|
Datastøttet journalistikk og samfunnsvitenskapelige metoder
DATASTØTTET JOURNALISTIKK (DAJ) OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE METODER
Samlinger uke 38, 42 og 46.
Kursstart mandag 19. september kl, 10.00 Høgskolen i Oslo, Journalistutdanningen.
Journalister bruker i dag samfunnsvitenskapelige metoder og ulike dataverktøy i det journalistiske arbeidet, både i research og i analyse. I løpet av dette kurset skal studenten lære å bruke spørreprogrammet SurveyXact i arbeidet med den journalistiske historien. Dette programmet er godt egnet til å sende ut spørringer til større/mindre utvalg. Programmet legger også til rette for analyse av materialet.
Bruk av regneark (Excel) og bygging av egne databaser (Access) er andre verktøy som bidrar til å endre og lette arbeidet for journalisten.
Studentene skal øke sin forståelse for bruk av tallmateriale. Store mengder data er tilgjengelig fra blant annet Statistisk sentralbyrå. Hvordan kan slike data importeres og behandles til bruk i journalistisk arbeid?
Anvendelsen av samfunnsvitenskapelige metoder åpner for nye problemstillinger. Journalisten beveger seg inn på forskningsområder. I enkelte sammenhenger arbeider journalisten som forsker. Hva er de etiske og kildekritiske problemene. Hvordan analysere et tallmateriale? Hvordan forstå statistikk? Hvordan bruke tallene?
MÅL
Studentene skal etter kurset:
- være i stand til å gjennomføre journalistiske prosjekter basert på kvantitative data, databehandling og analyse
- ha grunnleggende kunnskap om bruk av regneark, databaser og statistikk i journalistikken
- kunne tilegne seg ytterligere kvalifikasjoner ut fra grunnleggende forståelse av ulike metoder og programmers virkemåte
- kunne formidle egne saker på bakgrunn av data, databehandling og analyse
- være i stand til kritisk å vurdere og formidle empiriske resultater fra analyser som andre har utført i regi av forskning, næringsliv og offentlige myndigheter
INNHOLD
- Bruk av regneark (Excel), databaseprogram (Access) og spørreskjema (SurveyXact)
- Samfunnsvitenskapens kvantitative metoder - spørremetoder, analyse av statistikk og ulike måter å kvalitetssikre statistikk på
- Journalistisk egenproduksjon
- Grafisk presentasjon
- Hva er viktig når journalisten arbeider som forsker
ARBEIDSMÅTER OG ORGANISERING
Kurset er lagt opp som en blanding av forelesninger, egeninnsats på samlingene og prosjektarbeid.
Det blir gjennomført tre samlinger a fem dager. Alle studenter legger frem egenproduserte ideer, utkast og tekster til diskusjon i grupper og deltar aktivt i diskusjonen av andres bidrag. Hver samling inneholder også øvinger og oppgaver som skal gjennomføres..
Samling 1: Her vil vi legge vekt både på ideutvikling i forhold til den journalistiske historien og på opplæring i og bruk av SurveyXact og Excel.
Samling 2: Vi setter fokus på å stille gode spørsmål med Surveyxact. Studentene skal arbeide med eget prosjekt. Vi skal også lære å bruke andres data. Hvordan importere filer og arbeide videre med dem i Excel.
Samling 3: Innhold kommer...
Etter hver samling skal studentene løse oppgaver og arbeide med egne prosjekter.
OPPGAVER
Kurset rettes inn mot ett hovedprosjekt, eksamensarbeidet, som er delt inn i tre faser:
- Første fase er formulering av historien; hva skal undersøkes, hvorfor og hvordan? Problemstilling/hypotese og ideutvikling. Metodevalg bl.a. oppstilling av spørreskjema og utvalg av svarpersoner.
- Andre fase er datainnsamling og analyse. Innen angitt frist skal studenten levere inn et analysenotat som skal diskuteres i gruppen.
- Tredje fase er formidling. Studenten skal skrive en nyhetsfortelling BRUK NYHETSHISTORIE på grunnlag av de funnene som er gjort. Presentasjonen skal inneholde grafikk. Historien kan presenteres i hovedsak og undersaker og skal bygge på flere kilder. Nyhetsfortellingen/nyhetshistorien, sammen med en metoderapport, er eksamensarbeidet. Dette leveres inn til angitt frist ca tre uker etter tredje samling.
Det blir ellers gitt obligatoriske øvinger og oppgaver knyttet til bruk av de forskjellige dataverktøyene på samlingene.
Presisering av punkt 1: Idenotat og prosjektplan skal godkjennes av veileder.
Presisering av punkt 2: Analysenotat skal godkjennes av veileder.
VEILEDNING
Studentene arbeider i faste grupper med veileder på alle samlinger.
VURDERING
Prosjektet er eksamensoppgaven, med status som hjemmeeksamen. Idenotat, analysenotat og metoderapport skal følge nyhetsfortellingen. Det gis bokstavkarakterer, etter skalaen A-F. Ekstern sensor bedømmer 20 prosent av besvarelsene og skriver en rapport om sensuren.
PENSUM
Totalt 1050 sider (med forbehold om endringer)
Mulvad, Nils og Flemming Tait Svith: Vagthund i vidensamfundet. Guide til computerstøttet journalistik. Århus, Ajour, 2002. 172 sider
Hellevik, Ottar: Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. 7. utg. Oslo, Universitetsforlaget, 2002. 400 sider.
Thuren,Torsten. Sant eller falsk Metoder i källkritik. Sth. 2003. 83 sider
(http://www.krisberedskapsmyndigheten.se/verksamhet/kriskommunikation/sant_eller_falskt_utb_20037.pdf)
Halvorsen, Knut: Sosiale problemer. En sosiologisk innføring. Oslo 2001. Kapittel 1: Innføring og kapittel 10: Hva må gjøres. Utdypninger og konklusjoner. 74 sider
Programveiledning til Excel 34 s.
Programveiledning til Access. 30 sider
Introduksjon til Spørreprogrammet SurveyXact 93 sider *
Kramhøft, Peter: Journalistikk med omtanke. Arbejdsmetoder i utredende og analytisk journalistikk. Århus, Àjour, 2000. Kapittel 4: Ideudvikling. Kapittel 9: Forberedelse af formidlingen. Kapittel 10: Fortælleformer. 74 sider *
Lovdata. Lov 2000-04-14-31: Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) med forskrifter. 15 sider
Haraldsen, Gustav: Spørreskjemametodikk etter kokebokmetoden. Gyldendal AdNotam 1999. Kapittel 5: Grunnregler for formulering av spørsmål og svaralternativer. Kapittel 6: Foredling av forskjellige spørsmålstyper. 78 sider *
*deles ut
Nettstedet www.dicar.dk tilbyr spennende artikler og tips om datastøttet journalistikk.
Kursansvarlig
Sidsel Meyer, sidsel.meyer@jbi.hio.no
|
