Publisering av personopplysninger på Internett reguleres som hovedregel av personopplysningsloven. Hvilke begrensninger gjelder når enkeltpersoner omtales på Internett?
Ytringsfrihet og personvern på Internett
Forholdet mellom ytringsfrihet og personvern på Internett ble satt på spissen i 2004. Et nettsted hadde lagt ut informasjon om en rekke enkeltpersoner som hadde arbeidet med barnevernsaker. Nettstedet omtalte personene i til dels sterkt kritiske ordelag, og kom med påstander om rettsstridig behandling. Datatilsynet fikk en rekke klager og henvendelser fra berørte parter, publikum og presse om saken.
Datatilsynet vurderte om bruken av personopplysninger på Internettsiden ble regulert av personopplysningsloven, eller om den kom inn under unntaket i loven for journalistiske, herunder opinionsdannende formål. Datatilsynet kom frem til at klagene måtte avvises. Begrunnelsen var at selv om behandlingen av personopplysninger på Internettsiden isolert sett krenket personvernet, kunne det totalt sett trolig sies å utgjøre samfunnskritikk. Det var uklart om ytringene skulle anses som opinionsdannende eller ikke. Avvisningsvedtaket er påklaget til Moderniseringsdepartementet.
Vedtakene om avvisning av klagene i denne saken er underbygd med at det kreves en klar hjemmel i lov for inngrep i grunnleggende rettigheter (her i ytringsfriheten). Dette er i tråd med det såkalte legalitetsprinsippet. Personopplysningsloven gir, etter Datatilsynets oppfatning, ikke tilstrekkelig hjemmel for inngrep. Saken reiser prinsipielle spørsmål om hvor langt Datatilsynet, i personvernets navn, kan gå i å drive sensur av ytringer på Internett. Dette spørsmålet må avklares når personopplysningsloven skal etterkontrolleres i 2005.
I 2004 ble også aksjonærlistene til selskapet The five percent community (T5PC) publisert av media. Flere journalister og enkeltpersoner tok kontakt og lurte på om dette var i strid med personopplysningsloven. Datatilsynet mente at listen åpenbart var publisert til journalistiske formål, og at den dermed ikke var omfattet av personopplysningsloven.
Barn og unge på Internett
Datatilsynet tok i 2004 stilling til om foreldre til barn under 15 år kan kreve sletting av personopplysninger om barnet på Internett. Saken gjaldt nettstedet ”deiligst.no”. Barnets foresatte hadde i denne saken kontaktet innehaveren av siden og krevd bilder og andre personopplysninger slettet. Innehaveren av ”deiligst.no” nektet å slette opplysningene uten at den som krevde sletting først legitimerte seg. Datatilsynet konkluderte med at foreldrene til barnet har samtykkekompetanse i slike tilfeller, og at retten til sletting kan utøves uten å måtte involvere barnet. Nettstedet ble pålagt å slette opplysningene og bildene.
Datatilsynet vil følge opp Internettsider av liknende karakter i 2005.
Publisering av festbilder på Internett
Stadig flere utesteder legger ut bilder av gjester på sine Internettsider. Bildene publiseres i markedsføringsøyemed, og ofte uten samtykke fra gjestene. Datatilsynet har gjort flere av utestedene oppmerksom på at slik publisering som hovedregel krever samtykke. Dette er et krav både i personopplysningsloven og i åndsverkslovens § 45, bokstav c. Kun informasjon om at bilder blir tatt og publisert er ikke nok til å oppfylle lovkravet om samtykke.
Datatilsynet gjennomførte i desember 2004 en kartlegging av hvor mange utesteder som publiserer bilder av gjestene. Over 90 Internettsider administrert av ulike utesteder ble undersøkt. Omlag 20 av disse publiserte personidentifiserende bilder. Tilsynet vil følge opp de alvorligste sakene, og sikre at publiseringen skjer i tråd med regelverket.
Publisering av saksdokumenter på Internett
Stadig flere forvaltningsorganer publiserer offentlige saksdokumenter i fulltekst på Internett på eget initiativ. Publiseringen begrunnes med hensynet til bedre service og økt tilgjengelighet, både for pressen og allmennheten for øvrig.
I en lovfortolkning fastslo Justisdepartementets lovavdeling sommeren 2004 at forvaltningen må forholde seg til personopplysningslovens krav når saksdokumenter publiseres på Internett etter eget initiativ. Dette innebærer at forvaltningen må ha hjemmel for publiseringen, primært samtykke fra den omtalte, når dokumentene inneholder flere personopplysninger enn personnavn og hvilken sakstype det er snakk om. Hvis dokumentet inneholder andre personopplysninger, for eksempel fødselsnummer, personlig økonomisk situasjon, utdanning og arbeidserfaring, må disse opplysningene sladdes, med mindre den det gjelder samtykker i at opplysningene publiseres .
Datatilsynet har gitt varsel om pålegg til flere kommuner som publiserte dokumenter i strid med regelverket. Tilsynet vil fortsette med å følge utviklingen på dette området nøye.