Bachelorstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bibliotekarer kan mer enn å finne fram kriminalromaner. De har spesialkompetanse i informasjon, mange også innen informasjonsteknologi. I moderne bibliotek er bruk av teknologi en selvfølge. Mange bibliotekarer velger derfor å bli eksperter på informasjonsteknologi og har kompetanse som er etterspurt på mange områder. I kunnskaps- og informasjonssamfunnet er det behov for bibliotekarer som er nytenkende og utadvendte, som kan ta i bruk ny datateknologi og tilpasse bibliotek­virksomheten til samfunnsutviklingen.

Det virker så enkelt når bibliotekaren finner akkurat det du trenger. Men det er ingen tilfeldighet når bibliotekaren lykkes i sine søk. Gode kunnskaper om strukturer og systemer ligger bak. Som bibliotekar kjenner du søkesystemene som gjør det mulig å orientere seg i informasjonsflommen. Bibliotekarer bygger opp og organiserer samlinger av bøker eller annet materiale slik at det er mulig å finne fram til det brukerne spør etter. Dette kan være både konkrete samlinger og samlinger av elektroniske ressurser.

Alle kommuner har et offentlig bibliotek. Noen er store nok til å ha flere avdelinger og filialer, andre er små med få ansatte. I de store bibliotekene har bibliotekarene spesialiserte arbeidsoppgaver. Enkelte kan ha ansvar for økonomi og budsjett, bokvalg eller andre interne oppgaver, mens andre betjener publikum. Noen spesialiserer seg på barnelitteratur eller musikk. Bibliotekarer er også ledere ved biblioteket og i de små bibliotekene utfører bibliotekaren de fleste opp­gaver.

Offentlige biblioteker betjener alle slags brukere, småbarnsforeldre på utkikk etter en god barnebok, ungdommer på jakt etter musikk eller fagfolk som trenger spesielt materiale. Bibliotekarens oppgave er å imøtekomme forskjellige behov. Derfor må du kunne kommunisere med ulike typer mennesker og ha gode allmennkunnskaper.

Mange bibliotekarer velger å arbeide i skolebibliotek eller spesialiserte fag­bibliotek. Slike bibliotek er bygd opp for å betjene elever og studenter, eller ansatte ved en institusjon eller en bedrift. Fag- og forskningsbibliotekaren må kjenne virksomheten godt og samarbeide nært med fagfolk som arbeider der. Bibliotekaren er ofte alene i biblioteket, men kan ha en assistent som medhjelper. Bibliotekaren skal lede og utvikle biblioteket og ha ansvar for økonomien, i tillegg til å betjene brukerne og markedsføre bibliotekets tjenester.

Bibliotekarer arbeider også i private og offentlige arkiv der de har ansvar for å legge opp arkivrutiner, bistå saksbehandlere og sørge for et effektivt system for gjenfinning. I større aviser innhenter bibliotekarer bakgrunnsstoff til journalistene. De kan også være viktige medarbeidere i nettaviser.

Jobbmuligheter

Bibliotekarer arbeider i ulike typer bibliotek i offentlig og privat virksomhet, og innen ulike typer arkiv. Noen bibliotekarer arbeider innen kulturforvaltning, forlag og bokhandel, andre arbeider med informasjonsformidling, forskning eller undervisning.

Dette lærer du

Studiet skal formidle grunnkunnskaper og holdninger som forbereder deg til å planlegge, administrere og lede et bibliotek

Undervisningen er organisert i tre emnegrupper som inngår i alle tre studieår:

• Bibliotek og samfunn

• Litteratur og bruker

• Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning

Slik er studiet lagt opp

• Første studieår er en selvstendig enhet i bibliotek- og informasjons­vitenskap. Første studieår kan derfor søkes som selvstendig studium (søknad via Samordna opptak), men kan også tas som fjernundervisning (lokalt opptak).

• Andre studieår er en utdypning av emnegruppene. Fullført andreår danner grunnlaget for spesialstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

• Tredje studieår er spesialstudiet med stor faglig valgfrihet. Studiet er lagt opp slik at du kan velge fag ut fra dine interesser, yrkesplaner og planer om videre utdanning.

Arbeidsmåtene varierer: forelesninger, seminarer, gruppearbeid, kollokvier, praktiske øvelser og individuell veiledning. Til studiet er det knyttet et godt utstyrt bibliotek med automatiserte kataloger og muligheter for å søke i eksterne databaser.

Praksis

Det er lagt inn praksisperioder i både første og andre studieår. Praksis i andre studieår er på fem uker og er lagt til fag- / forskningsbibliotek, skolebibliotek eller arkiv.

Kombinasjonsmuligheter

Fullført studium fører fram til bachelorgrad i bibliotek- og informasjons­vitenskap. Bachelorgraden tildeles også kandidater med to års bibliotek- og informasjonsvitenskapelige studier (høyskolekandidat) som er kombinert med ett års studier innen et annet godkjent fagområde.

Fjernundervisning

Første studieår er en selvstendig enhet i bibliotek- og informasjons­vitenskap, og kan også tas som brevkursbasert fjernundervisning. Fjernundervisningen et tilbud til alle interesserte, men ønsker du å gå opp til eksamen, kreves generell studie­kompetanse / realkompetanse og minst tre måneders bibliotekpraksis på full tid. Du må kunne dokumentere grunnleggende IKT-kompetanse. Dette tilbudet har lokalt opptak ved høyskolen, og avlagt eksamen kvalifiserer for å søke direkte til andre studieår.

Studier i utlandet

Etter at første studieår er gjennom­ført, er det muligheter for å ta ett eller to semestre i utlandet. Bibliotekutdanningen har utvekslingsavtaler med læresteder både i Norden og andre land i Europa.

Videre studier

Høyskolen tilbyr 2-årig masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

3 år / 180 studiepoeng

Fører til grad
Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Høgskolekandidat etter 2 år (120 studiepoeng)
Studiet kan avsluttes etter første studieår

Kvalifikasjonskrav
Generell studiekompetanse / realkompetanse

Opptak
Søknad sendes Samordna opptak, studiekode 215 336

Les mer

Studieplan

Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Etter- og videreutdanning

Bibliotekar.no

Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

Kontakt