Velkommen til HiO / Aktuelt / Debatt / Debatt-oppryddet / Knutstadrapporten / Bør høgskoleråd gis en ny sjanse?
Dato: 28-12-02 00:47
Det heter seg at det er et demokratisk underskudd ved HiO. Samtidig ser vi at Knutstadutvalget foreslår å avskaffe det demokratiske høgskolerådet.
Erfaringene med høgskoleråd har ikke vært gode. Ett av ankepunktene har vært at dekanene, som alle er representert i rådet, opplever å behandle saker i rådet som de allerede har drøfta inngående i dekanmøtene. Kan problemet da være dekanmøtene – og ikke høgskolerådet?
Dekanmøtet er et uformelt kontaktforum hvor rektor, direktør og dekanene treffes ukentlig i et tre-timers møte. Så vidt jeg har hørt, opplever dekanene at dekanmøtene i all hovedsak er nyttige, og jeg har sjøl stor sans for at det kan gjøres mye godt arbeid i uformelle fora. Det er likevel litt spesielt at høgskolens toppledelse og avdelingsledelse (i prinsippet) møtes ca 50 timer i semesteret i det uformelle forumet ”dekanmøtet”, mens møtene i høgskolerådet kan ha et omfang på 5-8 timer i den samme perioden.
At vi hittil har hatt valgte faglige ledere, har nok betydd at fagpersonalets ”stemme” har vært godt representert der lederne har møttes. Mange ser nå for seg at åremålstilsettinger av faglige ledere vil bli mer vanlig framover. Videre heter det seg at tilsatte ledere oftere kjenne større lojalitet oppover enn valgte.
Bør vi derfor gi høgskoleråd en ny sjanse? Kan det være at dette organet vil få en helt annen funksjon med tilsatte ledere? Bør vi eventuelt se med kritisk blikk på om dekanmøter (og eventuelt andre ledermøter) er med på å fjerne noe av den demokratiske dynamikken som vi ønsker skal prege HiO?
OMORGANISER HØGSKOLERÅDET!
"Erfaringene med høgskolerådet har ikke vært gode. Ett av ankepunktene har vært at dekanene, som alle er representert i rådet, opplever å behandle saker i rådet som de allerede har drøfta inngående i dekanmøtene", skriver Erik Grønvold i sin kommentar til Knutstadrapporten 28.12.02.
Det er lett forståelig at dette må oppleves som meningsløst for dekanene. Men hvis det er riktig som flere hevder at det er et demokratisk underskudd i HiO- systemet, er det ikke sikkert at det er så lurt å nedlegge rådet. I forbindelse med høringsprosessen omkring Knutstadutvalget er det flere ganger blitt etterlyst de kritiske elementene som et høgere utdanningssystem også bør ivareta. Dette kan fort bli borte når behovet for markedstilpasning øker. Mange er opptatt av disse spørsmålene ved våre universitet og høgskoler.
Professor Rune Slagstad hadde en tankevekkende artikkel om dette i Klassekampen 14. september 2002. Artikkelen hadde den treffende tittelen "Service-Universitetet" ( kan hentes på:www.klassekampen.no/ kommentarer).Han gir her uttrykk for frykt for at både forskning og undervisning skal bli så markedsrettet at universitetet mister sin mangeårige samfunnskorrigerende og kritiske funksjon.
Høgskolerådet burde være et sted hvor det i større grad enn i de rent administrative organene blir gitt plass til diskusjon omkring HiOs funksjon og samfunnsmessige rolle. I stedet for å se på konsekvensene av enkeltbeslutninger, burde det her være mulig å tenke alternativt og langsiktig. Her burde man både være opptatt av hva som skjer på grunnplanet, hvordan utdanningene fungerer som kvalifiseringsredskap, og av å holde en levende diskusjon i selve HiO-systemet. Dekanenes utstrakte møtevirksomhet kan utvilsomt være nyttig i byggingen av en HiO- identitet. Men det kan virke negativt om alle organer i HiO-systemet tenker likt og beveger seg i de samme baner. Da vil vi fort komme til å oppleve stagnasjon og tilbakegang.
La oss ikke nedlegge høgskolerådet, men la oss se på sammensetningen, dets funksjon og møtefrekvens i forhold til dagens praksis. Det er viktig å øke mulighetene for bred meningsdannelse i HiO-systemet. Det nye høgskolerådet bør først få sin form når vi ser de øvrige resultatene av Knutstadutvalgets innstilling.
Jan JohnsenAvdeling for lærerutdanning
Skrevet av: Erik Grønvold
16. januar 2003