StudData-variabel nr. 1 2007
Går lønnsarbeid ut over tidsbruk til studier?
I pressen har det den siste tiden fremkommet påstander om at studentene er late, de studerer for lite og blir forsinket i studiene. Tall fra StudData viser at høgskolestudentene bruker under 30 timer per uke til studier, men viser også at sammenhengen mellom tidsbruk til studier og til betalt arbeid ikke er så sterk som man kanskje tror.
Resultater fra StudData viser at høgskolestudentene i gjennomsnitt bruker 29 timer i uka på organiserte og selvstendige studieaktiviteter: 18,6 timer på undervisning og andre organiserte studieaktiviteter og 10,4 timer på lesing, oppgaveskriving og andre selvstendige studieaktiviteter. Hvis en bare ser på tidsbruk til studier kan det med andre ord se ut som studentene har innført 6-timersdagen.
Det har vært argumentert at dette bildet endrer seg betydelig hvis en også tar med tiden studentene bruker til betalt arbeid. StudData viser at høgskolestudentene i gjennomsnitt jobber 6,1 timer i uken. Dersom man legger til antall timer som gjennomsnittlig er brukt på betalt arbeid kommer man opp i 34,8 timer i uka. Med andre ord noe i underkant av en vanlig arbeidsuke.
Tabell 1: Høgskolestudentenes tidsbruk til organiserte studieaktiviteter, selvstendige studieaktiviteter og betalt arbeid per uke. Gjennomsnittlig og median [1] .
|
Gjennomsnitt |
Median |
(N) |
|
|
Undervisning og andre organiserte aktiviteter |
18,6 timer |
20 timer |
(3996) |
|
Selvstendige studieaktiviteter (lesing, oppgaveskriving, osv) |
10,4 timer |
10 timer |
(4004) |
|
Betalt arbeid |
6,1 timer |
4 timer |
(3595) |
|
Total |
34,8 timer |
35 timer |
(3480) |
Når en tolker disse gjennomsnittstallene bør en være klar over at det er noen få studenter som bruker svært lite tid til undervisning og andre organiserte studieaktiviteter og dermed bidrar til å dra ned denne gjennomsnittsverdien. Derfor er medianverdien for undervisning høyere enn gjennomsnittsverdien. Tilsvarende er det noen få som bruker svært mye tid på selvstendige studieaktiviteter og betalt arbeid og dermed bidrar til at disse gjennomsnittsverdiene er høyere enn medianverdiene.
Svak sammenheng
Det neste spørsmålet man da kan stille seg er om de som jobber ved siden av studiene studerer mindre enn andre studenter? Har betalt arbeid en negativ effekt på tid brukt på studiene?
|
Figur 1: Sammenheng mellom betalt arbeid og tid brukt på studieaktiviteter. |
 |
|
Figur 1 viser at bruk av tid på betalt arbeid har en negativ effekt på tid brukt på både selvstendige studieaktiviteter og tid brukt på organiserte studieaktiviteter. Men sammenhengen er ikke særlig sterk. Høyskolestudenter som arbeider 15-19 timer per uke bruker kun én time mindre på undervisning og andre organiserte studieaktiviteter enn studenter som bruker 0-4 timer per uke på betalt arbeid. Å bruke 15-19 timer på betalt arbeid per uke påvirker heller ikke den selvstendige studieinnsatsen i særlig grad. Når vi i tillegg vet at det kun er åtte prosent av studentene som bruker 20 timer eller mer på betalt arbeid per uke, er det rimelig å konkludere at studentenes lave studieinnsats bare i svært begrenset grad skyldes betalt arbeid. |
Også tidligere undersøkelser har vist at deltidsarbeid har lite å si for studieintensiteten, mens man har funnet at det kan påvirke studieprogresjonen, altså at man blir forsinket i studieløpet (Wiers-Jenssen og Aamodt (2002) og Aamodt, Hovdhaugen og Opheim (2006)).
Kreves det for lite?
Det er nærliggende å tro at studentenes lave studieinnsats har å gjøre med at de tilpasser studieinnsatsen til de krav som stilles til dem i studiet. Rapporter fra enkelte utenlandske læresteder kan tyde på at den relativt lave studieinnsatsen blant norske studenter har sammenheng med dette. Evalueringen av kvalitetsreformen tyder imidlertid ikke på at økt fokus på oppfølging av studentene har ført til økt studieinnsats (Aamodt, Hovdhaugen og Opheim (2006)).
Et argument som har vært fremholdt er at studentene gjennom deltidsarbeid skaffer seg verdifull erfaring og verdifulle kontakter i arbeidslivet. Det er derfor mulig at det er fornuftig av studentene å arbeide ved siden av studiene selv om det eventuelt fører til forsinkelser.
Fører arbeid ved siden av studiene til dårlige studenter eller til mer vellykkete arbeidstagere? Kreves det for lite av studentene? Si din mening under!
[1] Medianverdi er et mål for sentraltendens og tilsvarer verdien til den enheten som deler en ordnet fordeling i to like store deler.
[Kontakt: Jens-Christian Smeby ]
Les mer:
Leserkommentarer til artikkelen
Er flest mulig antall timer studert nødvendigvis lik økt studieprogresjon?
Spørres det om sammenhengene mellom antall timer brukt på studier og studieprogresjon? Er det nødvendigvis sånn at det er om å gjøre at studentene skal bruke flere timer på studiene i uka? Hva en gjør i de timene en bruker på studiene har kanskje mer å si enn antall timer brukt? Kanskje det hadde vært interessant å diskutere studieteknikk som varibel?