Forebygging av kriminell aktivitet innebærer at man innleder en form for etterretning før handlingen har funnet sted. Forebyggingsarbeidet kan dermed medføre at man samler inn informasjon om mennesker som ikke har gjort noe galt, og kanskje heller ikke kommer til å gjøre noe galt.
Å forene personvern og politiets behov for nye metoder for forebygging av straffbare handlinger er vanskelig. Bruk av en politimetode vil i seg selv kunne innebære en alvorlig krenkelse av personvernet.
Dataavlesning – inngrep i tanken?
Dataavlesning er en svært integritetskrenkende metode. Metoden innebærer at informasjon som ikke er kommunisert kan bli gjenstand for undersøkelse, ved at installert programvare (”spyware”) sender informasjonen til politiet. Gjennom dataavlesning kan man få tilgang til detaljert informasjon ned til hvert tastetrykk etter hvert som de utføres, også tastetrykk som senere slettes. Metoden er prinsipielt vanskelig fordi man da kommer svært nær et rettssikkerhetsmessig problemområde; at tanker, assosiasjoner og ønsker som kanskje aldri engang var tenkt kommunisert til andre, skal bevise noens skyld. Hvem er egentlig i stand til å kunne vurdere hvorvidt det ene tankesettet er mer mistenkelig enn det andre?
Datatilsynet mener konsekvensene av dataavlesning er såpass mangelfullt behandlet i utredningen at det er betenkelig å vurdere innføring av dette nå.
Romkontroll (romavlytting) innebærer de samme problemstillingene som dataavlesning: Datatilsynet ser åpenbare problemer i forhold til uskyldige tredjepersoner, og opphopning og bruk av overskuddsinformasjon samlet inn ved romkontroll og dataavlesning.
Skal det alminnelige politiet drive med ”etterretning”?
Politimetodeutvalgets flertall ønsker at det alminnelige politiet skal få tilgang til de fleste ekstraordinære metodene som foreslås. Datatilsynet er enig med mindretallet Sigmond og Slettemark som hevder at PST trenger bedre hjemler for sine metoder, samt tilgang på noen nye, lovfestede metoder. Datatilsynet kan ikke se at det alminnelige politiet har det samme behovet.
For Datatilsynet er det et paradoks at mens det ropes etter stadig nye og mer inngripende politimetoder for å avdekke alvorlig kriminalitet, kan de kriminelle miljøene i ro og mak lytte til politiradioen og få god mulighet til å forutse hva politiet gjør. Datatilsynet er ikke sikker på om stadig videre hjemler er det riktige svaret på politiets behov. Det er kjent at politiet ikke har tatt i bruk mange av de metodene de tidligere har bedt om og fått lovhjemlet. Datatilsynet ser også en fare for at de uskyldige overvåkes stadig tettere, mens de kriminelle tilpasser seg og finner nye måter å drive sin virksomhet på.
Hjemler
Datatilsynet er enig med politimetodeutvalget i at dagens metodebruk bør få klarere lovhjemler. Jo mer inngripende en metode er, jo klarere lovhjemmel bør den ha. Det bør også være forutsigbart i rimelig grad for den enkelte under hvilke omstendigheter man kan bli utsatt for politiets metodebruk. Datatilsynet er opptatt av at behovet for metodebruken skal dokumenteres, slik at man i etterkant kan sjekke om inngrepet var berettiget.
Les Datatilsynets høringsuttalelse (nytt vindu, pdf-format)
Les høringsbrevet (nytt vindu)