|
Anatomi, fysiologi og biokjemi 7. mars 2006
OPPGAVESETT 2 EKSAMEN KLASSE A KULL 2005.
NYRER/ URINVEIER::
1. Nevn hva som er hovedvirkningen av ADH ( antidiuretisk hormon ), og hvilken del
av nefronet ADH virker på. ( 3 poeng )
Litteratur:
Bjålie m.fl. (1998). Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi.Oslo: Gyldendal Norsk
Forlag A.S
Side 392
ADH virker på distale tubuli og samlerørene. Funksjonen er å reabsorbere vann fra disse områdene i nefronet og dermed stabilisere blodvolumet. Økt osmolaritet er det viktigste stimulus for økt ADH sekresjon.
2. Beskriv hovedfunksjonene til nyrene ( 10 poeng)
Bjålie m.fl. (1998)
Side 376
-lage glukose fra andre råstoffer enn karbohydrater,
-redusere fall i blodsukkerkonsentrasjonen ved lanvarig sult
-danne EPO ,som stimulerer danning og modning av erytrocytter.
-omdanne den inaktive formen av D-vitamin til den aktive formen.
-danne renin ,et enzym som regulerer danningen av hormonet angiotensin.(BT økende)
-bidra til syre/base balanse i kroppen
-regulerer konsentrasjonen av de fleste ioner i ekstracellulærvæsken.
-stabiliserer ekstracellulærvæskens osmotisk trykk og volum.
-fjerne avfallsstoffer fra blodet
-fjerne tilførte fremmede stoffer fra blodet.
3. Nevn hva acidose er. Nevn hvilke to typer acidose og alkalose vi har. ( 4 poeng)
Bjålie m.fl. (1998)
Side 400-401
Acidose er en tilstand der konsentrasjonen av H+ i blodet er økt (pH i arterieblod lavere enn 7,35)
acidose: respiratorisk/metabolsk
alkalose: respiratorisk/metabolsk
SKJELETT/ MUSKLER:
4. Nevn de tre hovedtypene av muskulatur. (3 poeng)
Bjålie m.fl. (1998)
Side 188
skjelettmuskulatur, glatt muskulatur og hjertemuskulatur.
5. Nevn de strukturene som inngår i oppbygningen av et synovialledd. Benytt gjerne en
tegning. ( 3 poeng)
Bjålie m.fl. (1998)
Side 175
leddskål, leddhule, leddbrusk, synovialhinne, leddkapsel og leddhode.
RESPIRASJON:
6. Nevn hva som menes med: ( 8 poeng)
a) tidevolum
b) ekspiratorisk reservevolum
c) restvolum
d) vital kapasitet
Bjålie m.fl. (1998)
Side 311
Tidevolumet: volumet av den luften som trekkes inn og presses ut av luftveiene ved hvert åndedrag
Ekspiratoriske reservevolum: volumet som presses ut ved maksimal ekspirasjon
Restvolumet: volumet som forblir i lungene etter en maksimal ekspirasjon
Vital kapasitet: volumet svarer til volumet som presses inn og ut ved maksimal inspirasjon, etterfulgt av en maksimal ekspirasjon. Luftmengden svarer til det inspiratoriske reservevolumet, tidevolumet og det ekspiratoriske reservevolumet.
7. Beskriv den anatomiske oppbygningen av en alveole og dens omgivende vev. Benytt
gjerne en tegning. ( 7 poeng)
Bjålie m. fl.(1998)
Side 305-306
Alveolen består av: plateepitelcelle(type1-celler), epitelcelle(type2-celler) Epitelcellene danner surfaktant- en blanding av fosfolipider og proteiner. Surfaktant danner en hinne på overflaten av alveolen. Videre består alveolen og dens omliggende vev av: alveolemakrofag, basalmembranen og kapillærnett rundt alveolen.
8. Beskriv hvordan lungene fylles med luft (inspirasjon) og tømmes for luft
( ekspirasjon ) ved en vanlig hviletilstand. ( 10 poeng)
Bjålie m. fl. (1998)
Side 307-308
Pleura parietale er festet til innsiden av brystveggen. Pleura viscerale er festet til lungens overflate. Pleuravæske i spalten imellom holder disse to bladene av pleura sammen og dermed er lungen ”festet” til brystveggen.
Ved inspirasjonen vil muskulatur bevege brystveggen slik at volumet av thorax øker. Lungen følger med, og det undertrykk som da skapes inne i lungen gjør at luft strømmer fra atmosfæren og inn i luftveiene.
Ved ekspirasjonen slapper muskulaturen av. Da vil lungens og brystkassens elastisitet minke volumet av thorax. Trykket i luftveiene øker og luften presses ut til atmosfæren. Altså, hovedsaklig en passiv prosess.
SIRKULASJON:
9. Beskriv hva som er hovedfunksjonen til: ( 8 poeng )
a) Erytrocytter ( røde blodceller )
b) Leukocytter ( hvite blodceller )
c) Trombocytter ( blodplater )
d) EPO (Erytropoietin)
Bjålie m.fl. (1998)
Side 269,274-275,271,277-278
a) Hemoglobinet i erytrocyttene binder O2 og CO2 som dermed fraktes til og fra lungene.
b) Leucocytter er sentrale i kroppens forsvar mot infeksjoner. De beskytter kroppen mot bakterier og andre inntrengende organismer ved at disse tas opp, drepes og fordøyes. (Fagocytose). De kan også danne antistoffer.
c) Blodplatene kleber seg sammen og danner plateplugg – den første del av stansing av blødning.
d) Epo stimulerer til syntese og modning av erytrocytter.
10. Gjør rede for hvordan hjertet fungerer som pumpe. ( 16 poeng)
Bjålie m.fl.(1998)
Side 230-231
Det kreves at studentene gjør rede for hvordan hjerteklaffene og ledningssystemet virker i samspill med hjertemuskelkontraksjonen, Sinusknuten – AV-knuten – His-bunten – purkinjefibre. Ledningssystemet sikrer at impulsen spres hurtig i hensiktsmessig retning ogsamordner kontraksjonene til atrier og ventrikler. Kontraksjon av atrier skjer før kontraksjon av ventrikler. Trykket i venstre hjertehalvdel er høyere enn i høyre hjertehalvdel. Veggen i venstre ventrikkel er defor tykkere enn i høyre. Klaffene sikrer at blodet bare renner en vei.
11. Sett riktig navn på vedlagt skisse av hjertet. ( 5 poeng)
Bjålie m.fl. (1998)
Side 224-225
a) Pulmonalklaffen
b) Vena Cava inferior
c) Tricuspidalklaffen
d) Mitralklaffen
e) Lungearteriene (Truncus Pulmonalis)
f) Endokard
g) Aortabuen
h) Høyre atrium
i) Septum interventrikulare
j) Aortaklaffen
FORDØYELSE/ ENDOKRINOLOGI:
12. Nevn hvilke hormoner som skilles ut fra adenohypofysen (hypofyseforlappen).
( 5 poeng )
Bjålie m.fl. (1998)
Side 138
- Folikkelstimulerende hormon (FSH)
- Luteiniserende hormon (LH)
- Adrenocorticotropt hormon (ACTH)
- Veksthormon ( GH = growth hormon)
- Thyroideastimulerende hormone (TSH)
Evt. : Melanocyttstimulerende hormon ( MSH)
13. Nevn hva som menes med endokrin funksjon. ( 2 poeng)
Bjålie m.fl.(1998)
Side 135
Endokrin: virkning på kroppens målorganer, spres via blodbanen .
14. Gjør rede for pancreas’ (bukspyttkjertelens) endokrine og eksokrine funksjon.
( 16 poeng)
Bjålie m.fl.(1998)
Side 162-163,342-343-344
Den endokrine delen produserer flere hormoner, hvorav insulin og glukagon er de viktigste. Hormonproduksjonen foregår i de Langerhanske øyer, små cellegrupper som er spredd utover i hele kjertelen. Til sammen utgjør de endokrine cellene 1% av pancreas’ vekt. De viktigste celletypene er betacellene som lager insulin, og alfaceller som lager glukagon. Begge disse hormonene er sentrale i reguleringen av de metabolske prosessene. Insulinkonsentrasjonen i blodbanen stiger som respons på blant annet økende blodsukker, og dette hormonet har en primært anabol effekt i kroppen (f.eks. Økt glykolyse). Ved motsatt fall, dvs fallende blodsukker, vil glukagonkonsentrasjonen stige, og effekter motsatt av insulinets vil inntre. Glukagon har altså en primært katabol virkning. Dette innebærer en mobilisering av energi fra kroppens lagre av dette (f.eks.. Økt glukoneogenese).
Pancreas’ eksokrine del produserer pr døgn ca 1,5 liter av en enzymrik og basisk fordøyelsesvæske som tømmes i duodenum ved hjelp av et kanalsystem.
Sekretet er basisk fordi det inneholder mye HCO3-. Ved å nøytralisere HCl som kommer fra magesekken ,virker den beskyttende på tynntarmsslimhinnen, samtidig som den ved å endre pH optimaliserer forholdene for enzymene fra bukspyttkjertelen.
Bukspyttkjertelen produserer enzymer som kan spalte både fett, karbohydrater og proteiner: henholdsvis pancreatisk lipase, amylase og proteinspaltende trypsinogen og chymotrypsinogen. De proteinspaltende enzymene er meget aktive og kan føre til store vevsskader om de kommer på villspor. Det er derfor hensiktsmessig at de skilles ut som inaktive forstadier (proenzymer), og aktiveres i tarmen der næringsstoffene befinner seg.
Sekresjonen av bukspytt øker etter måltidene, en effekt som I hovedsak skyldes hormonell stimulering av kjertelcellene i den intestinale fasen av fordøyelsen. De to hormonene sekretin og cholecystokinin (CCK) som frigjøres fra epitelceller I duodenum, har størst betydning. Sekretin er det viktigste signalet for utskillelse av bikarbonat fra pancreas , mens CCK er det viktigste signalet for utskillelse av enzymer.
Oppdatert: 03. april 2006
|
