Pasienkunnskap - ny/utsatt eksamen, kull 03

P-eksamen    Ny/utsatt (26. oktober)

Eksamen består av 12 oppgaver, av disse skal 10 besvares. Hvis alle 12 besvares, sensureres kun de 10 første.

Oppgave 1. (10 %)

Beskriv årsaker til angina pectoris.

Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 66 -67.

Det forventes at studenten beskriver følgene årsaker til angina pectoris:

-         avleiring av fettstoffer (kolesterol) og avleiring av kalk i karveggen (aterosklerose) som fører til forsnevring av koronarkar

-         en kronisk betennelsesprosess i karveggen som følge av avleiringer

-         redusert oksygentilførsel til hjertemuskelen

-         kan oppstå ved aortastenose fordi koronarkarene ikke får tilstrekkelig blodtilførsel, noe som man også kan se ved hypertensjon og diabetes mellitus

Forverring av angina pectoris kan også oppstå ved anemi pga blodets reduserte evne til å frakte oksygen.

Oppgave 2. (10 %)

Beskriv ulike typer sår i huden som kan oppstå ved ytre vold/skade (vulnus).

Sensorveiledning: Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 504 – 505

Det forventes at studenten beskriver hvordan sårene er oppstått, og hvilke sentrale kjennetegn som fremkommer ved følgende typer sår:

-         skrubbsår (ekskoriasjon)

-         kontusjonssår (vulnus contusum)

-         skjæresår (vulnus incisum)

-         slitesår (vulnus laceratum)

-         hoggsår ( vulnus caesum)

-         stikksår (vulnus ictum, spissum)

-         skuddsår (vulnus scopetarium)

-         bittsår (vulnus morsum)

Oppgave 3. (10 %)

Gjør rede for hvordan frykt og angst kan komme til uttrykk hos en pasient som skal inn til en operasjon.

Sensorveiledning: Moesmand, AM, Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 222 – 226.

Det forventes at studenten gjør rede for følgende momenter:

            Det operative inngrepet kan oppleves som en trussel av mange pasienter, og flere

            studier viser at frykt og angst går igjen som problem for operasjonspasientene. Frykt

            og angst beskriver følelser som oppstår når pasienten kommer i situasjoner han/hun     ikke har kontroll over.

Frykt er mer konkret enn angsten og for operasjonspasienten kan det bl.a. relateres til:

-         smerte

-         kvalme

-         frykt for ikke å våkne etter operasjonen.

Angsten utløses primært av det ukjente i situasjonen, og angst hos operasjonspasienten kan komme til uttrykk på følgende måte:

-         skjelving – føler seg ”shaky”

-         rastløshet – kan ikke være i ro, er irritabel

-         hurtig, stotrende tale

-         anspenthet

-         konsentrasjonsvansker

-         hjertebank, hurtig puls, kortpustethet

-         svimmel, litt euforisk

-         svette, klamme hender

-         varm og kald om hverandre

-         tørr i munnen, har vanskelig for å svelge

Oppgave 4. (10 %)

Beskriv årsaker til betennelse i egglederne (salpingitt)

Sensorveiledning: Farmen, ME, Hol, Skumsnes, M. (2001).Gynekologisk sykepleie. I: Almås, H (red). Klinisk sykepleie 2. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 1052 – 1053

Det forventes at studenten beskriver følgende årsaker til betennelse i egglederne (salpingitt):

-         patogene mikrober (Clamydia trachomatis, Neisseria gonorrhoea, Hemophilus

      influenzae), ofte en blandingsinfeksjon

-         etter at barrieren i livmoren er brutt, f.eks etter endometriebiopsi, abrasio,

abortinngrep, innsetting av spiral (økt risiko de første 3 måneder), hysterosalpingografi

-         hyppig partnerskifte

-         tidligere salpingitter

Oppgave 5. (10%)

Beskriv symptomer og tegn ved gallestein.

Sensorveiledning. Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 294

Det forventes at studenten beskriver følgende symptomer og tegn ved gallestein:

-         steiner i galleblæren kan være symptomløse

-         steiner i gallblæregangen og gallegangen gir følgende symptomer;

o       akutte smerter under høyre ribbensbue, ofte med utstråling til høyre skulder

o       smertene er vedvarende og ikke kolikkpregede

o       kan vare i timer og ledsages av kvalme og brekninger

o       smertene opptrer ofte om natten eller etter måltid

o       ved stein i gallegang og/eller total avstenging kan det oppstå ikterus

Oppgave 6. (10 %)

Beskriv årsaker, symptomer og tegn til bronkiolitt hos små barn.

Sensorveiledning. Grønseth, R, Markestad, T. (2005). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget, s. 231-232.

Det forventes at studenten beskriver følgende årsaker, symptomer og tegn på bronkiolitt:

-         årsak er virus, oftest RS-virus

-         symptomer og tegn:

o       dyspné

o       forlenget ekspirasjonsfase

o       hvesende lyd ved ekspirasjon

o       varierende grad av takypné, inspiratoriske inndragninger og hoste

o       oftest afebril, men kan ha moderat feber

Oppgave 7. (10 %)

Beskriv fem bivirkninger av cellegift (cytostatika).

Sensorveiledning. Jacobsen, D, Vennerød, AM (red.) (2000). Farmakoterapi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, s. 421-424

Magnusson, Ekman, Berthold, Möller, Wallgren. Fatigue in Cancer Patients. A review of the literature. Vård i Norden. (1998). 18 (3), s. 37-40

Det forventes at studenten beskriver fem av følgende bivirkninger av cellegift (cytostatika):

-         kvalme, brekninger

-         benmargsdepresjon

-         slimhinneskade i mage-tarm kanalen, stomatitt

-         håravfall

-         sterilitet og menstruasjonsforstyrrelser

-         fosterskade

-         nyreskade

-         cystitt

-         skade av perifere nerver

-         skade av indre organer

-         lokal irritasjon og vevsnekrose

-         karcinogen og mutagen effekt

-         hormonelle bivirkninger

-         allergier

-         fatigue

Oppgave 8. (10 %)

Beskriv sykdommer og tilstander som kan gi lungekomplikasjoner etter operasjon når pasienten har fått generell anestesi.

Sensorveiledning. Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap 19: preoperative undersøkelser og behandling; s.573

Det forventes at studenten beskriver følgende sykdommer som kan gi lungekomplikasjoner:

-         Kronisk obstruktiv lungesykdom som asthma bronchiale, kronisk bronkitt og emfysem fordi sekretproduksjon i luftveiene øker, hosterefleksen blir hemmet/opphevet og cilieaktiviten i flimmerepitelet blir lammet

-         Akutt luftveisinfeksjon som bronkitt, pneumoni, og forkjølelse med hoste og  

      ekspektorat fordi pasienten får sterkt nedsatt sekrettransport, med fare for spredning og         forverring av infeksjonen.

Det forventes at studenten beskriver følgende tilstander som kan gi lungekomplikasjoner:

   -    Uttalt fedme pga innskrenkede respirasjonsbevegelser.

   -    Operasjoner i thorax (hjerte, lunge og øsofaguskirurgi) pga traumatisering av lungene

         under inngrepet og fordi sårsmerter nedsetter evnen til å hoste og puste dypt etter        operasjon.

Oppgave 9 (10 %)

a)      Nevn årsaker til anemi (5 %)

b)      Nevn symptomer og tegn ved aplastisk anemi og benmargsdepresjon (5 %)

Sensorveiledning. Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 10, s. 343 og s. 350

a) Det forventes at studenten nevner følgende årsaker til anemi:

-         nedsatt produksjon av røde blodceller (ved jernmangel, folsyremangel eller vitamin B12 mangel)

-         blødning (ved stort blodtap, eller langvarig, mindre blodtap)

-         økt nedbrytning av røde blodceller (f.eks ved hemolytisk anemi)

b) Det forventes at studenten nevner følgende symptomer og tegn ved aplastisk anemi og    

    benmargsdepresjon:

-         pasienten er slapp og blek

-         infeksjoner pga leukopeni

-         sår eller abscesser, særlig i munnslimhinnen og tonsillene

-         septikemi

-         blødningstendens i form av petekkier eller større blødninger (ved trombocytopeni)

Oppgave 10 (10 %)

Beskriv forskjellen på godartet (benign) og ondartet (malign) tumor.

Sensorveiledning. Jacobsen, D, Kjeldsen, SE, Ingvaldsen, B, Lund, K, Solheim, K. (2001). Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kreft, s. 21-31, spesielt s. 23.

Det forventes at studenten beskriver følgende kjennetegn på godartet svulst:

-         kan vanligvis helbredes

-         ofte innkapslet

-         metastaserer ikke

-         cellene likner normale celler (er veldifferensierte)

-         vokser langsomt

-         er begrenset

-         sjelden residiv ved operativ fjernelse

Det forventes at studenten beskriver følgende kjennetegn på ondartet svulst:

-         vokser vanligvis raskt

-         kan infiltrere og ødelegge annet vev

-         cellene er gjerne lite differensierte

-         metastaser er vanlig

-         residiv etter operasjon forekommer ofte

Oppgave 11. (10 %)

Beskriv fem bivirkninger ved bruk av narkotiske (opioide) smertestillende medikamenter.

Sensorveiledning. McCaffery, M. og Beebe, A. (1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam GyldendalAS. Kap. 4, s. 121-124.

Jacobsen, D, Vennerød, AM (red.) (2000). Farmakoterapi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, Kap. 17, s. 309 – 312.

Det forventes at studenten beskriver fem av følgende bivirkninger:

-         respirasjonsdepresjon

-         sedasjon - døsighet

-         konfusjon og hallusinasjoner

-         svimmelhet og ustøhet

-         depresjon

-         kvalme og brekninger

-         magesmerter

-         obstipasjon

-         urinretensjon

-         urgency-inkontinens

-         perifer vasodilatasjon

-         cerebral vasodilatasjon

-         frigjøring av histamin

-         toleranseutvikling

-         eufori og fare for psykisk avhengighet

Oppgave 12. (10 %)

I artikkelen: Høye,S.(1995). ”Uten mat og drikke…” Pasientopplevelser ved forbigående tap av matinntaket i sykehus. Vård i Norden, Vol. 15 (4), s. 10-14, fremkommer mange pasientopplevelser når pasienten får total parenteral ernæring (TPN).

Beskriv pasientopplevelser relatert til perioden uten mat og drikke slik det fremkommer i denne artikkelen.

Sensorveiledning. Høye,S.(1995). ”Uten mat og drikke…” Pasientopplevelser ved forbigående tap av matinntaket i sykehus. Vård i Norden, Vol. 15 (4), s. 10-14.

Det forventes at studenten beskriver følgende pasientopplevelser relatert til perioden uten mat og drikke som fremkommer i artikkelen:

  Sult og tørste

-         sultne og/eller tørste

-         ønske og fantasier om noe konkret å spise eller drikke

-         savn etter bestemt mat/drikke

-         tørrhet i munnen, tørre/sprukne lepper

-         vond smak i munnen

-         reaksjon på at andre spiste på samme rom

Utstyr og fysiske behov

-         følelsen av begrenset mobilitet

-         følelsen av avhengighet til utstyret (slanger, poser, flasker)

-         følelsen av ufrihet

-         bekymring for utstyret, for eksempel redsel for å rive løs slanger

-         smerter pga perifere venepunksjoner

-         ubehag av bandasjer på sentralt venekateter

-         bekymring for infusjonshastigheten

-         kuldefølelse hvis infusjonen gikk for raskt inn

-         forstyrret søvnmønster

Samhandling pasient og sykepleier – kunnskap og informasjon

-         mangel på informasjon, for eksempel om hvor lenge de skulle ha næringstilførsel og når de kunne forvente å gjenoppta spisingen, informasjon om utstyret