Orientering om uke 36 og 37

INNHOLD

I disse to ukene skal vi gå nærmere inn på nyhetsjournalistikken. Hva er nå egentlig en nyhet? Finnes det egentlig universelle nyhetskriterier, eller finnes det mange ulike kulturrelative kriterier?  Hvordan skal vi tolke de kriteriene som en gjengs i norske lærebøker og redaksjoner? 

Videre skal vi gå nøye inn på håndverket. Vi spør: Finnes det bare én godtatt måte å formidle en nyhet på? Finnes det klare og entydige normer for hvordan en nyhetsartikkel skal komponeres, inkludert hvordan titler, ingresser og brødtekst skal skrives og bygges opp?  Dersom det finnes klare og entydige konvensjoner for hvordan en nyhet skal skrives, hva er begrunnelsen? Kan det tenkes at den konvensjonelle måten å skrive nyheter på, kan fungere som ei tvangstrøye og bidra til å drepe skrive- og fortellergleden? Finnes det akseptable og gode alternative måter å skrive en nyhet på?

Uansett hva vi kommer fram til, skal dere i særlig grad øve dere på å skrive titler og ingresser denne uka.

Vi skal også ta opp spørsmålet om de ulike nivåene som nyhetsjournalistikken kan bevege seg på, og hva dette innebærer for journalisten fra start til slutt.

Spørsmålet om idéer vil også, rimeligvis, stå sentralt. Uten en idé, ingen sak, ingen artikkel. Evnen til å finne og utvikle gode idéer avgjør i stor grad om nyhetsjournalistikken vil føre til resultater som berører og engasjerer. Å være sulten på de gode idéene og kjempe for at de skal bli realisert, er et grunnleggende vilkår for god nyhetsjournalistikk. Dette spørsmålet står helt sentralt i all journalistikk, for ikke å snakke om i nyhetsjournalistikken. Den som har opplevd nyhetstørke, vet hva dette handler om.

Et sentralt tema i denne uka, som det vil være i hele semesteret, er kildebruk og kildekritikk. Dette er et av journalistikkens absolutt mest avgjørende spørsmål. Noe forenklet kan vi si at uten en god ide, god observasjonsevne, et godt språk og god kildebruk og kildekritikk er det ikke mulig å drive god og seriøs journalistikk. Og selv om du er god på det meste, men bommer på kildebruken fordi du ikke mestrer kildekritikken, vil du oppleve at det kan gå riktig galt. Plutselig skjønner du, for seint, at det var kildene som bød deg opp til dans og tok føring, ikke du som styrte dansen. Men lærer du deg å mestre kildebruk og kildekritikk, kan du oppnå gode resultater og styrket troverdighet.

Vi vil også legge stor vekt på at dere lærer og venner dere til å arbeide i redaksjonsgrupper. Mye av det som dere skriver i dette semesteret, vil være individuelle oppgaver. Men deltar duaktivt i gruppearbeidet, vil du snart erfare at dette vil være til stor hjelp for deg ikke minst når du skal løse individuelle oppgaver.

I denne perioden er det også innspurt i stortingsvalget. Dette gir dere en fin anledning til å  lære en del om sammenhengene mellom makt, politikk og journalistikk. Dette skjer dels ved forelesninger i samfunnskunnskap, og dels ved aktivt journalistisk nyhetsarbeid i felten. Dere skal bruke valgkampen til å trene dere i enkel ”utegående” nyhetsjournalistikk.  Kort sagt, drive aktiv, oppsøkende journalistikk i innspurten av valgkampen i uke 36. Og i uke 37 skal dere også delta på partienes valgvaker på valgkvelden og valgnatta.  Artiklene skal publiseres i løpet av natta. Noen av dere – inntil 15 – som ønsker det, vil også kunne samarbeide med en fotojournaliststudent i dette arbeidet. De øvrige vil få i oppgave å skrive både artikkel og ta bilder til artikkelen.

 Dere skal kort og godt arbeide så realistisk som mulig som nyhetsjournalister.

I nyhetsukene vil dere også bruke en del tid til å publisere artiklene ved hjelp av Escenic. I hver uke vil to red-grupper styre desken, og være ansvarlig for å publisere artiklene. I løpet av fire uker vil derfor alle red-gruppene ha høstet erfaring med desking. Mens de to gruppene styrer desken, vil de øvrige seks gruppene arbeide med pensum – i form av teoriseminarer.  Alle gruppene må dessuten forberede seg til gruppegjennomgang av artikler og bilder på fredagen.

I uke 37 vil vi også ta opp temaet marginalisering på nytt. Kort sagt dreier marginalisering   seg om en prosess som gjør at de erfaringene som noen mennesker eller grupper har, blir uinteressante og/eller perifere. ”Marginal” er en tilstand som blir skapt for disse menneskene eller gruppene av et privilegert sentrum. Dette skjer både lokalt og globalt.

Første del av marginaliseringen ble tatt opp i uke 34 (kjønn og journalistikk). Denne gangen er søkelyset rettet mot etniske minoriteter, funksjonshemmede og norsk journalistikk. Disse to  forelesningene legger også det teoretiske grunnlag for deler av det feltarbeidet dere blant annet skal gjøre i uke 39.

FORELESERNE

Tore Berntsen  er fotograf i VG.

Farid Bouras  er leder for Ungdom mot Vold.

Yngve Benestad Hågvar er høgskolelektor ved Journalistutdanningen.

Alf Bjarne Johnsen  er politiske journalist i VG.

Sidsel Meyer er høgskolelærer ved Journalistutdanningen.

Finn Sjue er førstelektor ved Journalistutdanningen.

Knut Sogstad er førsteamanuensis ved Journalistutdanningen.

Berit Vegheim  er daglig leder for Stopp Diskrimineringen.

Bernt Aardal er valgforsker og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

OBLIGATORISKE OPPGAVER

Det vil bli gitt tre obligatoriske oppgaver i disse to ukene. To av disse blir løst og gjennomgått i disse ukene:

Oppgave 4: Nyhetsartikkel. Valginnspurten

Dette er en nyhetsartikkel, og en individuell oppgave. 15 journaliststudenter som ønsker det, kan samarbeide med de 15 nye fotojournaliststudentene. De andre journaliststudentene skal både skrive nyhetsartikkel og ta bilde(r). Gjennomgang i grupper.

Oppgave 5: Nyhetsartikkel. Valgnatta/valgresultatet

Dette er også en nyhetsartikkel, og en individuell oppgave. Samarbeid mellom fotojournaliststudenter og journaliststudenter foregår på samme måte som når det gjelder oppgave 4. Gjennomgang i grupper.

Oppgave 6: Hva er godt nyhetsspråk?

Individuell språkoppgave. Leveres inn i uke 38 og gjennomgås i plenum i uke 39.

PENSUM OG LESERÅD

Vi anbefaler dere å lese denne pensumlitteraturen:

Østlyngen og Øvrebø: Journalistikk: Metode og fag, kapitlene 1, 4 og 10.

Fossum og Meyer: Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk, kapitlene 5, 6, 8 og 11.

Vær Varsom-plakaten

Om tida strekker til, anbefaler vi dere også å lese utdrag av Göran Rosenbergs Tanker om journalistikk (2002), særlig kapitlene "Jeg", "Nyhet" og "Språk", og Martin Eides Hodet på blokken - journalistiske essays (2004) om nyjournalistikk og gonzo. 

Når det gjelder temaet etniske minoriteter, vil det være nyttig og interessant å lese Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstads nye bok: Av utenlandsk opprinnelse. Nye nordmenn i avisspaltene, IJ-forlaget 2005 (141 s.).

KURSANSVARLIG

Finn Sjue og Sidsel Meyer