|
Anatomi, fysiologi og biokjemi 030806
OPPGAVESETT 3 FORNYET/ UTSATT PRØVE KULL 2005.
CELLER:
1. Nevn de ulike funksjonene til cellemembranen. ( 4 poeng )
Litteratur:
Bjålie m.fl. (1998). Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi. Oslo: Gyldendal Norsk
Forlag A.S
Side 36
Avgrenser cellens indre, regulering av passasje av stoffer ut og inn av cellen, mottar kjemiske budbringere, sete for ulike membranproteiner. (for eksempel ionekanaler, ionepumper, reseptorer og enzymer).
2. Nevn fire celleorganeller. ( 2 poeng)
Bjålie m.fl.(1998)
Side 24
Mitokondrier, endoplasmatisk reticulum, golgieapparatet, lysosomer.
RESPIRASJON:
3. Nevn de anatomiske strukturene som utgjør de øvre og nedre luftveiene. ( 4 poeng )
Bjålie m.fl. (1998)
Side 301-304
Øvre: Nesehule, munnhule, svelget,
Nedre: Strupehodet, luftrøret, bronkier, bronkioler og alveoler
4. Gjør rede for hvilke muskler og andre faktorer i og utenfor lungene som
bidrar til normal lungeventilasjon ( inspirasjon og ekspirasjon ) i hvile. ( 16 poeng)
Bjålie m.fl. (1998)
Side 307-310
Ved inspirasjon virker 2 muskelgrupper:
- Diafragma kontraheres med den følge at diafragmakuppelen avflates og dermed forskyves nedover
- Samtidig kontraheres de ytre intercostalmuskler slik at ribbeina løftes oppover i forkant med den følge at avstanden til ryggsøylen øker.
Begge disse bevegelsene ( 1 og 2) fører til at volumet av thorax øker med den følge at
intrapleuraltrykket ( trykket i brysthulen) avtar, lungene utspiles, alveoletrykket avtar,
og luft trekkes ned i alveolene. Passive , elastiske krefter i brystveggen bidrar også til å øke thorax’ volum og bidrar dermed til inspirasjonen, mens elastiske krefter i lungene tenderer
til å motvirke denne bevegelsen.
Ekspirasjon skjer normalt ( i hvile) passivt dvs. uten bruk av muskelkraft ved at 1) de elastiske kreftene i lungevevet ( elastiske fibre, elastin ) og overflatespenningen i alveolene ( overflate-
spenningen reduseres av lipoproteiner som kalles surfaktant) trekker lungene sammen, samtidig som 2) trykket i bukhulen får diafragmakuppelen til å bule mer oppover.
Begge disse kreftene ( 1 og 2 ) fører til at volumet av thorax avtar med den følge at intrapleuraltrykket øker, lungevolumet avtar , alveoltrykket øker og luft presses ut av alveolene. Passive , elastiske krefter i brystveggen medvirker til å øke thorax’ volum, særlig mot slutten av ekspiriet og medvirker dermed til å motvirke ekspirasjonen.
FORDØYELSEN:
5. Nevn leverens hovedfunksjoner ( 9 poeng )
Bjålie, m.fl. (1998)
Side 345
Lagrer fett, glykogen og vitaminer.
Den omformer og inaktiverer stoffer som hormoner, giftstoffer og medikamenter.
Den skiller ut mange av kroppens egne stofffer og kroppsfremmede stoffer gjennom gallen.
Produserer de fleste plasmaproteinene.
Samt koagulasjonsfaktorene
Den skiller ut gallefargestoffer
Den produserer kolesterol som skilles ut i blodet eller ut av kroppen med gallen
6. Gjør rede for hvordan kroppen bryter ned og absorberer fett fra fordøyelseskanalen.
( 16 poeng )
Bjålie m.fl. (1998)
Side 352-355
Nedbrytning av fett foregår i tynntarmen. Det fettspaltede enzymet lipase fra pankreas og galle fra leveren er nødvendig for normal fordøyelse og absorpsjon av fett. For at lipasen skal kunne spalte fettet, må enzymet først komme i kontakt med fettmolekylene. Fettet som kommer fra magesekken til tynntarmen kommer som store fettdråper. Når fettet kommer i kontakt med gallesalter reduseres størrelsen på fettdråpene. – Fettet emulgeres. Da skjer fettspaltingen mye raskere. Gallesaltene hindrer sammensmelting av de små fettdråpene. De emulgerte fettdråpene er selv for store til å kunne trenge inn i de små væskerommene i mikrovilli.Gallesaltene danner miceller som bidrar til at fettspaltingen kan fortsette, ved at de fungerer som transportører av fettspaltingsproduktene. De bidrar til at det kan foregå en diffusjon av fettsyrer og monoglycerider gjennom tarmveggens cellemembran og over i blodbanen.
7. Enzymet amylase bryter ned karbohydrater. Nevn hvor dette enzymet produseres
og hvor det skilles ut. ( 4 poeng )
Bjålie m.fl. (1998)
Side 351
Produseres både i spyttkjertler i munnhulen og i pancreas. Amylase utskilles i munnhulen og i tolvfingertarmen.
SIRKULASJON:
8. Nevn hvilke strukturer blodet passerer fra vena cava inferior og superior (hovedvenen) til det kommer ut i aorta. (hovedpulsåren). ( 6 poeng )
Bjålie m.fl. (1998)
Side 225-226
Vena Cava, Høyre atrium, tricuspidalklaffen(AV-klaff), høyre ventrikkel, pulmonalklaffen, truncus pulmonalis (lungearterien), lungekapillærer, lungevener, venstre atrium, mitralklaff (AV-klaff), venstre ventrikkel og aortaklaff.
9. Nevn hva som menes med hjertets minuttvolum. ( 3 poeng )
Bjålie m.fl.
Side 233
Den blodmengden hver av de to hjertehalvdelene pumper i løpet av ett minutt.
Minuttvolum (MV) = Hjertefrekvens (HF) x Slagvolum (SV)
10. Beskriv erytropoietins (EPO`s) rolle i dannelsen av røde blodceller og hvilke stimuli
som fører til nydannelse av EPO. ( 4 poeng)
Bjålie m.fl. (1998)
Side 271-273
Epo stimulerer til dannelse og modning. Epo produseres som respons på lavt oksygeninnhold og lavt erytrocyttinnhold i blodet.
ENDOKRINOLOGI:
11. Nevn hva som er forskjellen på en endokrin og en eksokrin kjertel. ( 2 poeng )
Bjålie m.fl. (1998)
Side 134
Endokrin: skiller ut sekret (hormoner) til blodbanen
Eksokrin: Skiller ut sekret til indre eller ytre kroppsoverflater via utførselsganger.
12. Nevn hvilke hormoner som skilles ut fra hypofysens baklapp og hvor de dannes.
( 4 poeng )
Bjålie m.fl.(1998)
Side 138
ADH
Oxytocin
Dannes i de nevroendokrine cellene i Hypothalamus.
NERVESYSTEMET:
13. Nevn de deler av nervesystemet som utgjør sentralnervesystemet (CNS) ( 4 poeng )
Bjåli m.fl.(1998)
Side 57, 66
Storhjernen(Cerebrum), hjernestammen, lillehjernen(cerebellum) og ryggmarg
14. Gjør rede for forskjellene mellom det sympatiske og det parasympatiske
nervesystem. ( 16 poeng )
Bjålie m.fl.(1998)
Side 84-88
Sympatikus: Kommuniserer med målorgan via spinalnerver i den midtre del av ryggmargen. (Th1-L1). Stimulerer til økt yteevne – ofte kalt ”Fight or flight”-reaksjon. Stimulerer til mobilisering fra energilagre i kroppen (glukose, fett). Øker hjertefrekvens og slagstyrke og øker blodtrykk. Gir omfordeling av blodstrøm, primært til skjelettmuskulatur. Hemming av fordøyelse og ekskresjon.
Parasympaticus: Kommuniserer med målorgan via hjernenerver og nerver fra sacralsegmentet i ryggmargen. Gir motsatte funksjoner av sympaticus. Stimulerer til ”hvile”. Senker hjertefrekvens, kontraksjonskraft og blodtrykk. Stimulerer fordøyelse og ekskresjon. Stimulerer til lagring av energi(glukose, fett).
15. Nevn om blodtrykket øker eller synker ved: ( 6 poeng )
a) Arterioleutvidelse
b) Økning i hjertets slagvolum
c) Økt aktivitet i det sympatiske nervesystem
Bjålie m.fl.(1998)
Side 243
a) Synker
b) Øker
c) Øker
Oppdatert: 11. september 2006
|
