Mappe 2 06.06.06-09.06.06

MAPPEEKSAMEN KULL 2004 – 2. STUDIEÅR

Oppgave 1

a) I en artikkel i Aftenposten 8.mai 2006 ”Flere tilbud – utilfredse pasienter” (vedlegg 1) tar generalsekretær i Mental Helse, Olav Kasland, til orde for at han tror på modellen der pasientene kan få psykiatrisk behandling så tett opp til nærmiljøet som mulig.

Med utgangspunkt i studiekrav 6 om forklaringsmodeller, vurder hvilke modeller som egner seg for å arbeide ut fra en slik forståelse for psykisk helsevern.

b) I vedlagt case (vedlegg 2) møter du som sykepleier i hjemmetjenesten Geir som nylig er utskrevet fra intermediæravdelingen på psykiatrisk sykehus. Du har vært i et møte med sykepleier, lege og sosionom på sykehus avdelingen, og er blitt bedt om å ta ansvar for individuell plan for Geir.

Utarbeid et forslag til en individuell plan.

Drøft hvordan du som sykepleier kan bidra til Geirs behandlingstilbud i nærmiljøet.

Rammer for oppgaven er:

Individuell besvarelse.

Besvarelsen må være sykepleiefaglig og etisk forankret.

Kunnskap fra studiekrav 6 skal integreres i besvarelsen.

Besvarelsen vurderes etter følgende kriterier:

  1: Viser faglig innsikt

  2: Anvender anerkjent og relevant litteratur

  7: Argumenterer for egne meninger

  9: Følger retningslinjer for oppgaveskriving

12: Analyserer og tolker på bakgrunn av faglige vurderinger

Antall ord 3000 +/- 20 %

Vedlegg:

Artikkelen Aftenposten 8. mai 2006 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1307848.ece?service=print (vedlegg 1)

Case (Vedlegg 2)

Geir er i slutten av tjueårene og har vært innlagt intermediæravdeling på et psykiatrisk sykehus og personalet mener han nå er utskrivningsklar. Denne episoden av sykehusinnleggelser startet for 2 måneder siden da Geir ble tvangsinnlagt på akuttavdelingen på grunn av klager fra naboer om sjenerende høylydt roping i leiligheten hvor hann bor. Geir hadde følt seg overvåket av naboene og skjelte dem ut på en ubehagelig og skremmende måte. Han ble tvangsinnlagt på akuttavdeling og kom deretter til intermediæravdelingen. På akuttavdelingen, som han hadde kjente fra tidligere innleggelser, var han lite interessert i samarbeid med personalet om behandlingen.

Etter to uker på akuttavdelingen ble han overført til intermediæravdelingen hvor han fikk større tillit til personalet, og innså etter hvert at han trengte hjelp for å kunne beholde og klare seg i boligen. Han var underernært på grunn av tanker om at maten var forgiftet av en nabo, hadde fått flere klagebrev fra styret i borettslaget, og visste at leiligheten hang i en tynn tråd.

Personalet på intermediæravdelingen beskrev Geir som en intelligent, innadvent ung mann som hadde vanskeligheter med å skape relasjoner med andre. Han taklet dårlig å sitte sammen med andre i større grupper, forholdt seg mest til personalet. De hadde forsøkt å oppmuntre han til å være med i sosiale grupper, men dette hadde han vært negativ til under oppholdet. Han kunne uttrykke ønske om å få venner, men visste ikke hvordan han skulle gå fram for å treff nye mennesker han kunne føle seg trygg på. Han hadde egentlig ingen nære venner, bare kontakt med sine foreldre og en yngre bror.

Geir hadde forsøkt seg i noen jobber, men hadde aldri klart å holde på en jobb mer enn noen måneder. Han følte seg sliten av å samarbeide med andre og følte han ikke strakk til. Han var nå sykemeldt og det var uvisst om han kunne gå tilbake til arbeidslivet igjen.

Etter flere sykehusinnleggelser hadde han fått diagnosen schizofreni og det var forordnet antipsykotisk medikasjon. Selv om han tok medisiner på avdelingen, visste man fra tidligere episoder at han sluttet med disse etter en tid hjemme. Motivasjon og sykdomsinnsikt svingte med sykdommen. Det var naboene som spionerte på han og derigjennom drev han til vanvidd ifølge han selv.