Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Oslo
Fronter Les e-post med Webmail Læringssenteret Personer HiO-veven

Sykepleier

Studietilbud Enheter Kontakt English Utskrift

Velkommen til HiO / Enheter / SU / For studenter / Eksamen / Eksamensoppgaver / Eksamensoppgaver, bachelorutdanningen / Anatomi, fysiologi og biokjemi

Anatomi, fysiologi og biokjemi

OPPGAVESETT 1 :  EKSAMEN KLASSE B – KULL 2005

RESPIRASJON:

1. Gjør rede for gassutvekslingen i lungealveolene. (16 poeng).

Litteratur:

Bjålie m.fl. (1998). Menneskekroppen : fysiologi og anatomi. Oslo: Gyldendal Norsk

                               Forlag  A.S

    

 Side 311-313

Hensikten med ventilasjon er gassutveksling mellom blod og luften i alveolene(oksygen til blodet og CO2 ut av kroppen). Drivkraften for gassutvekslingen er en forskjell i partialtrykk for gassene i blod og i alveoleluften.

Lungenes gassutveksling av 02 og CO2 skjer mellom lungealveolene og blodet i de kapillærene som omgir alveolene. Fordi cellene har forbrukt 02 i metabolismen, er partialtrykket for 02høyere i alveoleluften enn i blodet som kommer fra hjertet til lungene. Det gjør at 02 diffunderer fra alveoleluften og til blodet.

For CO2 blir det motsatt. For C02 er partialtrykket høyest i blodet , og derfor diffunderer C02  fra blodet til alveoleluften.

2. Nevn de anatomiske strukturer som utgjør luftveiene. ( 4 poeng)

Bjålie m.fl. (1998)

 

 Side300-303

Nesehule, munnhule, svelget(pharynx), strupehodet(larynx), luftrøret(trachea), bronkier,bronkioler og alveolene.

 

3. Nevn væsken som skilles ut av plateepitel type 2 i alveolene og hvilken funksjon

    den har.                                                                                                         ( 7 poeng )

 

 Bjålie m.fl.(1998)

 

Side 305 og 310

Surfaktant,(blanding av fosfolipider og proteiner) er en væskehinne som dekker den indre overflaten av alveolene og hindrer dem i å klappe sammen (kolabere) ,det reduserer dermed overflatespenning i alveolene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SIRKULASJON:

4. Gjør rede for hjertets ledningssystem. (16 poeng)

 

Bjålie m.fl.(1998)

5.  Nevn hvordan hjertet forsynes med blod. (4 poeng )

Bjålie m.fl.(1998)

 

 Side 235

Gjennom to koronararterier (kransarteriene) som munner ut fra aorta rett over aortaklaffen(sinus aortae).

Høyre korona arterie forsyner: høyre atrium, mesteparten av høyre ventrikkel og bakre del av ventrikkelskilleveggen. Den forsyner dessuten AV-knuten og deler av His-bunten.

Venstre koronararterie forsyner resten av hjertet.

6. Beskriv faktorene som regulerer hjertefrekvensen. (6 poeng)

Bjålie m.fl.(1998)

 

 Side 233-234

regulering av hjertefrekvensen skjer gjennom :

-autonome nervesystemet : sympaticus øker hjertefrekvensen , parasympaticus minker den.

-nor-/adrenalin utskilt fra binyremargen virker også på hjertefrekvensen ved å øke den.

 

7. Beskriv hvordan gamle erytrocytter ( røde blodceller ) tilintetgjøres. ( 6 poeng )

 

Bjålie m.fl. (1998)

 

Side  273

Når erytrocyttene er ca. 120 dager gamle, tilintetgjøres de av makrofager i lever, milt

og beinmarg. Makrofagenzymer omformer hemedelen av hemoglobinet til bilirubin                  ( gallefargestoff).  Bilirubinet skilles ut via gallen og gir avføringen den normale brune fargen. Noe skilles ut via urinen  

 

 

ENDOKRINOLOGI:

8. Nevn hvor følgende hormoner blir produsert, og beskriv hvilken hovedoppgave de

    har.                                                                                                         ( 8 poeng)

  

a)  ACTH ( adrenokortikotropt hormon )

b)  TSH    ( tyreoideastimulrende hormon )

c)  ADH   ( antidiuretisk hormon )

d)  Insulin

Bjålie m.fl. (1998)

 

Side  155-156,150-151,141,163

ACTH: produsert i hypofyseforlappen, stimulerer sekresjonen av kortisol og androgener fra binyrebarken.

TSH: produseres i hypofyseforlappen, stimulerer sekresjonen av T3,T4 fra tyreoidea (skjoldkjertelen).

ADH : produseres i hypofysebaklappen, øker reabsorpsjon av vann fra distale tubuli, og samlerør i nyrene.

Insulin: produsert i de Langerhanske øyene i pancreas(bukspyttkjertel); betacellene. Insulin stimulerer cellenes opptak av næringsstoffer(glukose, aminosyrer, øker proteinsyntesen, triglyseridproduksjonen…)

 

 

9. Nevn hvilke deler hypofysen består av. (2 poeng)

Bjålie m.fl.(1998)

 

 Side 140

nevrohypofysen(hypofysebaklapp), adenohypofysen (hypofyseforlapp)

 

 

 

 

 

 

 

FORDØYELSE:

10. Beskriv funksjonen til saltsyren ( HCL) som skilles ut i ventrikkelen. ( 8 poeng)

Bjålie m.fl. (1998)

 

 Side 338

HCL har flere viktige funksjoner :

-Aktivere pepsinogen,slik at det dannes aktivt pepsin

-Surgjør (senker pH) ventrikkelinnholdet, slik at pepsinet kan utøve sin proteinspaltende virkning.

-Nedbryter blant annet bindevev og muskelfibre, slik at store matbiter reduseres til mindre partikler.

-Dreper bakterier som kommer ned i ventrikkelen sammen med maten.

 

11. Nevn de anatomiske strukturer som utgjør tykktarmen.  ( 4 poeng)

Bjålie m.fl. (1998)

 

Side349

Coecum (blindtarmen), evt appendiks (blindtarmensvedhenget), colon ascendens(oppadstigende tykktarm), colon transversum(tverrgående tykktarm), colon descendens(nedadstigende tykktarm), colon sigmoideum(den slyngete tykktamen),rektum(endetarmen),anus.

NERVESYSTEMET:

 

12. Beskriv oppbygningen av en nevromuskulær synapse. Benytt gjerne en tegning         

                                                                                                                           ( 8 poeng )

Bjålie m.fl. (1998)

 

Side 61

studenten må ta med: presynaptiske nerveceller, synapsespalten, postsynaptiske (etter synapsen) membranen, vesiklene i nerveenden (presynaptisk) .

 

 

 

13. Nevn hvilke tre underavdelinger det perifere nervesystemet deles inn i. ( 3 poeng)

Bjålie m.fl. (1998)

 

Side 90

somatisk/motorisk, sympatiske, parasympatiske nervesystem.

 

14. Beskriv hvilken funksjon  gliacellen har. ( 8 poeng)

Bjålie m.fl. (1998)

 

 Side 59

Disse cellene danner et beskyttende støtteverk rundt nervecellen i sentralnervesystemet. De er også med på å holde sammensetningen av vevsvæsken utenfor nervecellene stabil. De danner myelinskjede som dekker aksonet. Hver 1-2mm er det innsnevringer de såkalte ranvierske innsnøringer som spiller en sentral rolle for å føre nerveimpulsen raskt langs aksonet.