Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Mens minoritetsstudentene blant annet har uttrykt at de blir oversett og at de ikke føler seg inkludert, opplever høgskolelærerne blant annet usikkerhet og at mange av minoritetsstudentene helst vil arbeide sammen med andre fra samme land.

Greek, som er høgskolelektor i Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA), har tolket data fra undersøkelser foretatt i perioden 1996-99, og hun understreker at disse holdningene har endret seg lite siden SEFIA begynte med Norsk fagspråk i 1996 og fram til i dag.

At minoriteten (minoritetsstudentene) og majoriteten (høgskolelærerne) oppfatter situasjonen på to forskjellige måter, vises også gjennom at minoriteten oppfatter språket som en barriere mens majoriteten oppfatter det som at minoriteten har for dårlige språkkunnskaper. Minoriteten ønsker kontakt og å delta i grupper, men dette oppleves vanskelig fordi de oppfatter de norske medstudentene som reserverte og uinteresserte i kontakt. Majoriteten derimot oppfatter det derimot som at minoriteten er blindpassasjerer og passive.

"Når majoritet og minoritet møtes" var tema for høgskolelektor Marit Greeks foredrag. Foto: Erik Stewart	- Jeg tror vi må satse på en strategi der både minoriteten og majoriteten slippes fri fra kategoriene de tilhører, sa høgskolelektor Per Inge Båtnes.
En indisk folkemusikkgruppe stod for et av de kulturelle innslagene. Foto: Erik Stewart.	Mange tilsatte deltok under temadagen til Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag (ØKS). Foto: Erik Stewart.

Flerkulturell utdaningspolitikk

I tillegg til Marit Greek deltok professor Frank Meyer og høgskolelektor Per Inge Båtnes fra SEFIA samt professor Bente Puntervold Bø fra Avd. ØKS. Båtnes stilte i foredraget spørsmålet "Hvordan man kan realisere en flerkulturell utdanningspolitikk ved HiO"?

- Vår fokus i Norsk fagspråk i SEFIA er at vi arbeider spesielt med studiesituasjonen her og nå, sa Båtnes. - Tradisjonelt har vi behandlet minoriteten som noe fast, vi har vært et kulturelt "smøremaskineri" gjennom Norsk språk. Men vi vil vekk fra denne pedagogikken. Jeg tror vi må satse på en strategi der både minoriteten og majoriteten slippes fri fra kategoriene de tilhører, la han til.

Båtnes tok utgangspunkt i begrepene læringsmiljø, læringsbiografi, læringsprodukter og læringsressurser for å belyse foredragets tema. Når det gjelder læringsmiljø pekte Båtnes blant annet på "tause regler" for hva som gjelder ved studiestedet. Når det gjelder læringsprodukter konkluderte Båtnes med at vi har en tradisjon der vi lar teksten gå foran konteksten.

- Det er veldig greit for oss i majoriteten å forstå teksten, minoritetene kjenner ikke konteksten, sa Båtnes. - Vi må se på det flerkulturelle som noe mer enn pluralisme. Vi er alle kulturelle halvfabrikata, avsluttet han.

Veien videre

Professor Bente Puntervold Bø stilte avslutningsvis spørsmålet om hvordan man skal jobbe med dette framover.

- Utdanningene blir ikke flerkulturelle ved at det er flerkulturelle studenter til stede, utdanningen blir flerkulturell bare hvis innholdet tilpasses, understreket hun.

- Hvorfor kan de ikke kodene? Det dreier seg ikke bare om språk. Det er så mye implisitt i undervisningen, sa Puntervold Bø, som understreket viktigheten av å opprette tverrfaglige grupper på tvers av avdelingene der pensum gjennomgås.

- Og jeg vil gjerne slå et slag for blikket, virkelig å se mennesket, var avslutningsordene til dekan Judy Kokkinn.

[ Erik Stewart ]

Leserkommentarer til artikkelen

Denne reportasjen var kommentert av en tidligere radiografstudent, som skrevet utmerket og relevant kommentar, riktignok anonymt. Hvorfor ble denne kommentaren, som jeg leste senest i går, slettet?

At det i innskrivingsformularet står "Forfatter (Alle innlegg må skrives under fullt navn), forhindrer vel ikke at man kan bruke redaksjonell sunn fornuft? Eller er det bedre at man underskriver Ola Normann, eller Jon Dole? Slik publiseringssystemet er satt opp, gjelder også dette som fullt navn, da det ikke er noen mekanisme som kan sikre i ettertid at det knyttes noen forbindelse mellom kommentarskriveren og den aktuelle personen. Det er f.eks. ikke noe krav i innskriviningsskjemaet om å oppgi en epostadresse som er knyttet til navnet.

Alle som vil si sin mening på veven, må skrive under fullt navn. Derfor er det anonyme innlegget du refererer til borte. Ikke fordi vi ikke ønsker debatt på HiO-nytt.
Redaksjonen oppforder alle til å si sin mening på veven og bruke fullt navn. Kjør debatt!

Si din mening!