De dyktige minoritetsstudentene
Av Ida Marie Andersen
I en undersøkelse av forskjeller i karakternivå og fullføring mellom studenter med minoritetsbakgrunn [1] og majoritetsstudenter ved Høgskolen i Oslo (HiO), fant vi et lavere gjennomsnitt for minoritetsstudenter. Menn hadde også et lavere snitt enn kvinner i begge grupper, og menn med minoritetsbakgrunn kom dårligst ut. Dette gjaldt bachelorstudier over en treårsperiode. På masternivå var tallene for samme periode for små til å gi noen mening.
Spredning blant menn og minoriteter
Det var imidlertid en sterkere polarisering blant minoriteter og menn enn blant majoriteten, som ved HiO består av 69 % kvinner. Kvinnemajoriteten hadde en mer kompakt samling på midten, mens det blant menn og minoriteter var flere med dårlige karakterer eller stryk og lav gjennomføringsgrad – som grupper betraktet.
En mindre andel minoritetsstudenter og (majoritets)menn befant seg altså på den øverste enden av skalaen, blant de dyktigste. Det er disse vi ikke må glemme, selv om det var flere som trakk gjennomsnittet ned i de grove gruppene vi hadde konstruert.
Minoritetsstudenter og menn tar oftere lang utdanning
Silje Fekjær (2006) har undersøkt fullføring av høyere utdanning blant minoritetsungdom oppvokst i Norge. Hun fant at det var forskjell på kort (bachelor) og lang (master/hovedfag) utdanning. For kort høyere utdanning lå kvinnene høyest i begge grupper, men med litt høyere andel for majoritetskvinner. For lang utdanning var det svært jevnt for majoritets- og minoritetsstudenter, med et lite forsprang for majoritetsgutter. Men antall studenter er høyere på bachelornivå, slik at gjennomsnittet som tar utdanning kan bli lavere hvis en forenkler bildet til høyere utdanning generelt.
Høgskolen i Oslo har den høyeste andelen minoritetsstudenter av alle utdanningsinstitusjonene, men det største antallet finnes ved Universitetet i Oslo. I 2005 var det i følge utdanningsstatistikk fra SSB godt over 3000 studenter med ikke-vestlig bakgrunn der. Ved Universitetet i Oslo var det 11 % med minoritetsbakgrunn [2] i alt siste studieår, men de fordeler seg ujevnt på fakultetene. Størst andel av minoritetsstudentene finner en ved lange og krevende utdanninger som odontologi (vel 20 %), medisin (ca 13 %) og matematisk-naturvitenskapelige studier (ca 12 %). Landsgjennomsnittet for alle læresteder var 6 % med ikke-vestlig bakgrunn i 2005, men 8 % ved universitet og vitenskapelige høgskoler, i følge SSB.
Størst forskjell mellom minoritetsgrupper
Fekjær fant også en tydelig forskjell i studietilbøyelighet blant ulike etniske grupper, uten at dette kan forklares med botid eller noen annen opplagt grunn. Noen grupper lå over den norskættede majoriteten, mens flere grupper lå under. Igjen kan gjennomsnittet lett bli lavere enn for majoriteten hvis en skjærer alle etniske minoriteter over én kam. Fekjær mener at det er større forskjeller på tvers av minoritetsgruppene enn mellom minoriteter totalt og majoriteten.
Sosiale forskjeller viktigere
En glemmer lett kriterier som vil gi andre skillelinjer enn de som er basert på etnisitet, enda vi vet at familiebakgrunn, oppvekstmiljø, livssituasjon, alder og kjønn har betydning for skoleresultater og andre studieforutsetninger. Dermed skjules også grupper med majoritetsbakgrunn som sliter og trenger støtte og oppfølging. Korrigert for slike sosio-økonomiske variabler, viser undersøkelser at mye av forskjellene ut fra etnisk bakgrunn forsvinner, og unge med minoritetsbakgrunn framstår som mer ambisiøse i sine utdanningsvalg enn deres bakgrunn skulle tilsi. Det betyr ikke at vi skal la være å gjøre undersøkelser som viser forskjeller mellom minoriteter og majoritet på gruppenivå, men vi må prøve å se et flerdimensjonalt bilde.
Minoritetsspråklige studenter
Det er ikke tvil om at en del minoritetsspråklige studenter sliter både sosialt og faglig, og trenger tilpasset støtte og veiledning. Men vi må ikke la dette dominere vår oppfatning av alle studenter med minoritetsbakgrunn. Stadig flere av dem har dessuten norsk som førstespråk, så det blir misvisende å betegne alle med utenlandsfødte foreldre som minoritetsspråklige. Det har alt for lenge vært en fordomsfull oppfatning om at ”de” har språkproblemer, og at en ikke kan ha så store forventninger til ”dem”. Det gjelder både lærere og medstudenter.
Studenter som møter slike holdninger kan lett påvirkes av dette og miste den selvtilliten som bidrar til at de kan vokse i egne og andres øyne som lærende studenter i utvikling. Alle studenter har rett til å bli sett som det individet de er. Statistikk er et nyttig verktøy for å se strukturer og endre systemer, men en må skille mellom gruppenivå og individnivå.
De dyktige minoritetsstudentene
Karakterer og fullføring på normert tid forteller heller ikke alt om studenter som kan betegnes som dyktige. Det er flere måter å være dyktig på, avhengig av eget ståsted og hvilke rammer en må forholde seg til. Å være en dyktig student kan også bety å ta ansvar både for seg selv og fellesskapet. Det kan bety å lære seg nye ferdigheter, sosialt og faglig, eller å være tilpasningsdyktig. Det kan bety å stå fram i større eller mindre forsamlinger, eller i samfunnsdebatten i media, med noe en tror på og har reflektert over. Studenter som står for noe, er trygge på sitt ståsted, og som vil noe, har et godt utgangspunkt for å bli dyktige lærende studenter.
Noen studenter med minoritetsbakgrunn gjør seg bemerket som studenttillitsvalgte, som debattanter, som arbeidsomme og pliktoppfyllende studenter. Kort og godt som ressurspersoner og dyktige studenter. Men disse er jo som norske, sier lærerne og medstudentene. De regner vi ikke med. Det er de andre som er minoritetsstudentene, de som er minoritetsspråklige og har problemer. Men da blir bildet skjevt. Hvis vi bruker minoritetsbakgrunn som kjennetegn, må vi også se dem som er aktive og mestrer studiesituasjonen godt.
Verdifulle som studentassistenter
Ved Høgskolen i Oslo har vi vært så heldige å ha studenter med minoritetsbakgrunn med i rekrutteringsarbeid ute på ulike arenaer, på skolebesøk, på utdanningsmesser, på seminarer, og i møte med innvandrerorganisasjoner hvor de har snakket medlemmenes språk og dermed skapt tillit. Som rollemodeller for foreldre og unge med minorietsbakgrunn betyr det noe at studentambassadørene har en lignende bakgrunn selv. Universitetet i Oslo har brukt minoritetsstudenter på samme måte i MiFA-prosjektet. Dessuten har de brukt dem som mentorer for nye studenter med minoritetsbakgrunn. Mange minoritetsstudenter er også aktive i egne studentforeninger, og de fleste av disse legger vekt på å rekruttere flere unge fra egne miljøer til høyere utdanning.
En ny generasjon nordmenn
Det blir stadig flere studenter med minoritetsbakgrunn som mestrer språket og kodene i det norske samfunnet, samtidig som de ser seg selv som pionérer for en ny generasjon nordmenn med trekk fra et opphav utenfor Norden. De er blitt mange nok til å støtte hverandre i dette identitetsarbeidet. For noen er det en krevende prosess, for andre er eget eller foreldrenes opphav mindre viktig.
Ofte er det kanskje et større problem for den norskættede majoriteten at ikke alle nordmenn er hvite og har norskklingende navn. Det beste ville være om alle kunne legge etnisitet og (reelle eller innbilte) kulturforskjeller til side når det ikke har noen betydning. Forskjellen mellom individer er alltid større!
Samtidig er det en menneskerett å få definere seg selv og hva en vil knytte ulike sider av sin identitet til. Også studenter med minoritetsbakgrunn har rett til å få være vanlige studenter uten noen merkelapp.
Modne og modige studenter
Studenter med minoritetsbakgrunn har ofte møtt mer motstand og flere hindere i sitt liv enn mange unge med en tradisjonell majoritetsbakgrunn. Generaliserte og problematiserte bilder i media truer deres selvbilde og gjenspeiles i andres blikk. Mange innvandrerfamilier har varig lav inntekt, og dette legger mange begrensninger på de unge. Ofte får de forpliktelser overfor foreldre og søsken som de fleste norskættede studenter er fritatt for. De må kanskje jobbe mer enn de har godt av ved siden av studiene.
Hindringene kan svekke studentenes læringssituasjon hvis de blir for store. På den andre siden kan den ekstra motstanden de har opplevd også gjøre dem mer modne og reflekterte. De har tidlig vært nødt til å ta stilling til en del spørsmål og finne sitt eget ståsted, og de har lært å ta ansvar.
Se dem og bruk deres tverrkulturelle kompetanse!
En del studenter med minoritetsbakgrunn framstår som personligheter med større selvinnsikt og mot enn mange andre som har seilt i medvind hele sitt liv. De er studenter som det både er spennende og givende å bli kjent med. Ved å ta dem fram i lyset og trekke på deres tverrkulturelle kompetanse berikes studiemiljøet, og majoritetens bilde av ”dem” kan bli mer nyansert samtidig som andre unge med minoritetsbakgrunn får noen synlige forbilder.
Kilder
-
Andersen, Ida Marie og Royne Skaarer-Kreutz. 2007. Forskjeller i karakterer og gjennomføring ved HiO. Oslo: Høgskolen i Oslo. (HiO-Notat 4/2007).
Kan bestilles fra HiOs nettbokhandel (søk på tittel). - Fekjær, Silje. 2006. Utdanning hos annengenerasjon etniske minoriteter i Norge. I: Tidsskrift for samfunnsforskning. 1/2006, 57-93.
[1] Definert som studenter med to foreldre født utenfor Norden.
[2] Definisjon som over. Fra UiO-statistikk for 2006/07.