Datatilsynet er uenig i noen av Hove-utvalgets forutsetninger angående ny offentlighetslov, De nye reglene som er foreslått vil medføre at enkeltpersoner må finne seg i langt større offentlighet om sine henvendelse til offentlige organer enn nå.

- Vi ønsker innsyn i forvaltningen, sier Astrid Flesland, seniorrådgiver i Datatilsynet. – Men man bør ikke legge opp til en praksis som fører med seg at vanlige mennesker ikke tør kontakte sin kommune av frykt for konsekvenser i form av uønsket publisitet.

Forutsetninger
Utvalget forutsetter at taushetsreglene ivaretar kravet til personvern. Manglende taushetsplikt kan dermed tolkes som grunnlag for offentlighet. Datatilsynet hevder at personvernhensyn i noen tilfeller vil tale mot offentlighet, også når det ikke foreligger taushetsplikt.

Bakgrunnen for dette argumentet er blant annet å finne i personopplysningsloven, den norske tilpasningen av våre internasjonale personvernforpliktelser. Personopplysningsloven stiller krav til all behandling av personopplysninger, uavhengig av om opplysningene er taushetsbelagte eller ikke.

Personprofiler
Den foreslåtte retten til å kreve sammenstillinger av opplysninger går etter Datatilsynets mening svært langt. Hvor langt retten skal gå er ikke godt nok belyst. Datatilsynet peker på at offentlige organer, med bakgrunn i denne bestemmelsen, skal utlevere sammenstillinger som er rene personprofiler etter personopplysningsloven. Forslaget legger opp til et system hvor personprofiler kan innhentes med hjemmel i offentlighetsloven, uten hensyn til kravene i personvernlovgivningen.

Internettpublisering
Offentlighetslovutvalget har etter Datatilsynets mening trukket litt for raske slutninger når det gjelder personvernproblematikk i forhold til utlegging av forvaltningsorganenes dokumenter og postlister på Internett. Utvalget har blant annet brukt argumentasjon fra et relativt snevert felt (direktorater og departementer) til å begrunne sine slutninger. Feltet er imidlertid utvidet med andre organer; alle organer som skal omfattes av den nye offentlighetsloven. Mange av disse behandler personopplysninger i stor grad.

Spørsmål til Justisdepartementet
Datatilsynet ba i 2003 Justisdepartementets lovavdeling tolke om Personopplysningsloven gjelder ved utlegging av forvaltningens dokumenter på Internett.

Personopplysningsloven skal ikke begrense innsynsretten etter offentlighetsloven, men denne retten er knyttet til en bestemt, avgrenset sak eller et dokument. Derfor spurte Datatilsynet om en offentlig instans kunne publisere fulltekstdokumenter på Internett kun i medhold av offentlighetsloven - uten å forholde seg til personopplysningslovens krav og rettigheter. Dette spørsmålet har Datatilsynet ennå ikke fått svar på fra Justisdepartementet.

Les hele høringsuttalelsen