Anatomieksamen 06.01.05

Sensorveiledning

Eksamenssett A i anatomi/fysiologi/biokjemi, sykepleierutdanningen ved HiO

Eksamen for kull 2004 klasse A

6. januar 2005

Oppgavesettet utgjør totalt 100 poeng

Pensum: Bjålie m.fl. (1998). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo : Gyldendal Norsk forlag. Unntatt fra pensum er s. 420 – 429 om fødsel, barseltid og amming

Endokrinologi

1. Nevn hvor følgende hormoner blir produsert, og beskriv hvilken hovedoppgave de har. (6 poeng)

1. Adrenokortikotropt hormon - ACTH
2. Tyreoideastimulerende hormon - TSH
3. Antidiuretisk hormon  - ADH
4. Insulin

ACTH             Produseres i hypofyseforlappen. Hovedoppgave – stimulere produksjonen av steroidhormoner i binyrebarken.

TSH                 Produseres i hypofyseforlappen. Hovedoppgave – Stimulere produksjonen av tyreiodeahormoner i skjoldkjertelen (Tyreoidea).

ADH                Produseres i hypothalamus. Hovedoppgave – Hemmer utskillelsen av vann (i samlerørene) i nyrene

Insulin             Produseres i Pankreas (bukspyttkjertelen). Hovedoppgave – Opptak av glukose i cellene.

Pensum Bjålie m. fl. (1998) s. 141, 143 og 162

Nervesystemet

2. Beskriv hvilke deler det sentrale og det perifere nervesystemet består av.  (7 poeng)

Sentrale nervesystemet: Hjerne og ryggmarg.

Perifere nervesystemet: Det som er utenfor ryggmargen: Det sensoriske systemet, det somatiske systemet, det autonome systemet.

Pensum Bjålie m. fl. (1998) side 56-57

3. Nevn hvilke deler det autonome nervesystemet består av. Beskriv forskjellen på aktiveringen av disse to delene. (6 poeng)

Det autonome nervesystemet deles inn i det sympatiske nervesystemet og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske aktiveres ved alle former for påkjenninger (stress) og gjør kroppen bedre i stand til å møte slike påkjenninger. I en hvilesituasjon, der det skjer fordøyelse og oppbygging av kroppens reserver er derimot det parasympatiske nervesystem mest aktivt.

Pensum Bjålie m. fl. (1998) side 58

Nyrer og urinveier

4. Ved reduksjon av blodvolumet, må kroppen i hovedsak sørge for tilstrekkelig blodforsyning til de vitale organer. Resultatet blir blant annet en reduksjon av blodgjennomstrømningen i nyrene.

Gjør rede for hvilke mekanismer som reduserer blodgjennomstrømningen samtidig som filtrasjonen i nyrene tilnærmet blir opprettholdt.

(15 poeng)

- Dersom blodvolumet avtar, skjer det en reflektorisk økning i aktiviteten i det sympatiske nervesystemet. Dermed øker kontraksjonsgraden både i nyrenes tilførende og fraførende arterioler. Pga. kontraksjonen av de fraførende arteriolene forandres imidlertid filtrasjonstrykket lite. Dermed avtar ikke filtrasjonen i samme grad som blodgjennomstrømningen. Nettoeffekt er redusert blodstrøm til nyrene og liten reduksjon i utskillingen av avfallsstoffer.

- Plasmakonsentrasjonen av angiotensin II øker ved et fall i blodvolumet. Angiotensin virker kontraherende først og fremst på de fraførende arteriolene; med tilnærmet lik effekt som ved aktivitet i det sympatiske nervesystemet.

Pensum Bjålie m. fl. (1998) side 394-395

 Respirasjon

5. Nevn de anatomiske strukturer som utgjør luftveiene. (4 poeng)

Nesehule, munnhule, svelget(pharynx), strupehodet(larynx), luftrøret(trachea), luftrørsforgreningene (bronkier, bronkioler), alveoler.

Pensum Bjålie m. fl. (1998)  side 300-303

6. Gjør rede for gassutvekslingen i alveolene. (15 poeng)

Hensikten med ventilasjon er gassutveksling mellom blod og luften i alveolene(oksygen til blodet og CO2 ut av kroppen). Drivkraften for gassutvekslingen er en forskjell i partialtrykk for gassene i blod og i alveoleluften. Oksygen har høyere partialtrykk i alveolene enn i blodbanen og diffunderer dermed fra alveolene til blodbanen. For CO2 gjelder den motsatte relasjonen.  

Pensum Bjålie m. fl. (1998)  side 312-313

7. Definér begrepene   (6 poeng)

            a) vitalkapasitet

            b) tidevolum

            c) residualvolum  

a) Vitalkapasitet: Det maksimale volum som kan pustes ut etter en maksimal inspirasjon.

b) Tidevolum: Volum av luft som trekkes inn og presses ut av luftveiene ved hvert åndedrag.

c) Residualvolum: Volumet som er igjen i lungene etter en maksimal ekspirasjon.

Pensum Bjålie m. fl. (1998) side 311

Sirkulasjon

8 a. Beskriv hvordan ledningssystemet i hjertet er bygget opp. (8 poeng)

8 b. Nevn hensikten med en slik organisering av impulsledningen (2 poeng)

a. Sinusknuten i høyre forkammer sprer impulser til hele hjertet – AV-knuten er plassert nederst i skilleveggen mellom de to forkamrene – Fra AV knuten går impulsene til ventriklene via spesialiserte muskelceller: HIS bunt går over i – purkinjefibre som forgrener seg under endokardet.

b. Ledningssystemet sikrer hurtig spredning av impulser samt koordinering av hjertets kontraksjon.

Pensum Bjålie m. fl. (1998) side 227-228  

9. Gjør rede for hvilke fysiologiske prosesser som bidrar til å oppettholde det arterielle blodtrykket (BT) etter et blodtap.  (15 poeng)

Redusert arterielt BT fører til at nerveimpulser i sensoriske fibrer signaliserer til senter i den forlengede margen som fører til aktivering av det sympatiske nervesystem (noradrenalin)  og binyrenmargen (adrenalin). Dette fører til økning både av hjertets frekvens og slagvolum ( økt minuttvolum fører til  økt BT) og konstriksjon av kar: Både arterioler og arterier gir  økt perifer motstand som fører til  økt BT  og store vener gir økt venøs tilbakestrømning til hjertet. Dette gir økt minuttvolum som igjen gir økt BT.

Blodtrykket = minuttvolum x totalperifer motstand ( BT=MVxTPM).  

Pensum Bjålie m. fl. (1998). side 248-249

10. Beskriv hvordan det lille og det store kretsløpet er bygget opp. (8 poeng)

Lille kretsløp: Høyre atrium, høyre ventrikkel, trunkus pulmonalis (lungearterie), lungene.

Store kretsløp: Lungene, lungevenene, venstre atrium, venstre ventrikkel, aorta, systemkretsløpet tilbake til høyre forkammer.

Pensum Bjålie m. fl. (1998) side 221

11. Beskriv de ulike hjerteklaffenes plassering og funksjon (8 poeng)

AV-klaffer (tricuspital – og mitralklaff) er plassert mellom atriene og ventriklene. Klaffene hindrer tilbakestrøm av blod til atriene under ventriklenes kontraksjon.

Aortaklaffen og  pulmonalklaffen ligger ved overgangen mellom ventriklene og de store arteriene som forlater hjertet. Aortaklaffen hindrer tilbakestrøm til venstre ventrikkel. Pulmonalklaffen hindrer tilbakestrøm til høyre ventrikkel.

Pensum Bjålie m. fl. (1998) side 224-225