Prosjektdesign
Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra tre institusjoner: Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Volda og Rogalandsforskning i Stavanger. Prosjektets hovedforankring er ved SPS-HiO
Prosjektleder: Seniorforsker Bente Abrahamsen
Prosjektmedarbeidere: Professor Arne Mastekaasa , professor Kåre Heggen og seniorforsker Bente Abrahamsen
Prosjektperiode: 1/5-2005-31/7-2009
Prosjektnummer: 29795
Forskningsprogram: Velferdsprogrammet - samfunn, familie, oppvekst
Finansiering: Sum: 5.000.000 fra "Avdeling for velferd og samfunnsutvikling, Divisjon for store satsinger", Norges forskningsråd.
Delprosjekt 1: Motivasjon
(Prosjektansvarlig: Arne Mastekaasa )
Mål for delprosjektet:
- Gi en beskrivelse av ansattes motivasjon innen de forskjellige profesjonene, og av hvordan motivasjonen utvikler seg gjennom de første fem årene i yrkeslivet;
- Belyse i hvilken grad variasjoner i motivasjon kan forstås ut fra så vel trekk ved den ansattes aktuelle arbeidssituasjon (autonomi, jobbkrav, relasjoner til kolleger, etc.) så vel som hans/hennes bakgrunn (f eks motivasjon ved starten av og ved avslutningen av studiene)
- Belyse mulige konsekvenser av motivasjon for avgang fra profesjon og virksomhet og for sykefravær.
Det foreligger lite systematisk kunnskap om de ansattes motivasjon i forskjellige deler av helse- og sosialsektoren. Relativt høy avgang og mye deltid blir ofte tolket som uttrykk for utilfredsstillende arbeidsforhold, men kan også skyldes andre forhold (Abrahamsen 2002). Undersøkelser i enkeltyrker eller på enkeltarbeidsplasser er ofte vanskelige å tolke siden gode referansepunkter mangler. Et annet problem er at nesten alle norske undersøkelser bare gir et øyeblikksbilde og ikke følger ansatte over tid.
StudData gir gode muligheter for å analysere dynamikken i ansattes motivasjon siden man her vil ha data om individene både under utdanningen og to og fem år etter at de er gått ut i arbeidslivet. Muligheten for å sammenlikne forskjellige yrkesgrupper på samme utdanningsnivå er også viktig – både forskjellige grupper innen helse- og sosialsektoren og grupper utenfor denne som f eks ingeniører, lærere og bibliotekarer.
Delprosjekt 2: Kvalifisering
(Prosjektansvarlig: Kåre Heggen )
Prosjektets sentrale problemstilling knytter seg til studentens håndtering av motsetninger og endringer i forhold til profesjonens kunnskapsgrunnlag og kompetanse. Hvordan endres forståelsen av kunnskap og kompetanse innen velferdsstatens yrker i prosessen fra uerfaren student til erfaren yrkesutøver?
I tillegg til longitudinelle data basert på StudData, vil det i dette delprosjektet også bli benyttet kvalitative data fra lærere i profesjonsutdanningene og fra representanter i praksisfeltet. Dette vil bidra til å styrke innsikten i forholdet mellom kunnskapsformer og kvalifiseringsarenaer. For å få innsikt i yrkesmessige særtrekk vil det bli gjennomført komparasjoner mellom sosialarbeidere, førskolelærere, allmennlærere og sykepleiere.
Parallelt med formaliseringen og institusjonaliseringen av profesjonsutdanningene, har det blitt økt fokus på det profesjonelle kunnskapsgrunnlaget. Utvikling av ulike former for ”evidensbasert kunnskap” har bredt seg fra medisinen til andre av velferdsstatens yrker. Det er advart mot at en slik vektlegging av en instrumentell logikk har uheldige konsekvenser ikke minst innen yrker som baserer ser på et sosialfaglig kunnskapsgrunnlag (Eriksen 2001, Ekeland 2002).
Evnen til å gjøre en god jobb og å takle de ulike forventninger som stilles i yrkessituasjonen avhenger ikke bare av faglig kunnskap, men også av sosial kompetanse, samarbeidsevne, evne til å lære, personlig engasjement, pålitelighet, kreativitet og initiativ (Little 2001). Denne type relasjonell kompetanse betraktes gjerne som et grunnleggende for velferdsstatens yrker, og antas å forutsette et visst minimum av autonomi i yrkesutøvelsen (Eriksen 2001). I hvilken grad den profesjonelle dømmekraften og kompetanseutviklingen undergraves av nye styringsformer og økt vektlegging av effektivitet og dokumenterte resultater er imidlertid empiriske spørsmål det er viktig å studere nærmere.
Delprosjekt 3: Yrkeskarrierer
(Prosjektansvarlig Bente Abrahamsen )
Formålet med dette delprosjektet er å studere samspillet mellom preferanser, arbeidsbetingelser og yrkeskarriere.
Det sentrale spørsmålet er :Hvorfor varierer yrkeskarrierene så mye innen kategorien velferdsstatens yrker – dette på tross av at de fleste er kvinnedominerte?
- Hvorfor er yrkesavgang og deltidsarbeid utbredt i noen yrker, men ikke i andre?
- Har de som forlater yrket andre motiver og forventninger til yrket enn de som blir?
- Har de som jobber heltid gjennom hele yrkesløpet andre preferanser og holdninger til yrket enn de som jobbert deltid?
- Ettersom velferdsstatens yrker tallmessig domineres av kvinner vil studien i stor grad belyse forskjeller mellom kvinner, snarere enn forskjeller mellom kvinner og menn.
Det antas å være en sammenheng mellom unge kvinners motivasjon og preferanser og kvinnenes tilknytning til yrke og arbeidsliv senere (Hakim 1997, 2002). I studien kartlegges holdninger og preferanser i forhold til yrke, familie og fritid. Kvinnenes vektlegging av yrke og karriere på den ene side og familie og fritid vil ifølge Hakim (op.cit) forklare forskjeller i arbeidsmarkedsadferd mellom kvinner. I hvilken grad har så kvinnene som søker seg til velferdsstatens yrker forskjellige holdninger og preferanser? Hvilken betydning har deres motivasjon og preferanser for videre yrkesforløp? Et annet sentralt tema er knyttet til henholdsvis profesjonsutdanningens og yrkeslivets rolle for studentenes motivasjon og innsats i yrket. I hvilken grad utvikles holdninger og preferanser i utdanningsperioden og i arbeidslivet?
I tillegg til den norske longitudinelle databasen (StudData) vil dette delprosjektet også omfatte en internasjonal komparativ studie av sykepleieres arbeidstid hvor flere europeiske land inngår. Utgangspunktet for analysen er at Norge utmerker seg med særdeles mye deltidsarbeid sammenlignet med andre europeiske land (Hasselhorn og Muller 2003, OECD 1998). Resultatene vil gi økt kunnskap om forhold som påvirker kvinners yrkesinnsats, blant annet kan betydningen av profesjonalisering og organisering av helsesektoren belyses. Videre vil en komparativ analyse, hvor flere land inngår, også gi innblikk i betydning av nasjonale forhold (arbeidsmarkedsforhold, holdninger til kvinners lønnsarbeid, velferdsordninger, skatteordninger etc.). I komparative studier av arbeidstid kan det skilles mellom tre ulike forklaringsfaktorer: etterspørsel etter deltidsarbeidende sykepleiere, kostnader og fordeler ved deltidsarbeid for den enkelte utøver, samt den politiske og ideologiske konteksten (Rosenfeld og Birkelund 1995). I denne studien tas samtlige faktorer i betraktning.