registerføreren ikke skal ha opplysninger lagret lenger enn det som er nødvendig for formålet med registreringen. Dette prinsippet gjelder også for teleoperatørene. I den nåværende reguleringen er det satt en kort slettefrist på 14 dager som hovedregel for opplysninger om privatpersoners fastlinje-telefoni. For bedriftskunder og alle mobiltelefonkunder er lagringstiden seks måneder.
Flere aktører i telemarkedet fører til at det blir nødvendig å overføre opplysninger fra ett selskap til ett annet for å kunne fakturere tjenestene (samtrafikkavregning).
- Vi vil derfor harmonisere reglene for sletting slik at det blir lik slettefrist for alle teletjenester, og sette en frist som ivaretar teleoperatørenes behov sålenge det ikke strider mot grunnleggende personvernprinsipper, sier senioringeniøren.