Forskningsformidling / Science writing

Modulen ”Forskningsformidling/science writing” er en av de fire modulene i Fagforfatterstudiet ved Høgskolen i Oslo. Modulen utgjør 15 studiepoeng og kan også brukes i tredje år i bachelorstudiet i journalistikk.

Mål

Studentene skal

• tilegne seg en innsikt i hvordan vitenskapelig kunnskap kan virke i samfunnet,
• etablere en kritisk tilnærming til forskning og få en forståelse av det usikre i den vitenskapelige kunnskapen,
• kunne anvende vitenskapsbasert kunnskap i faglitterær produksjon rettet inn mot en kunnskapsrik og interessert offentlighet.

Innhold

• Vitenskapelige tekster som genre.
• Forholdet mellom den opprinnelige presentasjonen av forskningsresultatene og de vitenskapelige innsiktene og noen ”avledede” genre som tidskriftartikkelen, kronikken, debattboken som bruker/formidler disse resultatene og innsiktene.
• Tap av mening gjennom popularisering, og endring av form når presentasjonen beveger seg inn i en annen offentlighet enn den opprinnelige.
• Relasjonen forsker/popularisator.
• Kildekritikk på nettbasert informasjon og på statistisk materiale.

Organisering og arbeidsmåter

Studiet organiseres i tre helgesamlinger i Oslo i løpet av ett semester. Under samlingene vil det være både forelesninger og gruppearbeid. Alle studentene legger fram egenproduserte tekster til diskusjon i grupper og deltar aktivt i diskusjonen av andres tekster. Mellom samlingene blir det gitt veiledning pr. e-post, evt. på telefon.

Det skal leveres tre skriftlige hjemmearbeider i denne modulen:

1. En tidsskriftartikkel beregnet på et almenkulturelt eller et populærvitenskapelig tidsskrift.  Den kan for eksempel være en fremstilling av resultatene av et forskningsprosjekt, en fremstilling av en forskningstradisjon / et forskningsfelt eller en redegjørelse for en problematikk, gjerne omstridt, med bruk av forskningsresultater fra ulike kilder.
2. En kronikk som faller innenfor samme definisjon som den i oppgave 1), men altså av et langt mindre omfang.
3. Et refleksjonsnotat som analyserer og vurderer eget arbeid med hjemmearbeidene, bl.a. med utgangspunkt i relevante deler av pensum.

Vurdering

Hver av de tre oppgavebesvarelsene inngår i en mappe. Alle tre enkeltbesvarelser må være bestått for at modulen skal være bestått. Innleggene i mappen sendes på e-post med vedlagt fil innen en felles frist etter siste samling.  Alle mapper bedømmes av intern sensor. En femtedel av mappene vurderes også av ekstern sensor, som i tillegg evaluerer sensuren. Ekstern sensor deltar i arbeidet med fastsetting av kriterier for vurderingen. Vurderingsuttrykket er bestått / ikke bestått.

Pensum

Pensum består av både primærlitteratur, dvs. ulike typer eksempelmateriale, og sekundærlitteratur, dvs. teori og analyse. Pensum må ikke overlappe pensum i andre moduler. 

Primærlitteraturpensumet, ikke over 250 sider, bestemmes i samråd med faglærer etter forslag fra studenten. Studenten setter også selv sammen sitt eget sekundærlitteraturpensum, ca. 750 sider, etter råd fra faglærer, som godkjenner pensumet. Studentens pensum i FT II må ikke overlappe vedkommendes pensum i tidligere moduler.

Liste over litteratur som kan inngå i sekundærlitteraturpensum:

Hertzberg, Frøydis: ”Uttalte og uuttalte normer for vitenskapelig skriving” i E. B. Johnsen (red.): Virkelighetens forvaltere. Norsk sakprosa. Første bind. Universitetsforlaget. Oslo 1995.

Hornmoen, Harald: Vitenskapens vakthunder.

Tano Aschehoug. Oslo 1999. 232 s.

Fossum, Egil og Meyer, Sidsel: Er nå det så sikkert?

Cappelen Akademisk. 2. utg. Oslo 2003. 206 s.

Kompendium Journalistutdanningen.

(Inneholder 15 kapitler og artikler. Deles ut.)

Oslo 2004. 174 s.

Snow, C.P.: De to kulturer.

Cappelens upopulære skrifter. Cappelen Akademisk forlag. Oslo 2001. 112 s.

Stengers, Isabelle: For en demokratisering av vitenskapene.

Spartacus forlag. Oslo 1999. 96 s.

Thurén; Torsten: Populärvetenskapens retorik.

Liber AB. Stockholm 2000. 156 s.

von Wright, Georg Henrik: Vitenskapen og fornuften.

Cappelens upopulære skrifter. 171 s.

J.W.Cappelen Forlag A.S. Oslo 1991.

Listen vil bli supplert.

Faglig ansvarlig:

Egil Fossum