Retningslinjer for semesteroppgaver

For skriving av semesteroppgaver gjelder følgende: Tema for semesteroppgaven skal godkjennes av faglærer på kurset. Hvis man bytter ut deler av pensumet, må dette godkjennes av kurslæreren.

Instituttet har vedtatt regler for semesteroppgaver, og disse gjengis nedenfor. De samme regler kan med fordel anvendes for hovedoppgaver - se også under spesifikasjonene for prosjektbeskrivelsen lenger framme i heftet. Retningslinjene for layout, referanser, forside og innlevering gjelder også for hjemmeeksamen. Øvrige retningslinjer for hjemmeeksamen står nedenfor.

Semesteroppgavene er enten en skriftlig framstilling på 20 maskinskrevne sider (1,5 linjeavstand) pluss/minus 20%. Semesteroppgaver skal innleveres i 2 eksemplarer innen fastsatt frist.

Semesteroppgaven til mellom- og hovedfag skal i form og innhold være en faglig artikkel, som i prinsippet bidrar med ny kunnskap til faget og forskningen. Både emnet og gjennomføringen har derfor karakter av en undersøkelse. Det er en del av prøven at undersøkelsen dokumenteres på rett måte, gjennom et note- og referansesystem som fyller faglige krav, og foreliggende litteratur på feltet. Denne litteraturen bør studeres i original, dvs. ikke gjennom sitater fra andre forfattere.

I valg av emne gjelder det først og fremst at undersøkelsen dimensjoneres etter oppgavens format - ca. 20 sider maskinskrevet (hovedoppgave 100 sider). Man må for semesteroppgaven derfor unngå for store emner og fortrinnsvis velge mindre temaer med klart avgrensede problemstillinger.

Typer av undersøkelser

Undersøkelsen kan være av mange slag. For å nevne noen muligheter:

• en litteraturstudie, for eksempel av bestemte nøkkelbegrep hos en sentral forfatter.
• en teoretisk drøfting, evt. av et metodeproblem, som egner seg for behandling i semesteroppgavens format.
• en empirisk undersøkelse basert på innsamlet materiale.
• en mediehistorisk undersøkelse basert på skrevne eller muntlige kilder.
• en mediepolitisk studie av bestemte aktørers opptreden under en bestemt sak.
• en analyse av et verk, eller grupper av verk, relatert til foreliggende genrestudier.
• en dokumentasjon eller en registrering av bestemte forekomster, kilder el.l., beregnet som underlag for videre forskning.

Kravet om at oppgaven skal utgjøre en undersøkelse av slike eller tilsvarende emner, utelukker at den kan bestå av referat eller parafraser av utvalgte pensumbøker.

Emnet for semesteroppgaven bør i ethvert tilfelle drøftes med faglærer, og skal godkjennes av den som holder emnet semesteroppgaven inngår i.

Hva oppgaven krever

Semesteroppgaven har, i tillegg til den rent sjangermessige side, til hensikt å prøve:

• om kandidaten resonnerer sammenhengende og forstandig om emnet, med rimelig hensyn til foreliggende litteratur.
• om emnet behandles uttømmende, ut fra de problemstillinger som reises og den metode som legges til grunn.
• om dokumentasjon og belegg fungerer tilfredsstillende (se avsnitt om dokumentasjon).

Dokumentasjon

Ethvert sitat, enhver vesentlig informasjon skal dokumenteres med referanse. Oppgavens referansesystem bør bestå av to elementer:

• noter i teksten, som i forkortet form gir informasjon om hvor sitat eller informasjon er hentet fra. Notene kan enten være fotnoter, nederst på siden, eller gis fortløpende i teksten i parantes. (f. eks. slik: McDouglas 1973, s. 24).
• referanser bakerst i oppgaven, med fullstendig tittel, utgivelsessted og -år osv. for samtlige benyttede bøker og tidsskrifter (eks.: Joshua Meyrowitz: No sense of place. Oxford University Press, Oxford 1985).

Det viktige er ikke hvilket referansesystem som følges, men at det som er valgt gjennomføres konsistent.

Referansene skal også gi fulle data om det materialet det forøvrig henvises til, f.eks. avis- eller tidsskrifttitler med opplysning om hvilken årgang som er undersøkt osv.

Referansene kan gjerne listes opp under ulike overskrifter for litteratur og øvrige materiale, altså med et skille mellom faglitteraturen og den øvrige dokumentasjon (innsamlet eller utrykt stoff, aviser tidsskrifter, off. utredninger osv).

Veiledning på semesteroppgaver

Etter at emnet er valgt og godkjent, gis kun begrensetveiledning under arbeidet. Prøven gjelder også studentens evne til selvstendig arbeid.

Oppgavens lengde

Semesteroppgaven er vanligvis en skriftlig framstilling på 20 maskinskrevne sider (+/-20%). Dersom to skriver oppgave sammen, regner man med at lengden øker med ca. 1/3.

Spesifikasjoner og layout

Målene ovenfor er basert på følgende spesifikasjoner. Venstre og høyremarg: tilsvarende 3 cm. Topp og bunnmarg: 2,5 cm. Antall linjer pr. side: 37-38 (tilsvarer linjeavstand 1,5). Fontstørrelse: 12 punkts skrift for ordinære fonter som Palatino eller Bookman. For studenter som foretrekker plassbesparende fonter som f.eks. Times reduseres sidebegrensningene med ca. 10% dvs 18 sider på en semesteroppgave.

Instituttet vil helst unngå for rigide regler for sidenes utseende (fontstørrelse på overskrifter, bruk av luft mellom avsnitt mv.) Unormale varianter den ene eller andre veien vil imidlertid bli påtalt. Dersom det brukes mange tabeller i selve oppgaven, vil antallet nummererte sider i oppgaven selvsagt være høyere enn dersom oppgaven er en ren tekstoppgave med alle tabeller som vedlegg, det samme gjelder i tilfeller med mange plasskrevende illustrasjoner. Litteraturlisten og andre nødvendige vedlegg er ikke inkludert i de 20, hhv. 100 sidene.

Pensumoverlapping og gjenbruk av semesteroppgaver og hjemmeeksamener

Du kan ikke legge opp samme pensum to ganger, verken på lavere eller høyere grad. Du vil da få vekttall for samme studium to ganger, og det godtas ikke. Dersom hovedfagskurs inneholder hovedbøker som du har lagt opp tidligere, vil du måtte bytte ut pensum i samråd med faglærer. Til dette bruker du instituttets standardskjemaer som innleveres til fast tid hvert semester. Skjemaene skal være signert av faglærer før innlevering. Vær spesielt oppmerksom på dette forhold når du skal oppgi pensum om metode/vitenskapsteori i forbindelse med hovedoppgaven. Grunnbøkene fra grunnfaget kan bare unntaksvis inkluderes her.

Når det gjelder bruk av semesteroppgaver som del av hovedoppgaven er dette ikke tillatt - du kan ikke lime semesteroppgaven direkte inn som et kapittel i hovedoppgaven. Dette gjelder også for Masteroppgaver som utvides til å bli hovedoppgaver. Imidlertid er det fullt mulig å bruke tema fra semesteroppgaven fra et selvvalgt emne som et forstudium til det hovedoppgaven skal dreie seg om - du har da en glimrende mulighet til å referere til ditt eget arbeid i hovedoppgaven. Du kan imidlertid fritt utvide undersøkelsen, eller fokusere den annerledes.