I tråd med tidligere tradisjon ved avdeling for helsefag, er denne rapporten skrevet som en oppsummering av avdelingens virksomhet i inneværende dekanperiode, og er ment å være til hjelp for den nye avdelingsledelsen. I en så mangfoldig avdeling er det uråd å få med alt, men avdelingen har mange og gode kilder for faktainformasjon: Arkivet, intranett, ulike planer og rapporter, komplette permer med avdelingsstyresaker og HiO-styresaker i tillegg til informasjon som overføres personlig, både muntlig og skriftlig. Avdelingen har i perioden bygget opp sine nettsider slik at all informasjon om planer, råd og utvalg, rapporter etc. finnes tilgjengelig der.

Avdelingen har vært gjennom tre travle år med en jevn økning i aktiviteten. Antall grunnutdanningsstudenter er blitt større samtidig som EVU-og FOU-aktiviteten er økt. Dette har ikke medført en tilsvarende økning i personalet. Våre kolleger opplever å ha en svært travel hverdag, samtidig som viljen til å gå inn i nye oppgaver er stor. Avdelingen er godt forankret i HiO-samarbeidet og oppleves å ha en god plan- og økonomistyring. Det har ligget og ligger en stor utfordring i å holde utgiftene til lønn på samme nivå som tidligere i forhold til totalbudsjettet, da de individuelle lønnskostnadene har økt relativt mer enn både inntekter og øvrige utgifter. Dette skyldes både generell lønnsøkning og kompetanseheving blant personalet.

Til grunn for styring av avdelingen ligger følgende dokumenter:

Strategiplan for avdeling HF 2001-2003

Strategiplan for forskning og utvikling 2001-2005

Strategiplan for etter- og videreutdanningsvirksomheten

Strategiplan for internasjonal virksomhet avdeling HF 2000-2003-06-27

Tiltaksplan for IKT ved avdeling HF

Tiltaksplan for studiekvalitet ved avdeling HF

Årsplaner

1. Faglig ledelse

1.1 Dekan og prodekan

Faglig ledelse har bestått av dekan Elin Stensvold og prodekan Bjarne Hjeltnes (40% stilling), begge fra Bioingeniørutdanningen. Til dekanvalget var det to kandidater, Hanne Hagland og Elin Stensvold. Til prodekanvalget var det to kandidater, Lise Fogstad og Bjarne Hjeltnes. Kandidater til prodekanvalget ble først rekruttert etter at dekanvalget var over.

Prodekan har arbeidet selvstendig med delegerte oppgaver, samtidig som dekan og prodekan har samarbeidet om viktige avgjørelser og praktiske oppgaver som f eks planlegging og gjennomføring av personalseminar, andre interne seminar, fagdager og ulike arrangement, samt deltakelse i møter i og utenfor HiO. Prodekan har ledet studiekvalitetsutvalget, IKT-utvalget og Utvalget for vurdering av studentsaker. I tillegg har prodekan ledet opptakskomiteen for videreutdanninger og Styringsgruppen for samarbeidet med Høgskolen i Hedmark om ergoterapeututdanning etter en ny modell. Dekan og prodekan har hatt samarbeids- og informasjonsmøter ved behov. På grunn av mangel på kontorer har prodekan ikke hatt kontor i 5. etasje, noe som var sterkt ønsket av den faglige ledelsen og hadde lettet både dekanens og prodekanens arbeid.

1.2 Faglige ledermøter

Etter valget på studieledere satt avdelingen med følgende ledergruppe:

Anne Aasnes Martinsen Reseptarutdanningen

Toril Tefre Bioingeniørutdanningen

Agnes Vinorum Radiografutdanningen

Goro Skou Ergoterapeututdanningen

Anne Karin Larsen Tannteknikkutdanningen

Nina Bugge Rigault Fysioterapeututdanningen

Inger Marie Starholm Ortopediingeniørutdanningen

Anne Marie Krogdahl Mensendieckutdanningen

Anne Marie Krogdahl var syk og døde høsten 2000, stedfortredende studieleder Elin Håkonsen fungerte frem til Nina Bugge Rigault ble valgt som studieleder for begge fysioterapeututdanningene i januar 2001. Anne Aasnes Martinsen trakk seg som studieleder for reseptarutdanningen i oktober 2001, Toril Tefre ble valgt til studieleder også for reseptarutdanningen i februar 2002.

I perioden har vi hatt to typer ledermøter:

Studieledermøter, der saker først og fremst tilknyttet grunnutdanningene har vært på dagsorden. I tillegg til studielederne har dekan, prodekan og avdelingsdirektør deltatt fast. Kontorsjefer og VEKS-koordinator Nina Haavie har deltatt når saker har angått VEKS.

Strategiske ledermøter, der studieledere, dekan, prodekan, avdelingsdirektør, kontorsjefer, FOU-leder Astrid Bergland, EVU-koordinator Trine Grønn og VEKS-koordinator Nina Haavie deltatt. Disse møtene har vært brukt til diskusjoner av strategisk betydning for avdelingen. Det har vært 2-3 studieledermøter og 1-2 strategiske ledermøter i måneden i hele perioden.

Ordningen har ikke fungert optimalt, da møtene ble planlagt for et halvt år ad gangen, mens aktuelle saker ofte kommer med kort varsel, og strategiske- og studieledermøter ble vanskelig å skille fra hverandre. De strategiske ledermøtene har båret preg av mange stemmer og blandingen av "formelle og uformelle" ledere, samtidig har sentrale problemstillinger blitt grundig belyst fra ulike ståsted. Møtene har vært rådgivende diskusjonsmøter og har ingen formell karakter, det er kun unntaksvis ført referater fra møtene.

Ved behov har rådgiverne Berit Tveit og Anne Sofie Falch-Ytter deltatt i møtene.

Møtene legges fra høsten 2003 til tirsdag formiddag fordi mange andre HiO-aktiviteter (bl.a PUS seminarer) legges til tirsdag ettermiddag.

1.3 Arbeidsmøter for dekan og avdelingsdirektør

Dekan og avdelingsdirektør har så langt det har vært mulig hatt ukentlige samarbeidsmøter. Disse har vært viktig både for gjensidig informasjon og for samarbeid om aktuelle saker, f eks avdelingsstyresaker. I tillegg har det vært planleggingsmøter i forhold til budsjett med avdelingsdirektør og kontorsjefer, likedan i forbindelse med lokale forhandlinger.

1.4 Medarbeiderssamtaler

Dekanen har, så langt det har vært mulig, hatt medarbeidersamtaler med studielederne, FOU-leder, VEKS-koordinator og EVU-koordinator en gang hvert år. I tillegg har det vært individuelle oppfølgingsmøter ved behov.

1.5 Dekandeltakelse internt i HiO og eksternt

Dekanen har deltatt i ukentlige dekanmøter, som er rektors rådgivende ledermøte. Møtene har hatt rådgivende og drøftende karakter og det føres ikke referat.

1.5.1 Internt i HiO

Deltakelse i HiOs lederopplæringsprogram har gitt innsikt i organisasjonen og gitt et godt grunnlag for å utøve ledelse. HFs dekan har i denne perioden vært styremedlem i SEFIA, og vært medlem av en ad hoc styringsgruppe for de avdelingsovergripende prosjektene "Oppvekst i storby" og "Re/habilitering som individets prosess", se rapport datert 10.09.01.

Det har også vært samarbeidsmøter med ØKS og HiA, HiTø og HiNT om utvikling av "Velferds-studiet", et modulbasert EVU-opplegg på oppdrag fra RTV.

Dekanen har også vært medlem av høgskolerådet, som har vært rådgivende organ for høgskolens styre. Høgskolerådet har hatt møter ca 2 ganger per semester i forkant av styrmøtene, og har behandlet og gitt råd i de viktigste styresakene.

1.5.2 Ekstern deltakelse

HFs dekan har i denne perioden vært vara fra HiO til NRHS, nasjonalt råd for helse- og sosialutdanninger, og deltatt på ett møte i perioden. Dekan SU har vært fast medlem.

I samarbeidet med Helse ØST og SØR skal det opprettes samarbeidsorganer med høgskolene. Dette er formelt opprettet med ØST, hvor HIO har ett medlem og det har vært dekan på HF. Dekanen har også deltatt i et arbeidsutvalg under dette samarbeidsorganet. Samarbeidsavtale med SØR er ennå ikke formelt inngått, men samarbeidsorganet vil sannsynligvis få to medlemmer fra HiO. Til nå har HiO ikke valgt faste medlemmer til dette. I tillegg har dekan og avdelingsdirektør deltatt i et nettverkssamarbeid med de andre høgskolene i SØR, dette har vært svært nyttig både i arbeidet mot Helseregionen, mot departementet og i forbindelse med vår egen grunn- etter- og videreutdanningsvirksomhet.

1.6 Prodekandeltakelse i HiO-sammenheng

Prodekanen har deltatt i HiOs studiekvalitetsutvalg, ledet av prorektor.

Prodekanen har også deltatt i utvalget som har hatt som oppgave å se på HiOs strategi for bruk av nettet. I første del av perioden var prodekan med i styringsgruppen for TVIP, tverrfaglig utdanning i psykisk helse.

2 Avdelingsstyre, råd og utvalg

2.1 Avdelingsstyret

I tillegg til dekan og prodekan har det vært følgende medlemmer i avdelingsstyret denne perioden:Anne Lise Tamber, Jarle Aga og Agnes Vinorum fra faglig personale, med Britt Munch, Lise Fogstad og Inger-Lise Neslein som varamedlemmer. TAP-medlem har vært Siv Marit Nordhagen, hun gikk ut i svangerskapspermisjon våren 02 og varamedlem Berit Tveit har fungert resten av perioden. Avdelingsstyrets sekretær har vært Anne Øen, i hennes permisjonsperioder har funksjonen vært utmerket ivaretatt av Katrine Hansen i første del av perioden og Ewelyn Jordal i siste del.

Studentmedlemmer har skiftet hyppig, men disse har deltatt som vara- eller medlemmer i perioden: Erlend Weinholdt, Liz Gunther, Camilla Almås, Halvor Moen, Hanne e. Guntvedt, Lisbeth Frøyen, Anne Marte Skalleberg, Charlotte Grane, Inger Anne Moen.

Det har ikke vært eksterne medlemmer i avdelingsstyret denne perioden.

Avdelingsstyret har hatt 7 ordinære møter hvert år, 3 høst og 4 vår. I tillegg har det vært 1 ekstraordinært avdelingsstyremøte og 3-4 avdelingsstyreseminarer. Temaene for disse har vært innføring i avdelingsstyre-arbeid, diskusjon om strategi, FOU-strategi og kvalitetsreform, og fag-og studieplanarbeid i lys av studiekvalitetsarbeidet ved avdelingen.

Avdelingsstyret behandlet 60 saker i år 2000, 54 saker i 2001, 48 saker i 2002 og 35 saker hittil i 2003. Et stort antall av sakene omhandler godkjenning av nye eller omarbeidde fag- og studieplaner. I tillegg til årsplaner, budsjett- og regnskapssaker har de viktigste sakene vært:

I 2000: Mjøsutvalgets rapport og Kvalitetsreformen

I 2001: Strategiplan for HiO og for avd.HF, strategiplan for FOU for HiO og for avd.HF, strategiplan for EVU for avd.HF. Evaluering av omstilling i studentekspedisjonen. Nyvalg av studieleder ME.

I 2002: vedtak om planlegging av Ma-grader ved HF, permisjonsreglement for studenter, innføring av studiekrav, rutiner for studiekvalitetsarbeid, lokal AMU-rapport

I 2003: Evaluering og oppfølging av administrativ omstilling, høring om Knutstadutvalgets innstilling, opprettelse rekrutterings- og nominasjonskomite samt innstilling til styret i forbindelse med tilsetting av studieledere.

Avdelingsstyret har vært entusiastisk og vel fungerende. Diskusjonene har vært lange og grundige. Ønsket om like vilkår og lik studiekvalitet for alle har vært viktig for dette styret. Avdelingen har kommet langt i forhold til oppfølging av intensjonene i kvalitetsreformen.

2.2 Ulike råd og utvalg

For å lette avdelingsstyrets arbeid er det nedsatt opprettet ulike råd og utvalg som arbeider på delegasjon fra avdelingsstyret:

Utvalg for vurdering av studentsaker

Utvalg for utvelgelse av ERASMUS-studenter

IKT-utvalg

Utvalg for opptak av studenter til videreutdanninger og hovedfag

Utvalg for opptak av privatister

Utvalg for tildeling av reisestipend

I tillegg er det nedsatt andre råd, utvalg og komiteer på avdelingen, disse er i likhet med de ovenstående listet opp under Råd og Utvalg på avdelingens nettsider.

3. Arbeid med studiekvalitet

Det skrives en egen rapport fra studiekvalitetsarbeidet i perioden, så dette er bare en kort oppsummering. Avdelingens tiltaksplan for studiekvalitet ble godkjent av avdelingsstyret i 1999. Her ble det trukket opp en del retningslinjer som skulle være førende for avdelingens arbeid med studiekvalitet fram til 2003. Det skulle lages lokale (utdanningsvise) planer som skulle legges fram for avdelingsstyret hvert år. "Planen skal godkjennes av avdelingsstyret og settes inn i avdelingens studiekvalitetshåndbok . Rapport om gjennomføring av planen foretas årlig, og legges fram for avdelingsstyret." Studiekvalitetstiltakene ble delt inn i tre satsingsområder: Informasjon og kommunikasjon. Pedagogisk virksomhet og Evaluering. Det ble også foreslått at det skulle lages en studiekvaliteshåndbok til bruk på avdelingen/utdanningene. Det er også laget rutiner for oppfølging av studiekvalitetsarbeidet.

3.1 Gjennomføring av tiltak

Fra høsten 2001 er det holdt møter med de enkelte utdanningene for å evaluere studiekvalitetstiltakene og sette opp tiltaksplan. I tiltaksplanene ble det fokusert på satsingsområder. Det vil si at planene ikke skulle være en fullstendig liste over alle tiltakene, men bare der det var behov for å gjøre en forbedring . Fra administrasjonen deltok Anne Sofie Falck-Ytter og møtene ble ledet av prodekan Bjarne Hjeltnes. Referater fra møtene og tiltaksplaner ble lagt ut på en egen "Studiekvalitetsside"

Se: http://home.hio.no/~bjarne/studiekval/studiekvalhf.htm Denne siden er linket opp mot avdelingens hovedside. Her ble det og lagt ut eller linket til andre aktuelle studiekvalitetsdokumenter. Denne siden skulle da fungere som en elektronisk studiekvalitetshåndbok og samtidig bidra til at "erfaringer fra studiekvalitetsarbeidet på en utdanning blir tilgjengelig for andre utdanninger." Tiltaksplanene ble og lagt fram for avdelingsstyret som en orienteringssak. Etter diskusjoner ble det bestemt at dette var mer hensiktsmessig enn å måtte vedta hver plan.

Arbeidet tok forholdsvis mye ressurser og det ble også påpekt at revisjonene heller burde finne sted på våren slik at de nye tiltaksplanene kunne iverksettes neste skoleår. Det ble derfor besluttet at utdanningene selv skulle stå for revisjonen av egne planer i 2002. Det ble ikke rapportert noe fra denne revisjonsrunden, men inntrykket er vel at bare noen av utdanningene tok seg tid til revisjon i 2002.

Fra februar til april 2003 ble revisjonsmøtene avholdt på samme måte som i 2001, men denne runden klarte vi å få med god deltakelse fra studenter på alle utdanningene. Også denne gangen var det problemer med å få avholdt møtene innenfor et rimelig tidsintervall. Referater/nye tiltaksplaner er lagt ut på "studiekvalitetssiden"

Utdanningene har gitt gode tilbakemeldinger ordningen med revisjonsmøter og peker på at de trenger et "push" fra avdelingen for gjennomføre studiekvalitetsarbeidet på en systematisk måte. Som leder av møtene er jeg mer usikker om vi har funnet en modell for som gir fokus på det praktiske studiekvalitestarbeidet og forbedring av læringsmiljøet. På de korte revisjonsmøtene er fokus blitt rettet mye på den byråkratiske delen av dette arbeidet. Det kan dessuten se ut som om noe av ansvaret for arbeidet kan bli løftet vekk fra det utøvende nivået. Noe som i seg selv kan gjøre at det slappes av på det aktive studiekvalitetsarbeidet.

3.2 Arbeid med revidering av avdelingens tiltaksplan i regi av Studiekvalitetsutvalgets ved avdeling helsefag

Avdelingens tiltaksplan for studiekvalitet løper ut i 2003. Det ble våren 2002 derfor satt ned et nytt studiekvalitetsutvalg med mandat å revidere denne tiltaksplanen.

Dette utvalget har bestått av:

Anne Sofie Falck-Ytter

Tone Dahl -Michelsen

Anette Lie-Andersen

Bjarne Hjeltnes, leder

Nå er studiekvalitetsarbeidet i endring i hele universitets- og høgskolesektoren og viktige dokumenter som gir føringer for dette arbeidet er under utarbeidelse. Departementets "Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning???" trådte ikke i kraft før 02.01.03., NOKUT?s forskrifter er kom næmere sommeren noe som forsinket HiO s arbeidet med høgskolens kvalitetssystem. Studiekvalitetsutvalget valgte derfor å utsette arbeidet med ny tiltaksplan og inntil videre bruke den gamle planen. Denne tiltaksplanen for studiekvalitet vil vel mest sansynlig gå inn i den lokale planen for studiemiljøet. Dekan ga Studiekvalitetsutvalget et nytt mandat om å utarbeide forslag til føringer for avdelingens arbeide med fag- og studieplaner. Her er nye vurderingsformer, retningslinjer for bruk av studiekrav og modulisering av fagplanene viktige punkter. Dette forslaget ble ferdigstilt i slutten av mars og er lagt ut på "studiekvalitetssiden"

4. Grunnutdanning

I forbindelse med at nye rammeplaner ble innført ved avdelingen høsten 1999, gjennomgikk alle fag- og studieplaner en revisjon. Før første kull hadde gjennomført kom Kvalitetsreformen og omlegging til bachelorstudier fra høsten 2002, dette medførte ny gjennomgang og omlegging av fag- og studieplaner, samt et grundig arbeid i forhold til pedagogisk tilrettelegging, studentaktive læringsformer og vurderingsordninger.

4.1 Gjennomføring av VEKS

Etter pilotprosjektet "Lille-VEKS" som ble gjennomført høsten 1998, satte man i gang med gjennomføringen av VEKS, med 10 felles vekttall for fysioterapi, mensendieck, radiograf og ergoterapi og 5 vekttall for reseptar, tannteknikk, bioingeniør og ortopediingeniør. Under VEKS-koordinator Nina Haavies kyndige ledelse er VEKS blitt et pionerprosjekt så vel innholdsmessig som pedagogisk, og det har gitt verdifulle erfaringer i gjennomføring av store undervisningsopplegg. Gjennom VEKS er det også gjennomført en omfattende veilederskolering som har styrket avdelingens kompetanse betydelig.

Arbeidsbelastningen for VEKS-koordinator har i perioder vært for stor, selv om både Gerd Bjørke, Liv Koppang og i den siste tiden Ingrid Gleditch har vært trukket inn som ressurspersoner i arbeidet. VEKS-opplegget trenger en person i ca. halv stilling i tillegg til koordinator som bare arbeider med VEKS, og manglende kontinuitet her har vært det største savnet. Fremdeles er organiseringen av VEKS en utfordring, gjennomføringen skal passe inn i de ulike utdanningsløp og samtidig få sin naturlige integrering. Det er skrevet en fyldig rapport om VEKS-prosjektet som er ført i pennen av Gerd Bjørke og som utgis som HiO-rapport.

4.2 Fag- og studieplaner

Arbeidet med fag- og studieplaner har i denne perioden vært svært omfattende og arbeidskrevende. Nye rammeplaner la grunnlaget for helt nye fagplaner fra 1999, samtidig som reseptarutdanningen ble 3-årig, tannteknikerutdanningen ble satt i gang og ortopediingeniørene skulle utvikle en helt ny studieplan.

4.3 Innføring av kvalitetsreformen

Våren 2000 forelå NOU 2000:14 Frihet med ansvar ("Mjøs-utvalget"s rapport), som la grunnen for Stortingsmelding nr.27 (2000-2001) Gjør din plikt ? Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Kvalitetsreformen skulle innføres i høyere utdanning i løpet av høsten 2002 og våren 2003, med sikte på full gjennomføring fra og med høstsemesteret 2003-07-02.

For HiO har dette betydd at våre 3-årige grunnutdanninger blir bachelorutdanninger, og at høgskolen måtte ta et valg med hensyn til i hvilken grad og i hvilket omfang man ønsket å tilby mastergradsutdanninger.

Avdeling for helsefag bestemte å innføre kvalitetsreformen fullt ut for de studentene som startet sin utdanning høsten 2002. Her er det nedlagt et stort og omfattende arbeid som har krevd utrolig mye av hver eneste medarbeider, men som også har gitt avdelingen et stort løft så vel faglig som pedagogisk. Ved HiO er alle ressurser satt inn i dette arbeidet. Forslag til lover og forskrifter er først behandlet i høringer, deretter implementert etter at de er vedtatt. Gjennom PUS er arbeidet med skolering av medarbeidere og utvikling av fag- og studieplaner og nye vurderingsordninger ivaretatt. At arbeid med kvalitetsreformen, fag- og studieutvikling har vært en prioritert oppgave i avdelingen i denne perioden ses også ved at temaet er gitt tid i personal- og lederseminarer.

Et stort ansvar har ligget på studielederne og studieadministrasjonen i denne perioden, og det er utviklet et godt samarbeid med et helhetlig grep i avdelingen ved at rådgiver Anne Sofie Falck-Ytter har arbeidet kontinuerlig med utvikling og utforming av planene. Med så store endringer har det nødvendigvis blitt en del prøving og feiling og mye arbeid med revisjon og justeringer. Arbeidet med fag- og studieplaner bærer i større grad enn tidligere preg av å være et kontinuerlig arbeid.

4.3 Ergoterapeututdanningen

Ergoterapeututdanningen økte i 2001 opptaket fra 64 til 80 studieplasser, det økte opptaket er videreført både i 02 og 03. Dette har vært et ekstra løft for utdanningen, ikke minst i forhold til å skaffe nok praksisplasser. Utdanningen har startet et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Hedmark om utvikling av en modulbasert, nettstøttet ergoterapeututdanning som tenkes igangsatt fra 2004. Prosjektet har søkt og fått utviklingsmidler fra SOFF. Ellers feiret Ergoterapeutforbundet 50-årsjubileum høsten 2002, et jubileum i utdanningens regi med fagkonferanse og tilhørende fest.

4.4 Fysioterapeutdanningene

Da Mensendieckutdanningen mistet sin studieleder høsten 2000, bestemte avdelingsstyret at de to fysioterapeututdanningene skulle ha felles studieleder og valgte Nina Bugge Rigault til studieleder for begge. Dette har medført en stor arbeidsbelastning for henne, men har samtidig vært vellykket i forhold til å løse felles utfordringer for de to utdanningene. Store økonomiske utfordringer har ligget i undervisningsopplegget i anatomi og fysiologi, der Universitetet i Oslo nå beregner en helt annen pris for undervisningen. Særlig merkes utgiftene til leie av lokaler og til preparatundervisning. Utdanningene er pålagt å skjære ned på undervisningen, noe som har vist seg vanskelig i forhold til å opprettholde kvalitet.

En annen økonomisk utfordring har vært ekstern praksis, der ordningen med eksterne praksisveiledere som enten lønnes av helseforetaket eller får sin lønn refundert fra høgskolen stilles i søkelyset i forbindelse med organisering av de nye helseforetakene. Antall praksisplasser er også her en flaskehals i forbindelse med studentgjennomstrømming.

Ellers har de to utdanningene gjennomført flere felles tiltak etter at det ble en studieleder. Muligheten for samlokalisering av utdanningene har vært diskutert, men det er ikke tatt noe initiativ til dette foreløpig.

4.5 Ortopediingeniørutdanningen

Etter ekstern evaluering i 1999 og Søkekonferansen som ble avholdt i 2000, fikk utdanningen ett års utsettelse med opptak av studenter til utvikling av ny studieplan og nødvendig utbedring av lokaler og utstyr. KUF forutsatte et opptakstall på 16 isteden for 12. Dette har i følge utdanningens personale ikke vært mulig å få til, så utdanningen startet høsten 2001 med 12 studenter. Et alternativ for å få utdannet flere ortopediingeniører er å ta opp 12 studenter hvert 2. år og ikke hvert 3. år som nå. Utdanningen mener de kan klare å ha to kull inne fra og med opptak høsten 2006. Økt opptak med de økonomiske konsekvenser det medfører er ikke vedtatt av HiOs styre.

4.6 Tannteknikerutdanningen

Tannteknikerutdanningen tok opp sitt første kull på 24 studenter høsten 1999, og våren 2002 ble de første 14 tannteknikere med høgskoleutdanning uteksaminert. Fra studieleders side er utdanningen fulgt nøye opp med evalueringer, og tannteknikk er i dag godt etablert som høgskoleutdanning. Høsten 2002 ble det tatt opp 36 studenter, men dette overopptaket kan ikke videreføres med de lokalene og det utstyret utdanningen disponerer i dag. Utdanningen kan ta opp nye studenter 2 av 3 år slik at det til enhver tid er 2 kull under utdanning.

4.7 Radiografutdanningen

Ved denne utdanningen har det vært 3 usedvanlig travle år. Etter at studentrammetallet er økt til 72 er presset på praksisplasser stort. Utfordringen ligger både i å skaffe nok praksisplasser og i kvalitetssikringen. Belastningen på pedagogisk personale i forhold til oppfølging (veiledning og vurdering) av studenter i praksis har vært stor. Utdanningen har også gått med underbemanning disse tre årene da det er for få kvalifiserte søkere til undervisningsstillinger.

Men utdanningen satser offensivt og har videreututviklet videreutdanningstilbudet i stråleterapi og en nettstøttet utdanning i CT, dette er omtalt under Etter- og videreutdanning.

4.8 Bioingeniørutdanningen

Bioingeniørutdanningen har hatt tre stabile år der fagutvikling og gjennomføring av ny fagplan har vært i fokus. Studieleder ved utdanningen, Toril Tefre, ble av avdelingsstyret bedt om å påta seg studielederansvar for reseptarutanningen i tillegg til bioingeniørutdanningen i februar 2002. Man ønsket med dette å knytte de to utdanningene mer sammen med tanke på faglig samarbeid og mulige synergier. Erfaringen fra denne perioden sier at dette arbeidet må utvikles over lang tid.

4.9 Reseptarutdanningen

Reseptarutdanningen har fra opptaket 2000 vært treårig. Studentopptaket økte i 1998 slik at det nå tas opp 60 studenter årlig. Høsten 2002 overbooket HiO så mye at studenttallet i 1. år har vært 86 i inneværende studieår. Det har vært ressurskrevende å ha studenter samtidig etter ny og gammel studieplan. Samtidig har reseptarutdanningen hatt en vanskelig bemanningssituasjon og skifte av studieleder midtveis i perioden. Dette har forsinket arbeidet med fullstendig gjennomføring av kvalitetsreformen noe, men arbeidet er godt i gang. Utdanningen er dessuten inne i en spennende og nødvendig diskusjon om innholdet i studieplanen, noe endringer i samfunnet og i farmasøytens arbeidsoppgaver bidrar til å fremtvinge.

5. Etter- og videreutdanning

Etter-og videreutdanningstilbudet har hatt stor økning denne perioden. I tillegg til EVU-prosjektkoordinator brukes tre administrative stillinger til dette arbeidet. Spesielt bør fremheves den utviklingen som har skjedd innenfor nettbaserte tilbud og tjenester. Avdelingen arbeider også med utvikling av to søknader om akkreditering av mastergradsstudier. EVU-prosjektkoordinator Trine Grønn har i hele perioden jobbet for samarbeid om EVU internt i høgskolen, mot SEVU og avdelingene, og mot mulige eksterne oppdragsgivere. Hun har også vært pådriver for bruk av IKT og aktiv bruk av nettet.

5.1 Fagspesifikke videreutdanninger

5.1.1 Moduloppbygget videreutdanning for bioingeniører, 60 sp.

Dette er et deltidsstudium over to år. Studieplassene er rammefinansiert over UFDs budsjett. Siste opptak var høsten 2002. Studiet tenkes ikke videreført og studieplassene søkes overført til ny mastergrad i biomedisinsk analyse.

5.1.2 Videreutdanning i nukleærmedisin, 15 sp.

Deltidsstudium. Studieplassene er ikke rammefinansiert. Det har ikke meldt seg nok studenter til at denne utdanningen er gjennomført i perioden.

5.1.2 Videreutdanning i fysioterapi for barn, 30 sp.

Deltidsstudium som delfinansieres gjennom Norsk Fysioterapeutforbunds fond for etter- og videreutdanning. Studiet ble gjennomført i 2001- 2002 og nytt opptak ble gjort med oppstart i 2003. Utdanningen tenkes videreutviklet som modul inn i mastergrad i rehabilitering.

5.1.3 Nettbasert videreutdanning i computertomografi (CT), 30 sp

Deltidsstudium som er finansiert over UFDs ramme. Tilbudet er utviklet ved hjelp av midler fra SOFF og er i sin helhet nettbasert. Første gang gjennomført studieåret 2002/2003.

5.1.4 Videreutdanning i stråleterapi, 60 sp.

Heltidsstudium finansiert av Helse- og sosialdepartementet gjennom oppdragsgiver DNR. Studieplanen ble revidert slik at den fra studiestart i 2000 gir 20 vt kompetanse. Det er også utviklet og gjennomført et forkurs for bioingeniører som ønsker å ta utdanningen. Det er innledet et samarbeid med Høgskolen i Gjøvik om utdanning av stråleterapeuter. Mangel på studenter gjorde at det ikke ble igangsatt høsten 2002, men det planlegges igangsatt høsten 2003.

5.2 Tverrfaglige videreutdanninger

5.2.1 Videreutdanning i helhetlig rehabilitering og habilitering, 30+30 sp.

Deltidsstudium finansiert over UFDs ramme. Studieplanen er utviklet som et tverrfaglig samarbeid i avdelingen. Studiet er delvis nettbasert. Første kull startet våren 2002. Studiet tenkes ikke videreført og studieplassene søkes overført til ny mastergrad i helhetlig rehabilitering.

5.2.2 Videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid, 60 sp.

Deltidsstudium, delvis finansiert over UFDs ramme, delvis studentfinansiert. Studiet ble tilbudt første gang høsten 2000, neste opptak var høsten 2002. Rekrutteringen til studiet har ved begge opptak vært noe dårligere enn ønsket.

5.2.3 Videreutdanning i praksisveiledning innen helse- og sosialfag trinn 1, 30 sp.

Deltidsstudium, delvis finansiert over UFDs ramme, delvis studentfinansiert. Nytt kull startet høsten 2000, 2001 og 2002. Rekrutteringen til studiet er lavere enn ønsket, derfor ble det tatt initiativ til å utvikle et påbygningsstudium og overføre halvparten av studieplassene til dette.

5.2.4 Videreutdanning i veiledning for helse- og sosialpersonell trinn 2, 30 sp.

Studieplanen ble utviklet og godkjent våren 2002, og ble igangsatt høsten 2002. Gerd Bjørke har skrevet en rapport om gjennomføringen av disse videreutdanningene i 2002- 2003.07.03

5.3 Andre utdanninger, etterutdanning, kurs og konferanser

5.3.5 Grunnkurs i medisin og farmakologi, 30 sp.

Studiet tilbys som oppdragsstudium for Legemiddelforeningen, og kvalifiserer for utdanning som registrert legemiddelkonsulent. Det tilbys som heltidsstudium. Det ble godkjent våren 2002 og ble gjennomført høsten 2002 med nytt kull våren 2002.

5.3.6 Andre studier

Bioingeniørutdanningen har ved hjelp av midler fra KUP utviklet et 15 sp nettbasert studium i medisinsk bakteriologi, og er i gang med utviklingen av et tilsvarende studium i viriologi.

På oppdrag fra Rikstrygdeverket er det utviklet og gjennomført en modulbasert utdanning i Rehabilitering og tilsvarende i Velferd og Helse, hvert på 15 sp. Med tanke på videreføring av disse tilbudene er studieplanene redusert til 10 sp. Denne tilpassingen skjer på ønske fra oppdragsgiver og for at studiene kan tilpasses et Ba-studium i Velferd som tilbys ved ØKS fra høsten 2003 og hvor HF er involvert i samarbeidet om denne.

I tillegg til de kompetansegivende studiene som omtales nedenfor, har avdelingen gjennomført etterutdanninger, kurs og konferanser som er omtalt i avdelingens katalog Kompetanseutvikling 2002-2003.

Etterutdanningskurset i Tannmorfologi, som er utviklet ved hjelp av VOX-midler, er foreløpig ikke gjennomført da det ikke har meldt seg nok deltakere.

5.4 Utvikling av mastergrader

Avdelingen har i denne perioden gått inn for at avdelingen skulle prioritere utviklingen av to mastergrader, en i Helhetlig rehabilitering og en i Biomedisinsk analyse. Høgskolen i Oslo har prioritert disse tiltakene innefor sin mastergradssatsing og foreløpig bevilget midler til 10 studieplasser til hver av ma-studiene, midler som i 2003 skal brukes til ansettelse og lønn til en professor på hvert av områdene. Professoratene ble utlyst våren 2003 og tilsetting kan tidligst skje mot slutten av året. Utviklingsarbeidet er i gang, og for at oppstart skal kunne skje som planlagt høsten 2004 må akkrediteringssøknadene være behandlet i HiOs siste styremøte i 2003.

Parallelt med dette har et avdelingsovergripende utvalg ledet av Steinar Stjernø og sammensatt av medlemmer fra ØKS, HF og SU utledet hvilke mastergrader det kan være aktuelt å tilby innenfor området Helse- og sosialfag ved HiO i fremtiden. Fra HF deltok Hanne Hagland og Trine Grønn i utvalget.

6. Forskning og utviklingsarbeid og kompetanseutvikling

Etter at stillingen som FOU-leder ble lyst ledig våren 2000, ble Astrid Bergland ansatt og tiltrådte i mai 2001. Ny FOU-strategi for HiO ble vedtatt samme år, og HFs strategiplan for forskning og utvikling 2001-2005 ble vedtatt i desember 2001. Avdelingen har hatt en stor andel høgskolelærere og en samlet forskerkompetanse som har vært lavere enn gjennomsnittet ved HiO. Mye ressurser er brukt til kompetanseheving blant personalet og avdelingen har hatt lavere krav til FOU-andel enn HiO for øvrig. Målsettingen er å nå 20% raskest mulig i løpet av perioden.

6.1 Prioriteringer

Det har i perioden vært stor vilje blant studielederne til å prioritere FOU-arbeid. Avdelingen har i dag en forståelse av at undervisning og FOU-virksomhet er sidestilte aktiviteter. Avdelingen har et FOU-utvalg bestående av FOU-kontaktene for de ulike utdanningene med FOU-leder som leder.

I 2001 og 2002 ble det øremerket strategimidler til interne FOU-stipender. Midlene har vært utlyst og fordelt og prosjektrapportene er utgitt i HiOs skriftserie. Flere ansatte har også publisert i anerkjente tidsskrifter. Et problem har hele tiden vært at FOU-prosjekter blir forsinket og FOU-tid forskjøvet fordi andre oppgaver må prioriteres, så god arbeidsplanlegging og skjerming av FOU-tid er viktig for å oppnå målet .

I budsjettet for 2003 er det i tillegg til strategimidler til to stipendiatstillinger satt av midler på det ordinære budsjettet til økt FOU-aktivitet. Disse midlene er utlyst og tildeling skjer i løpet av høsten 2003. Prioriteringen er gjort for at man i tillegg til mindre forsknings- og utviklingsprosjekter ved den enkelte utdanning vil prøve å få frem større forskningsprosjekter som doktorgrads og post.doc- prosjekter.

6.1 Aktiviteter

Det har vært satt av 4 formiddager i året til FOU-dager, der tiden stort sett er brukt til presentasjon av avdelingens FOU-prosjekter. I tillegg har FOU-leder tatt initiativ til å arrangere flere work-shops og temadager som alle har vært svært vellykte. FOU-leder Astrid Brgland har vært aktiv i forhold til å knytte kontakter med forskningsmiljøer i og utenfor HiO, til å bygge opp ulike nettverk og til å orientere de tilsatte om de muligheter som finnes. Hun har også jobbet mye med direkte støtte og faglig veiledning til dem som ønsker å sette i gang

FOU-prosjekter, og tatt initiativ til at flere skal publisere sine arbeider. Om resultatene ikke er målbare i dag i form av en radikal økning i aktivitet, så regner vi med å høste fruktene av dette arbeidet i tiden som kommer.

I forbindelse med utlysning av midler innenfor strategisk høgskoleprogram har Helsefag hatt søknader prioritert fra HiOs side i både 2002 og 2003. Dette ga ingen tildeling i 2002, for 2003 er dette ennå ikke avgjort.

6.2 Stipendiater

To av avdelingens tilsatte har disputert i perioden. Astrid Bergland er den første fra avdelingen med HiO-stipend som har disputert. I tillegg til hennes disputas i juni 2002, disputerte Rune Andreassen høsten 2002. Da perioden startet hadde vi i tillegg tre andre som arbeider med sin doktorgrad. I 2002 fikk vi tildelt et nytt Hio-stipend og to nye stipendiatstillinger bevilget over statsbudsjettet, en i rehabilitering og en i biomedisnsk analyse.

HiOs førstelektorprogram ble igangsatt i 2001, avdelingen har så langt tre deltakere i programmet. I tillegg har en ansatt blitt vurdert til førstelektor.

6.3 Kompetanseutvikling

selv om det fremdeles tilsettes høgskolelærere i faste stillinger ved avdelingen fordi man ikke greier å rekruttere medarbeidere med ønsket lektorkompetanse, er det stadig flere av de nytilsatte som minst har lektorkompetanse, og flere har forskerkompetanse. I tillegg har minst åtte høgskolelærere tatt fullført hovedfag i perioden, og flere er i gang. Det er også en gledelig stor del av personalet som gjennomfører videreutdanning, faglig, tverrfaglig og pedagogisk.

7. internasjonalisering

I forbindelse med administrativ omstilling høsten 2000 ble fikk rådgiver Berit Tveit ansvar for koordinering av den internasjonale virksomheten ved avdelingen. Dette arbeidet har blitt svært omfattende og nesten hele hennes årsverk brukes til dette. I tillegg har en person på hver utdanning tillagt stillingen sin å være kontaktperson for internasjonalisering. Detaljer fra arbeidet vil ikke bli presentert her, da det vises til en fyldig årsrapport (avdelingsstyresak nr. 7/03). Det ble laget strategiplan for internasjonal virksomhet ved avdelingen for 2000-2003.

I denne perioden er det gjort et omfattende arbeid i forhold til å bygge opp et internasjonalt kontaktnett, formalisere utvekslings- og samarbeidsavtaler og få i stand en økt grad av studentutveksling i de enkelte utdanningene. Utarbeidet av kurs og studiemateriale på engelsk, markedsføring og oppfølging er andre sentrale oppgaver. Dette arbeidet er nå i ferd med å bære frukter i form av økt utveksling, både studenter og undervisningspersonale. Berit Tveit har også vært den i avdelingen som har fulgt opp og hatt kontinuitet i arbeidet i COHEHRE-nettverket. I tillegg til at hennes verv som revisor er Anne Lund valgt inn som styremedlem i COHEHRE.

To prosjekter er det spesielt interessant å nevne: ICHCI-kurset, som er et samarbeidsprosjekt innen COHEHRE og som arrangeres som et utvekslingsprogram mellom Oslo, Gent, Nijmegen og Brügge og som ble arrangert første gang i Oslo høsten 2002 med både norske og utenlandske deltakere. Kurset blir gjentatt høsten 2003 og det er grunn til å tro at den internasjonale deltakelsen er økende. Det andre prosjektet er samarbeidet med fysioterapeututdanningen i København om oppbygging av fysioterapeututdanning i Baltikum, dette arbeidet fikk i 2002 støtte fra Nordisk Ministerråd slik at det kunne settes i gang. Lise Fogstad og Berit Tveit har vært sentrale aktører fra vår side. Dessverre ble ikke prosjektet fulgt opp med midler fra nordisk Ministerråd i 2003, så prosjektets fremtid er foreløpig uviss.

8. Annet

I en slik rapport er det umulig å favne hele virksomheten og ta med alt som har foregått ved avdelingen i perioden. Om noe blir nevnt så er sikkert mye glemt, så her oppsummeres bare noen av de tingene som har hatt betydning for avdelingens utvikling.

8.1 IKT

Avdelingen har egen tiltaksplan for IKT som har vært førende for arbeidet. Arbeidet har vært fulgt opp av IKT-utvalget som prodekan Bjarne Hjeltnes har ledet. Det vises til rapport fra dette arbeidet. Avdelingen har hvert år investert i nytt utstyr, både fornyelse av PC-parken og utstyr til undervisning. Det har også vært avsatt midler (20-50% av en stilling) til en IKT-ressursperson for avdelingen, Anette Borander og Brian Ellingham har som Ped-IT-deltakere innehatt slike verv. Dette har bare vært delvis vellykket da personalet ikke i ønsket grad har benyttet seg av deres kompetanse til utvikling av IT-baserte undervisningstilbud.

8.2 Bevegelseslaboratoriet

De utdanningene som i dag benytter seg av bevegelseslaboratoriet er de to fysioterapeututdanningene ssamt ortopediingeniørutdanningen. Det er i perioden gjort nyinvesteringer i nye kraftplater til bevegelseslaboratoriet for kr. 600 000 bevilget over post 45, Store nyanskaffelser, i 2001. Laboratoriet er jevnlig i bruk, noe i forbindelse med undervisning av grunnutdanningsstudenter, men mest i forbindelse med forskning- og utviklingsarbeid. Avdelingen har fått tillatelse til å opprette et proferssorat i forbindelse med laboratoriet, men har ikke prioritert slik tilsetting av økonomiske årsaker. I følge brukerne av laboratoriet er behovet i første omgang større for en person til å ivareta en teknisk og faglig støttefunksjon i forbindelse med bruk og utnyttelse av utstyret. Etter at samarbeidet med konsulent Michael Guttormsen opphørte i 2000/2001, har det ikke vært noen fast person tilknyttet laboratoriet. Midler til konsulenttjenester bevilget av avdelingsstyret under Strategimidler er i liten grad benyttet. Erfaringer fra siste år tilsier også at vedlikehold og service på utstyret bør ivaretas mer systematisk. De utdanningene som bruker laboratoriet har kommet med tilbakemelding om behov for bemanning av laboratoriet, men uten konkretisering av hvordan en slik stilling skal prioriteres økonomisk. Avdelingsledelsen har ikke kunnet prioritere en egen stilling til laboratoriet på avdelingens budsjett.

8.3 Administrativ omstilling

Etter at dette arbeidet ble vedtatt gjennomført i forrige valgperiode, er det satt inn store ressurser i forbindelse med dette arbeidet. Ledergruppen vedtok tidlig å gjennomføre et stort kvalitetsutviklingsprosjekt i forbindelse med administrative rutiner ved avdelingen. Arbeidet har fått navnet HEKS og har blitt et pionerprosjekt som har vist seg å komme hele HiO til nytte i tillegg til vår avdeling. Omlegging av studentekspedisjonen ble evaluert etter et år, og evalueringen er tatt til følge i det videre arbeidet. I tråd med avdelingsstyrevedtaket ble det gjennomført en større evaluering av hele omstillingsprosjektet høsten 2002. denne ble fremlagt for avdelingsstyret våren 2003 med forslag til videre oppfølging. Alt i alt harr dette vært og vil fortsatt være et stort løft for avdelingen, og det gjenstår stadig en del arbeid for å få en optimalt fungerende organisasjon, men det er ingen tvil om at avdelingen gjennom dette har oppnådd kvalitetsheving i sin administrative tilrettelegging.

8.4 Knutstadutvalget

I forbindelse med kvalitetsreformen i høyere utdanning nedsatte HiO et utvalg som skulle utrede en hensiktsmessig organisering av høgskolen i fremtiden. Utvalget benevnes Knutstadutvalget etter lederen, SU-dekan Unni Knutstad. Fra avdeling for helsefag deltok Aslaug Hafskjold og Berit Tveit i utvalget. Utvalget konkluderte med en rapport med forslag til fremtidig organisering som ble sendt på høring til avdelingene. Uten å gå inn på øvrige konklusjoner, mente utvalget at vår avdeling burde deles slik at Bioingeniør-, reseptar-, tanntekniker og radiografutdanningene burde danne et område sammen med utdanningene i dagens ingeniøravdeling, mens fysio- og ergoterapeut- og ortopediingeniørutdanningene dannet et område sammen med sykepleiere og sosialfagutdanning. Avdeling for helsefag ga rapporten en særdeles grundig behandling, både i avdelingens årlige personalseminar og i møter ved de enkelte utdanningene før høringsuttalelse ble skrevet. Avdelingen var som helhet svært fornøyd med styrets vedtak om å opprettholde dagens avdelingsstruktur og muligheten til å bygge videre på det samarbeidet som er igangsatt. Det var stor vilje i de enkelte utdanningene til å øke det faglige samarbeidet internt i avdelingen i kommende periode.

9. Avslutning

En slik rapport kan, som nevnt i innledningen, bare omtale en brøkdel av den aktivitet som har foregått i avdelingen i perioden. Jeg har opplevd dette som en svært spennende periode preget av nytenking, mot, raushet, respekt og nytenking hos ledere og tilsatte. Dette er HiOs nedfelte lederverdier, som, hvis de skal ha noen virkning, må prege hele organisasjonen. Vår avdeling står etter min mening godt rustet til å møte de oppgaver som fremtiden bringer, og de krav til høyere utdanning som samfunnet stiller. Jeg føler meg trygg på at våre fremtidige utdanningstilbud på bachelor- og masternivå vil være blant de beste i landet, noe som også vil bidra til å sikre god rekruttering til våre studier og til viktige oppgaver innenfor helse og samfunn.

For meg personlig har arbeidet som dekan vært utfordrende, lærerikt og berikende på alle måter, og jeg ønsker den nye dekanen, Trine Grønn, lykke til!

Oppdatert: 04. september 2007
Redigert av: Tofik Sahraoui