Orientering om studieordningen, informasjon fra studieleder

1. semester h-2005

Velkommen til Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo!

Når dere nå tar fatt på det første studieåret i journalistikk, kan det være greitt å vite litt om hele studieprogrammet på Journalistutdanningen.

Tredje kull i ny studieordning

Dere er det tredjekullet som tas opp til et norsk bachelorstudium i journalistikk. Tittelen "bachelor" i journalistikk oppnår dere etter tre års fulltidsstudium, der journalistikk utgjør hoveddelen.

Det første året følger dere et obligatorisk undervisningsprogram med faglig progresjon. Dere vil få innføring i ulike journalistiske kilder, metoder, sjangrer, presentasjonsmåter og medier. De ulike fagområdene er integrert, slik at eksamen etter hvert av de to første semestrene vil omfatte all undervisning som er gitt. Det meste av undervisninga er knytta til oppgaveløsning. Vurderinga til eksamen tar utgangspunkt i disse oppgaveløsningene og i pensumlitteraturen. Eksamensforma kalles mappevurdering.

Det andre skoleåret er mer delt opp i emnebolker (kalt moduler) med egen eksamen i hver. En av modulene går ut på at dere skal utføre en undersøkelse av et tema innen journalistikken, og rapportere fra denne undersøkelsen. Dette kalles fordypningsoppgave.

Hvert semester utgjør 30 studiepoeng.

I alt vil det være mulig å følge fem år hos oss fram til mastergrad i journalistikk, hvis en følger hele løpet. Men det går også an å avslutte tidligere.

Kandidat, bachelor eller master

Etter to års studium er dere kandidater i journalistikk. Det kan hende dere da vil spesialisere dere som for eksempel økonomijournalister, og velger å ta et ett års økonomistudium på universitet eller høgskole. Det vil føre fram til bachelorgrad. Ettersom hovedemnet er journalistikk, blir en da bachelor i journalistikk, og vil eventuelt kunne fortsette med masterstudium i journalistikk. Etter to års kandidatstudium vil dere imidlertid også få tilbud om å ta det tredje året med mer spesifikt journalistiske emner ved vår utdanning. Dere kan da velge fordypingsemner blant det tilbudet vi gir. Det kan dreie seg om kulturjournalistikk, politisk journalistikk, nettjournalistikk, sportsjournalistikk, miljøjournalistikk, krigs- og katastrofejournalistikk, utenriksjournalistikk, TV-dokumentar med mer. Disse tilbuda vil stadig være under utvikling. Med denne varianten vil dere bli bachelor i journalistikk med bare journalistiske fag.

De som ikke ønsker å ta bachelorgrad, kan sjølsagt avslutte som kandidat etter to års studier.

Både refleksjon og håndverk

Uansett om og hvordan dere velger å spesialisere dere etter hvert, tar dere nå fatt på to års studier med teoretisk fordypning og praktisk trening i journalistikk. Enkelt sagt: Dere skal trene dere opp i refleksjon og håndverk. Journalistikk er på mange måter et håndverksfag. En må tilegne seg noen grunnleggende prinsipper og teknikker for å mestre det. Disse lærer enbest i praktisk arbeid under kyndig veiledning.

Men Journalistutdanningen er også et høgskolestudium. Derfor legger vi stor vekt på teoretisk innføring i faget. Teorien er vesentlig både for å belyse journalistisk praktisk arbeid og for å forstå journalistikkens rolle i samfunnet. Teorien gir også et nødvendig grunnlag for de etiske valga en journalist må ta hver dag. Ikke minst gjør en god teoretisk innsikt det lettere å navigere i et medielandskap som er i rask endring, og som ingen vet hvordan vil fungere om noen år. Derfor tar vi opp temaet journalistikkens og journalistens rolle i samfunnet allerede i den andre uka (uke 34).

Mange ønsker å bli journalist fordi de liker å skrive. Ved å åpne semesteret med et skrivekurs markerer vi at gleden ved å uttrykke seg språklig er fundamentet for journalistisk formidling.

Vi legger også stor vekt på at studentene skal lære seg å beherske språket på en klar, reflektert og nøyaktig måte. Derfor etablerer vi en fast institusjon hvor vi tar opp nyttige og viktige språkspørsmål. Den kaller vi ”Språk på torsdag” (se egen orientering). Som hovedregel finner dere den i timeplanen på torsdag morgen.

Et annet sentralt aspekt ved virket som journalist er at en liker, og evner, å snakke med andre mennesker. Derfor legger vi i uke 35 vekt på samtalen - konkretisert til det journalistiske intervjuet. Dette er en grunnleggende metode i journalistikken. Derfor vil vi vende tilbake til intervjuet gang på gang, både praktisk og teoretisk, i løpet av semesteret.

Ellers tar mye av høsten preg av at målet med undervisninga i dette første semesteret først og fremst er å gi dere ei elementær innføring i nyhetsjournalistikk. Vi legger primært vekt på å utvikle nyhetsideer og på evnen til å vurdere nyheter, finne fram til kilder, arbeid med og lære å bruke muntlige og skriftlige kilder og å vurdere kilder kritisk, formidle nyheter og behandle etiske problemstillinger. Dette vil prege i særlig grad ukene 36, 37, 38, 39 og 40.

Vi legger også stor vekt på å gi dere ei elementær innføring i mediekunnskap dette første semesteret. Journalistikkens rett og etikk vil bli grundig behandlet i ukene 41og 42.

Ukene 44-49 kaller vi intensivuker. Da får dere innføring i radiomediet og TV-mediet, og opplæring i fotojournalistikk og layout. Vi bruker uke 43 til å forberede dere på disse ukene som med rette kalles intensive.

Slik legger vi opp undervisninga

Det pedagogiske opplegget vårt er bygd opp på denne måten:

1. Forelesninger av Journalistutdanningens egne lærere og av gjesteforelesere.
2. Obligatoriske oppgaver og arbeid i redaksjonsgrupper. Dere kommer til å arbeide i redaksjonsgrupper, både når dere løser oppgavene, når dere publiserer dem, og når oppgavene blir gjennomgått og vurdert. Redaksjonsgruppene er grunnpilaren i hele vårt pedagogiske opplegg. Dere leverer de fleste oppgavene individuelt. Den enkelte student har et stort ansvar for egen læring. For å få noe ut av undervisninga må du selv arbeide mye, ikke minst med alle oppgavene. Men også den kollektive innsatsen står sentralt i opplegget. Det betyr blant annet at alle i gruppa leser oppgavene og bidrar med tilbakemelding og kritikk. Når oppgavene blir gjennomgått i gruppene, har dessuten hver og en ansvar for skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på en annen oppgave.  Det er et vilkår for at dette undervisningsopplegget skal lykkes, at alle deltar aktivt når eget og andre studenters arbeid blir vurdert/gjennomgått.  Så viktig er dette at det er obligatorisk frammøte når de obligatoriske oppgavene skal gjennomgås i grupper. Faglærer vil som regel være med på gjennomgangen i gruppene.
3. Som hovedregel skal dere også skrive en metoderapport til hver enkelt  oppgave. Her beskriver og analysere dere de ulike valg, konflikter og dilemmaer som dere opplevde mens dere arbeidet med oppgava. Det kan dreie seg om valg av kilder, etisk valg og andre former for valg. Vi legger vekt på metoderapporten fordi den forteller noe om prosessen fra begynnelse til slutt. Den kan være et godt hjelpemiddel for dere når dere skal reflektere over nettopp denne prosessen. 
4. I sum; filosofien vår innebærer at både hver enkelt student og hele gruppa skal arbeide hardt for å bli gode journalister. Men den innebærer også at faglærerne skal yte maksimalt for å gi dere ”alt” – så langt våre evner og krefter rekker.        Dette er vår gjensidige pedagogiske kontrakt.  Dette betyr blant annet at faglæreren i perioder vil fungere enten som en arbeidsleder eller som en "los” i en redaksjon. Uansett hvor aktivt vi arbeider, er målet at dere skal bli så faglig dyktige og sjølstendige som mulig.  Vi legger stor vekt på å følge opp hver enkelt student. Det er vårt mål å hjelpe dere til å utvikle talent og ferdigheter i journalistikken.
5. Kollekviegrupper/pensumlesning. Studentene må sjøl organisere kollokviegrupper. Det er svært viktig at dere samtaler om pensum – ikke bare leser alene. Teorien bør tas svært alvorlig. Dere skal ikke bare lære håndverk og teknikk. Dere skal også styrke evnen til refleksjon. Teorien skal opplyse praksis. Vi oppfordrer dere til å lese pensum underveis, ikke i et hektisk skippertak like før eksamen. Erfaring viser at det kan bli vanskelig å lese teori i hektiske perioder. Derfor vil vi treffe tiltak underveis som kan gjøre det lettere for dere å gjennomføre pensumlesning og teoretiske studier.

Nettpublisering

Høsten 2005 setter vi i verk en viktig endring i Journalistutdanningens pedagogikk. Nå skal det redaksjonelle arbeidet foregå under mer realistiske forhold enn tidligere.

Hittil har de journalistiske arbeidene (nyhetsartikler, reportasjer og lignende i alle medier)  ikke blitt lest/hørt/sett av andre enn studentkullet og faglærerne. Fra nå av skal dere publisere historiene på nettet. Internett gir dere muligheten til å få et langt større publikum. Som journaliststudenter er dere på jobb for avisa Journalen (journalen.hio.no). Dere er studenter, men arbeider i en mer realistisk sammenheng. Langt på vei kan vi simulere publisering slik den foregår ”der ute”. Kontakten med kildene blir sannsynligvis lettere fordi dere kan vise til at saken vil bli publisert – at dette ikke bare er ”øving”. Samtidig kan kontakten også bli mer problematisk; dere vil kunne oppleve at noen kilder ikke vil uttale seg nettopp fordi saken blir offentliggjort, eller fordi kildene ikke vil bli sitert på noe de faktisk har fortalt. Hva gjør dere da? Uansett hva dere da velger å gjøre, arbeider dere i en høyst realistisk og spennende situasjon. Dere kan få både negativ og positiv respons fra kilder og publikum. Dere sitter med et ansvar for hva som settes på trykk, blir sagt i radio eller vist og sagt på tv. Dere ”øver” ikke bare – beskyttet av et trygt sikkerhetsnett. Vær varsom-plakatens prinsipper blir noe mer enn eksamensstoff.  De blir en viktig del journaliststudentenes arbeid med de gode historiene og de spennende nyhetssakene.

Som vi allerede har understreket, er redaksjonsgruppene grunnpilaren i journalistutdanningens organisasjon. I arbeidet med å publisere vil red-gruppa være sentral både når det gjelder å utvikle sakene og i deskarbeidet. Alle studentene vil vekselvis jobbe i journalistroller og deskroller.  Dere vil kort og godt være ansvarlige for å lage avisa Journalen.

I løpet av studietida vil Journalen fylle to funksjoner. For det første vil avisa være en publiseringskanal for journalistiske arbeider som primært er produsert for andre medier (avis, radio og tv). For det andre vil Journalen i noen kursforløp være ei regulær nettavis, der innholdet er laget spesielt for nettet og arbeidet følger nettets kontinuerlige, og ofte raske og hissige deadline.

Journalen drives ikke kommersielt fra vår side. Derfor kan dere fritt bruke arbeider dere publiserer i Journalen, også andre steder.

Disse oppgavene skal publiseres i Journalen i første semester:

Valgoppgave 1, valgoppgave 2, HiO-oppgave, bydelsoppgave, radioreportasje og reportasjesider for avis.

Det er obligatorisk å delta i publisering og desking av de oppgavene som skal legges ut i Journalen.  

Slik vurderer vi arbeidet deres i dette semesteret

For å hjelpe dere med å utvikle ferdigheter bruker vi mappe i det første studieåret. Dette betyr at alle oppgaveløsninger (både godkjente og underkjente), metoderapporter, oppgavekommentarer og andre dokumenter som er knyttet til oppgaveløsningene, skal samles i ei mappe. Med grunnlag i den skal det være mulig for både lærerne og de enkelte studentene å følge utviklinga og justere kursen underveis. Mappa danner grunnlag for eksamen, som kan gå ut på at dere blir bedt om å levere enkeltarbeider fra mappa til bedømmelse, at dere blir bedt om å lage et refleksjonsnotat på bakgrunn av mappa, eller at arbeider i mappa blir gjenstand for samtale eller muntlig eksaminasjon om studentens arbeider i lys av pensum. Hvordan mappa brukes i vurdering for hvert enkelt semester eller modul, framgår av studiehåndboka. Sisteversjonene av godkjente oppgaveløsninger / journalistiske arbeider i mappa kan dere også bruke som vedlegg til jobbsøknader.

Mappevurdering krever klare kriterier for hvordan journalistiske tekster skal vurderes. Disse kriteriene vil vi utvikle sammen med dere i løpet av undervisninga. Men svært kort og enkelt kan vi illustrere hva vi mener med formelen K x 3F. K står for "kunnskap", og F står for "ferdighet". De tre ferdighetene er kildeferdighet, analyseferdighet og formidlingsferdighet. Journalisten må lære seg til å se hvilke kilder som kan eller bør brukes, og hvordan de bør behandles. Dessuten må journalisten utvikle evnen til å analysere for å finne underliggende strukturer og hva som er essensielt, og hva som er perifert, i en sak. Endelig skal stoffet presenteres slik at det når fram til målgruppa på en god måte.

Når nyhetstekstene skal vurderes, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i særlig disse kriteriene:

• Hva er ideen og nyheten? Kommer nyheten klart fram i tittel og ingress?
• Er det utvikling i saka?
• Blir nyheten formidlet forståelig og klart? Er språket godt nok?
• Er kildebruken og kildekritikken holdbar?
• Er etiske spørsmål og konflikter i arbeidet med saka blitt behandlet forsvarlig?
• Er saka blitt analysert allsidig nok?

Ukeplanen høsten 2005

Store deler av høsten vil altså bli brukt til å gi dere ei allsidig innføring i nyhetsjournalistikk.  Dette betyr også at spørsmål som er grunnleggende for alle former for journalistikk, vil være en integrert del av dette opplegget. Dette innebærer at vi for eksempel vil legge stor vekt på journalistikkens rett og etikk.

Se også ei kort samleoversikt over de obligatoriske oppgavene  i høstsemesteret (s. 55).

Undervisning i norsk språk og stil

Uten et godt språk forfaller journalistikken til det middelmådige eller det som verre er. Derfor legger vi som nevnt stor vekt på å gi dere allsidig og grundig undervisning i norsk språk og stil gjennom hele høst- og vårsemesteret.

Se orientering om undervisning i norsk språk og stil (s. 54).

Til slutt vil vi oppfordre dere til å studere studiehåndbok 2005-2006 nøye, særlig det som står om første studieår.

Lykke til!

20. juni 2005

Vennlig hilsen

Thore Roksvold  (studieleder)                       Finn Sjue (planansvarlig for 1. års studium)