Over en million reserverte
Ved utgangen av året hadde 1 036 296 personer registrert seg i reservasjonsregisteret i Brønnøysund. Registeret ble opprettet 1. januar 2001 for at privatpersoner skulle kunne reservere seg mot telefonsalg og adressert reklame. Siden den gang har det vært en stadig økende tilstrømning av personer som ønsker slik reservasjon. Tallet på reserverte er nær doblet bare i løpet av det siste året. Av alle reserverte har 99 prosent reservert seg mot telefonsalg, 88 prosent vil ikke bli kontaktet av humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner, mens 56 prosent ikke ønsker å motta adressert reklame i posten.
Tabellen nedenfor gir oversikt over utviklingen i antall som har reservert seg i det sentrale reservasjonsregisteret siden det ble opprettet i 2001 og frem til årsskiftet 2004. Tallene viser det samlede antallet registrerte ved utgangen av det enkelte år:
Pr. 31.12. 2001 233 863
Pr. 31.12. 2002 352 486
Pr. 31.12. 2003 599 425
Pr. 31.12. 2004 1 036 296
I tillegg til at svært mange reserverer seg, er et stort antall misfornøyde med måten reservasjonsordningen fungerer på. Dette til sammen antyder at man bør se nærmere på hele ordningen. Bare i løpet av 2004 mottok Datatilsynet omkring 1 800 klager fra folk som hadde reservert seg, men som likevel ble oppringt av selgere.
Henvendelsene til Datatilsynet viser at det er ulike grunner til at folk mottar uønskede markedsføringshenvendelser. Det kan være at enkeltpersoner er registrert i forskjellige registre med ulike variasjoner i navnet, de har fått ny adresse, de får henvendelser i navn av å være en juridisk person, eller markedsførerne følger ikke reglene med vask mot det sentrale reservasjonsregisteret godt nok.
På bakgrunn av dette vil Datatilsynet se nærmere på reservasjonsordningen. En av ideene som har vært luftet i den forbindelse er at den direkte markedsføringen kan baseres på forhåndssamtykke og ikke reservasjon. Det vil altså si at man må foreta en aktiv handling for å få markedsføringshenvendelser, i motsetning til i dag der man selv aktivt må be om å ikke få det.
Endringer i markedsføringsloven?
Datatilsynet har hatt forslag til endringer i markedsføringslovens § 2 b om forbud mot uanmodet e-postreklame og lignende til høring. I sin høringsuttalelse ga tilsynet full tilslutning til at fysiske personer generelt bør dekkes av kravet om forhåndssamtykke ved direkte markedsføring. Også juridiske personer bør få en viss form for beskyttelse mot direkte markedsføring. Ukentlig mottar tilsynet henvendelser fra næringsdrivende som er oppgitt over mengden av direkte markedsføring som de ikke får stoppet. Særlig små enkeltmannsforetak føler dette som et stort problem.
Tips en venn
I høringsuttalelsen kommenterte Datatilsynet også behovet for en rettslig avklaring når det gjelder ”tips en venn”- funksjoner. Disse har blant annet vært brukt i reklamekampanjer. Et av problemene er at det på denne måten skjer en spredning av personopplysninger som den enkelte selv ikke har kontroll over. Det må i hvert fall være klare begrensninger hva gjelder bruk av den oppgitte informasjon utover å oppfylle den oppgave vennen har akseptert. Tilsynet er likevel skeptisk til ordningen som helhet, da den rokker ved det grunnleggende personvernrettslige prinsipp om at alle skal ha kontroll over egne personopplysninger. Mister man denne kontrollen, mister man til en viss grad muligheten til å benytte seg av de rettigheter personopplysningsloven tillegger den enkelte, særlig når det gjelder innsyn, retting og sletting. Dette nettopp fordi man ikke vet hvor ens egne personopplysninger tar veien.
Tipsdatabase for mulig brudd på reservasjonsretten
Datatilsynet har opprettet en tipsdatabase for internt bruk. Klager fra publikum som hevder at navngitte virksomheter ikke respekterer reservasjonsretten, registreres fortløpende. Ordningen gir dermed en god mulighet til å følge opp de virksomhetene som det særlig klages over, for eksempel ved avlegge virksomhetene et tilsynsbesøk.
Med bakgrunn av den systematiske registreringen innkalte Datatilsynet ledelsen hos en direkte markedsfører til møte, med krav om forklaring på hvorfor tilsynet hadde mottatt så mange klager rettet mot nettopp denne virksomheten. Metoden viste seg å være meget effektiv, idet det etter møtet ikke er kommet flere klager på den aktøren.
Adresselister fra Posten
Posten Norge AS har et register over de fleste privatpersoner boende i Norge; Postmottakersystemet (PMS). En registrering i Postmottakersystemet er nødvendig for distribusjon av post, og skjer ved innrapportering fra postbud, gjennom meldinger om adresseendringer og gjennom datavask mot Folkeregisteret.
Posten henvendte seg til Datatilsynet da de ønsket å leie ut adresselister fra dette registeret. Adresselistene skulle ikke inneholde personer som er reservert i det sentrale reservasjonsregisteret i Brønnøysund, personer under 15 år, personer med hemmelig adresse eller døde personer. Datatilsynet ga Posten Norge lov til å bruke adresselister over privatpersoner til å korrigere opplysninger i andre lister (listevask). Imidlertid avslo Datatilsynet at Posten skulle kunne leie ut adresselistene. Avslaget ble påklaget til Personvernnemnda.
Personvernnemnda fant, i likhet med Datatilsynet, at utleie av adresselistene er uforenelig med det opprinnelige formålet; å drive postformidling. Formålet med Postens adresseregister er at post skal kunne fordeles til riktig mottaker. Formålet med utleie av listene er derimot videreformidling av adresseopplysninger til andre aktører som ønsker å betale for å bruke postens lister. Nemnda viser også spesielt til forarbeidene til personopplysningsloven, som understreker at hensynet til privatlivets fred skal gis betydelig vekt i avveiningen mot kommersielle interesser. Datatilsynets vedtak ble derfor opprettholdt.