Områdemodellen

Dato:   20-12-02 12:20

OMRÅDEMODELLEN

Etter at utvalgsrapporten var ferdig har mange diskusjoner i møter og på nettet dreid seg om prosessen i utvalgsarbeidet og kvaliteten på rapporten. Administrasjonen har sendt rapporten ut til høring, og vi ønsker med dette å poengtere viktigheten av at de ulike miljøene i høgskolen diskuterer innholdet i rapporten grundig, uansett hva man måtte mene om kvaliteten på rapporten. Det er viktig at høgskolens styre får bredest mulig grunnlag til å ta en beslutning om de anbefalinger som foreligger i rapporten.

Utvalget har i sine diskusjoner og i rapporten poengtert viktigheten av å se de strukturelle faktorene i sammenheng med de øvrige faktorene som utgjør livet i en organisasjon, som for eksempel relasjoner, kultur, strategier og rutiner. Mandatet var imidlertid å komme med en anbefaling av strukturen i organisasjon og ledelse.

I sin vurdering av ulike modeller formulerte utvalget (som helhet) de hovedmålområdene der HiO står overfor utfordringer av betydning. Hvert av målområdene - er nærmere beskrevet i rapportens kapittel 5, og utgjør i sum en relativt omfattende beskrivelse av HiOs mangfoldige virksomhet.

Under hvert målområde sies det også noe om hvilke føringer som gjelder, hva som er nåværende situasjon, hva utvalget ser som de viktigste utfordringene framover og til sist hva utvalget har vektlagt når det har vurdert de forskjellige organisasjonsmodellene. Utvalget har valgt å legge mest vekt på målområdene som er direkte relatert til HiOs kjerneaktiviteter.

Utvalgets flertall på 16 har trukket en konklusjon om å anbefale at HiOs styre vedtar å organisere den faglige virksomheten i en områdemodell. Hva ligger så i dette begrepet? Høgskolens faglige aktiviteter er i denne modellen organisert i større områder. Utdanningene er samlet innenfor områdene i størst mulig grad i samsvar med de ulike sektorer i samfunnslivet for øvrig.

Områdemodellen forutsetter en intern organisering i mindre enheter, med ledelses-, koordinerings- og tilretteleggings-funksjoner knyttet til enhetene. Studieledere ivaretar profesjons-/yrkesutdanningsløpene, og studielederrollen beskrives også med forslag til hvordan denne rollen kan styrkes. I områdemodellen tenkes UF-personale fra like eller beslektede fagfelt organisert sammen i faggrupper for å styrke det enkelte fagmiljø, og disse miljøene foreslås ledet av fagkoordinatorer som organiserer samarbeidet om fagmoduler innenfor området. Alle studenter vil ha en studieløpsveileder som dels skal ha faglig veiledning, dels praktisk tilrettelegging for studentene som oppgave.

Flertallet i utvalget ser modulisering av deler av grunnutdanningsløpene som en nødvendighet uansett hvilken organisering HiO velger, og som en forutsetning for at intensjonene i forslaget om områdeorganisering skal realiseres. EVU-virksomheten bygges opp innenfor hvert område med tilrettelegging for både direkte påbygninger av grunnutdanningsløpene og tverrfaglige tilbud. Både EVU- og FoU--virksom-heten koordineres og styres innenfor områdene, og det foreslås at det opprettes formelle lederroller for både EVU og FoU.

Utvalgets flertall har vurdert det slik at områdemodellen i større grad enn nåværende organisering gir mulighet for å bygge opp slagkraftige FoU-miljøer, både på grunn av antall personer og fagsammensetningen. Modellen gir bedre muligheter enn de andre modellene for å utvikle EVU-virksom-heten internt i områdene og gir dessuten færre organisatoriske barrierer mot å utvikle tverrfaglige tilbud. Større fagmiljø vil skape grunnlag for flere valgtilbud for studentene. Større enheter vil bedre kunne legge til rette for flerkulturelt inte-grerings-arbeid og til å bygge ut moduler på engelsk, noe som også gjør det lettere å ta imot studenter fra andre land. Ved svingninger i studenttall vil modellen være fordelaktig for de tilsatte når det gjelder muligheter for alternative arbeidsoppgaver og for å utvikle nye tilbud innenfor enheten. Utvalgets flertall har lagt vekt på at områdemodellen har evne til bærekraft, fleksibilitet og oversiktlighet, samt at den tilrettelegger for muligheten til å fremme hensikts-messige, faglige synergieffekter.

For flertallet har disse synspunktene vært avgjørende for å anbefale en områdemodell. Diskusjonen om hvilke enkeltutdanninger eller –fag som har størst effekt av en samorganisering bør fortsette. Endringer i dette rokker ikke ved grunnideene bak områdeorganisering.

Unni Knutstad og Else Bjørnæs

Antall svar: 0