Religiøst liv i et flerkulturelt og felleskulturelt læringsmiljø
Av studentprest Marit Skjeggestad, Høgskolen i Oslo
Utdanningsinstitusjonene i Norge begynner å uttrykke større bevissthet om det flerkulturelle studiemiljøet, og Høgskolen i Oslo ønsker å ha ’et flerkulturelt studiemiljø’ som satsingsområde i neste styringsperiode.
Religiøst liv i planer og i praksis
De erfaringer som studentprester ved utdanningsinstitusjonene sitter med, er at religiøst liv som en naturlig del av studiemiljøet krever at både langsiktige og overordnede strategiplaner og de enkelte enhetenes praksis reflekterer en bevisst tenkning rundt disse spørsmål. Innenfor det vi kaller ’religiøst liv’ medregnes også allmenne eksistensielle og filosofiske spørsmål og temaer i tilknytning til samfunnsmessige verdispørsmål og meningsdannelse.
Hvis studenter skal oppnå likeverdighet i læringsutbytte og gjennomføringsnivå, så må man legge til rette for ulike behov. Dette blir ofte understreket som et prinsipp, og gjelder også for et felleskulturelt læringsmiljø. Poenget er ikke bare at de som stiller med visse handicap skal få hjelp til å kompensere dette for å oppnå like muligheter, men også at man faktisk ønsker det flerkulturelle velkommen som noe positivt for studiemiljøet, både ved enhetene og for helheten!
For at mangfold, både i kulturelt og religiøst henseende, skal være en positiv verdi ved et lærested, er det viktig at studentenes livssynsbaserte ønsker og behov blir behandlet med respekt. Dette skjer ved at strategier og planer finnes og tilbud tilrettelegges. Alle studenter kan tjene på å få en religiøs/livssynsmessig/filosofisk dimensjon sterkere inn i et felleskulturelt miljø, både i form av samtale og debatt og i form av praksis.
Synliggjøring og åpenhet
Ved at religiøsitet og livssyn får være synlig og åpent tilstede i studiemiljøet, i stedet for å bli skjult i krokene for spesielt interesserte, forbudt eller fortiet, så kan felleskulturen bli bedre kjent med seg selv som et rikt mangfold! For svært mange studenter er det også personlig viktig, for ikke å si nødvendig, å kunne praktisere ”religiøst liv”. I særlig grad er åpenhet, synlighet og tilretteleggelse av det religiøse liv viktig med tanke på å støtte etniske og religiøse minoriteter i å trives i studieløpet. Det er både viktig for å kunne gjennomføre studiet og å komme i relevant jobb etterpå.
Det er altså en styrke for et læringsmiljø generelt og spesielt for felleskulturen ved studiestedene at også studenters religiøse, eksistensielle, livssynsmessige behov blir tatt på alvor.
Tilrettelegging for religiøs praksis
I dag legger flere norske høyere utdanningsinstitusjoner til rette for studentenes religiøse liv på flere måter. Samarbeidet med Den norske kirke har gitt anledning til at fast studentprest har kontor på studiestedet hvor studentene er velkommen til samtale om ting de er opptatt av. Det er også avsatt åpne rom til bønn og stillhet.
Stille rom
I 1997 innredet Høgskolen i Oslo et åpent rom for alle, for stillhet, bønn og meditasjon. Dette er et flerreligiøst og/eller et ikke-religiøst rom som kan brukes av den enkelte eller grupper og på egne premisser. Man kan tenne lys eller sitte / ligge stille. Man finner religiøs litteratur i rommets lille bibliotek, eller man kan skrive i en felles, åpen ”dagbok” som er lagt ut. Rommet er utstyrt med et alterskap med et kors i front mot øst som kan lukkes og åpnes. I tillegg er det et Qibla-merke som viser retning mot Mekka. Studentpresten har til tider hatt samlinger i rommet, kalt ”Pusterommet”. Men slike tilrettelegginger tilpasses etterspørselen blant studentene.
Kristent kapell og muslimsk bønnerom
I samarbeid med studentprestene i Oslo, har Universitetet i Oslo på en tydelig måte lagt til rette for religiøst liv for studentene, bl.a. ved å ha rom for bønn og stillhet. Frederikke kapell har vært en del av det sentrale universitetsområdet siden 1960-tallet. Det ble i 1992 ombygget og vigslet til bruk for Den norske Kirke (DnK) av Oslo-biskop Andreas Aarflot. På vegne av UiO/DnK administreres kapellet av Den norske kirkes studentprester.
Kapellet er et åpent, stille rom hele studiedagen, for bønn, ettertanke, meditasjon, lystenning. Så langt det er mulig ønsker Studentprestene at rommet skal ha en bred økumenisk bruk. Rommet har en vakker, helhetlig og kunstnerisk utforming som gjør det til et godt rom å være i. Kunstneren Gunnar Torvund og professor Terje Hope ved Kunsthøgskolen i Oslo har utformet rommet i samarbeid med Kirkelig kulturverksted. Disse har også stått for utformingen av Mosallaen (det muslimske bønnerommet), som ligger vegg i vegg med kapellet og som ble åpnet høsten 2006. Begge rom har vært utformet i et tett samarbeid mellom teknisk avdeling ved UiO, studenter, og kunstnere. Studentprestene har vært aktive deltakere i begge prosessene.
Samtale med studentpresten
Både religiøse (muslimske, kristne, buddhistiske og andre) og ikke-religiøse studenter kommer til samtale med studentpresten. De tema som tas opp speiler et mangfold av livsrelaterte spørsmål omkring sosiale og familiære relasjoner, seksuell legning og identitet, etikk, studieforhold, sorg, ensomhet, mindreverdsfølelse og andre emosjonelle og praktiske belastninger.
Dialog mellom tros- og livssynsretninger
Det er mange muligheter for å bli kjent med det flerkulturelle og å utvikle felleskulturen i dialogarbeidet som skjer mellom tros- og livssynsforeningene ved læresteder. Det er selvsagt også flere utfordringer, blant annet ved å være med å sikre åpenhet også på dette området når folk har definerte posisjoner å møte hverandre med. Dialog handler ikke om å komme til enighet, men om å høre og bli hørt, forstå og bli forstått. Dette er nødvendig for at et flerkulturelt studiested skal vite og forstå hva det flerkulturelle består i, hva felleskulturen egentlig er dannet av. Lærestedet kan ivareta det felleskulturelle og skape bevissthet om det felleskulturelle ved å satse på dialogarbeid og ved å legge praktisk til rette for møtesteder for religiøs dialog og samtale om livssyn.
Erfaring fra andre læresteder forteller at rekruttering til ekstremistiske (religiøse og politiske) miljøer skjer særlig i den aldersgruppen studentene hovedsakelig er i. Ved å legge til rette for gode og åpne steder å møtes, hvor studenter kan komme med sitt og bli kjent med hverandre, kan vi med troverdighet henvise til samtalen og dialogen som et sted å lufte ut frustrasjon og vansker i de møtene som finner sted. Dialogsamtalene er derfor et sted der ulike tradisjoner og et vell av kunnskap, forventninger, vitenskap brynes, og det som er felles i mangfoldskulturen blir like klart og tydelig som det som skiller.
Respekt som verdi
Ordet respekt kommer av det latinske re+spectare som betyr å se om igjen. Det betyr å se en gang til. Å undersøke om du har oppfattet det som er deg formidlet på riktig og adekvat måte. Sjelden er vi selv klar over at den andre ikke egentlig blir respektert av oss. Som felleskultur og flerkultur er det viktig at utdanningsinstitusjonene, i det store og i det små, kan være med på godt holdningsskapende og opplysende arbeid, både blant majoritets- og minoritetskulturer.
Det finnes et utall av måter å nå fram på, og flere alternative strategier kan være hensiktsmessige og gjennomførbare. Det dreier seg om å gi rom for de trygge, åpne møtene, der en kan se og høre hverandre, ansikt til ansikt. I studentenes liv møtes tro, livssyn og vitenskap, og møtet skjer i det kulturelle og livssynsmessige mangfold som finnes på hvert lærested. Ordet respekt og studentenes visjon om å erverve innsikt og kunnskap henger tett sammen. Dette er verdier studentprestene ønsker skal prege studiestedene, som viktige og dannende møtesteder for flere kulturer, flere religioner og flere livssyn.