Sluttfasen
Den første fasen i 1.lektorprogrammet brukes gjerne til kurs og oppstart av utviklingsprosjekter. Midtfasen har fokus på prosjektgjennomføring, øpende dokumentasjon og midtveisevaluering. I sluttfasen - som omtales her - er det prosjektavslutning, endelig dokumentasjon og det å skrive søknad om opprykk som bør få oppmerksomheten.
Prosjektavslutning
Bruk gjerne de siste 6 månedene av stipendperioden til å avslutte dokumentasjonen og skrive søknad.
Dersom prosjektet ikke kan sies å bli fullstendig avsluttet i løpet av stipendperioden, kan et alternativ være å definere en fase eller et delprosjekt som definitivt avsluttes på et bestemt tidspunkt innenfor denne tidsrammen. Etter den tid bør en kanskje ikke planlegge særlig av nye initiativer og forpliktelser.
Avsluttende dokumentasjon
For at kommisjonen skal kunne vurdere søkerne, må det foreligge dokumentasjon av kompetansenivå. Det skal foreligger dokumenter - dvs. håndterlige og meningsbærende objekter som kommisjonen kan vurdere uten å måtte befinne seg på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt.
Denne litt snirklete måten å si det på har sin gode grunn: Et dokument er i denne sammenheng ikke nødvendigvis en avhandling og heller ikke nødvendigvis et skriftstykke. Det kan godt være et kunstnerisk verk, et nettsted, en samling digitale triggere og en datastøttet faglig struktur der de inngår som grunnlag for gode læreprosesser. Osv.
I sluttfasen går det med mye tid til å sikre at dokumentasjonen holder godt faglig nivå og at den forøvrig er tilgjengelig og presentabel.
Søknadsskriving
Ta gjerne som utgangpsunkt det rådet en gjerne gir i skoleverket:
- Kjenne sitt publikum
- Lese oppgaven nøye
I denne sammenhengen består "publikum" av vurderingskommisjonen, dvs. tre personer. Det er dem du skriver for - ingen andre!
"Oppgaveteksten" kan kansje forstås i forhold til to slags tekster:
- Den ene slaget er gitt av departementets forskrift og Universitets- og høgskolerådets veiledning til kommisjon og til deg som søker. Du finner lenker til alle disse dokumentene via menyen til venstre.
- Det andre slaget er der presiseringer og omtaler som den enkelte utdanningsinstitusjonen selv har utarbeidet. (Du finner mer om retningslinjer for FoU-arbeid ved Høgskolen i Oslo her )
Legg vekt på at søknaden er noe annet enn dokumentasjonsgrunnlaget.
Profilering
I forhold til søknadsprosessen er det ett område der søkeren har ganske stor beslutningsmyndighet. Det gjelder hvordan han eller hun profilerer seg. Søknadsprofilen er dels en eksplisitt redgjørelse for hva i kvalifikasjonskravene en legger vekt på. Den kommer også implistitt til uttrykk gjennom den vekt som gis til ulike deler av disposisjon og skrivemåte i søknaden som helhet og i dokumentasjonsgrunnlaget for den. En god og holdbar argumentasjon vil legge til rette for kommisjonens vurdering.
En vesentlig jobb er derfor å definere sin egen profil. Dette gjelder ikke bare søknaden for seg,- det gjelder også dokumentasjonsgrunnlaget og bruken av sluttfasen. 12-18 måneder før avslutning kan en stille seg noen spørsmål:
- Hvilken profil ønsker jeg å legge til grunn for min søknad om opprykk?
- Hvordan står det faktiske arbeidet jeg har gjort fram til i dag i forhold til dette?
- Hva kan jeg gjøre de neste 6-12 månedene for å skjerpe profilen?
- Hvordan skal dokumentasjonsgrunnlaget være slik at det underbygger den profilen jeg vil presentere meg i forhold til?
- Hvordan skal dokumentasjonsgrunnlaget gjøres tilgjengelig for kommisjonen?
- Hva kan jeg gjøre for å styrke dokumentasjonen på de områdene der den er mangelfull?
Spenningsforhold
I arbeidet kan det være nyttig å sette opp noen spenningsforhold. Her er noen - det finnes mange fler:
Kriterier - Treff
Vi har allrede omtalt kriterieliste og profil. En kan "treffe" et kriterium på ulike måter og måtene beskrives gjerne med relevans og presisjon. Med relevans menes om prosjekt eller annen virksomhet svarer til kriteriet. Det du har gjort handler om det som kriteriet omtaler. Med presisjon menes om virksomheten fullt og helt gjelder dette kriteriet og om alle aspekter ved kriteriet er dekket. I noen tilfelle kan en jo gjøre arbeid som svarer til kriteriet, mens deler av arbeidet ligger noe på siden. Dette kan gjelde tematikk, men også dybde. Det kan f.eks. tenkes at noe av arbeidet er relativt rutinemessig og det som vanligvis forventes i en lærerstilling, mens andre deler er reelt utviklingsarbeid.
Dybde / bredde
Et problem kan være at de arbeidene du legger fram er mange i tallet, men kanskje ikke så nyskapende eller innsiktsskapende. De har ikke tilstrekkelig dybde.
Hva fortjener karakterstikken "dybde"?
Det vanlige er at andre med innsikt på ditt saksområde opptrer som "dommere" (likemannsvurdering, peer review). En annen rettesnor kan være om andre termer er velegnet som beskrivelse - som f.eks. "overskridende", "nytt/nyskapende/originalt", "utfordrende", "kreativt", "innsiktsfullt", "strategisk", "systematisk", "modent" osv. Lista kan naturligvis gjøres lengre.
Kurs / Prosjekt
Vurder om du har greidd å skape en rimelig god balanse mellom kursdeltakelse og prosjektarbeid. Det å delta i kurs kan i noen tilfelle medføre at det utvikles dokumentasjon i form av paper eller refleksjonsnotat. I andre tilfelle er kursdeltakelsen bare "synlig" via prosjektarbeid e.l.
Individ / Institusjon
Har ditt kvalifiseringsarbeid ført til utvikling av deg som fagperson? Har det også ført til utvikling av et større miljø - innenfor eller utenfor egen institusjon? Hvordan? Hvordan kan det dokumenteres?
Tidsplan / milepæler
En kan med fordel se på avslutningsfasen som et delprosjekt. En gir seg selv tidsrammer for oppstart, gjennomføring og avslutning. Det kan være en hjelp å datere milepæler - i det minste for disse tre fasene.
Å overvinne motstand
Å lære er å - blant annet - å overvinne motstand. Motstanden kan finnes "der ute" i form av uegnede rutiner, mangel på ressurser, teknisk svikt, personlige spenninger osv. Men motstanden kan også finnes "på innsiden". En blir oppgitt, har ikke utvist tilstrekkelig disiplin (som er noe annet enn å "jobbe mye"), en føler at en ikke får gitt godt nok uttrykk for det en bærer på, en har ikke tenkt nøye nok gjennom osv. Se Kari-caset .